Hopp til innhald

Khoisanspråk: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Trondtr (diskusjon | bidrag)
s La til kategorien «Khoisanspråk» (vha. HotCat)
sInkje endringssamandrag
 
(24 mellomliggjande versjonar av 13 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
{{Infoboks språkgruppe
'''Khoisanspråka''' blir snakka i det sørlege Afrika ([[Sørafrika]], [[Namibia]], [[Angola]] og [[Botswana]]). Khoisantalande folk er [[san]], [[khoi khoi]], [[damara]] og [[nama]]. I Nord[[tanzania]] er det også to khoisan-språk, [[hadza]] og [[sandawe]], språka til to [[jeger- og samlarfolk]].
|namn = Khoisan
|språkfamilie=Khoisan
|region=[[Kalahari]], sentrale [[Tanzania]]
|family=(term of convenience)
|inndeling=[[Khoespråk|Kwadi–Khoe]]
|inndeling2=[[Kx'aspråk|Kx'a]]
|inndeling3=[[Tuuspråk|Tuu]]
|inndeling4=[[Sandawe]]
|iso2=khi
|iso5=khi
|kart=Khoi-San.png
|karttekst=Utbreiinga av khoisanspråk (gult)}}


'''Khoisanspråk''' er ei gruppe språk som blir snakka i det sørlege Afrika ([[Sør-Afrika]], [[Namibia]], [[Angola]] og [[Botswana]]). Khoisan vart føreslått som ein [[språkfamilie]] av [[Joseph Greenberg]],<ref>Greenberg, Joseph H. 1955. ''Studies in African Linguistic Classification.'' New Haven: Compass Publishing Company. (Reprints, with minor corrections, a series of eight articles published in the ''Southwestern Journal of Anthropology'' from 1949 to 1954.)</ref> men lingvistar som studerer språka har forkasta ideen om at dei utgjer ein genetisk familie.<ref>Bonny Sands (1998) ''Eastern and Southern African Khoisan: Evaluating Claims of Distant Linguistic Relationships.'' Rüdiger Köppe Verlag, Cologne</ref><ref>Gerrit Dimmendaal (2008) "Language Ecology and Linguistic Diversity on the African Continent", i ''[[Language and Linguistics Compass]]'' 2(5)</ref> Grunnen til at Greenberg sitt framlegg fekk såpass gjennomslag var dels at khoisanspråka alle bruker [[klikkelyd]]ar, og dels at ingen av dei høyrer til nokre andre afrikanske språkfamiliar.
Khoisanspråka er den minste [[språkfamilie]]n i [[Afrika]], dei andre språkfamiliane er dei [[afroasiatiske språk]]a og dei [[Kongo-kordofaniske språk]]a. Tilsaman har khoisan-språka omtrent 150&nbsp;000 talarar. I dag vert dei talt i [[Kalahari-ørkenen]] i sørvestlige Afrika, og i ein liten del av [[Tanzania]]. Det einaste vidstrakte språket er [[nama]], med ein kvart million brukarar. [[Sandawe]] kjem på den andre plassen, med 40&nbsp;000, og [[ju]] har 30&nbsp;000. Mange av språka minskar i utbreiing, og er sjeldne og/eller utdøyande &ndash; nokre av språka er allereie utdøydde.


== Språk som har vorte rekna som khoisanspråk ==


==Grammatikk==
===Hadza===
Hadza ([[isolat]], 800 talarar i Tansania)
Eit karakteristisk trekk ved khoisanspråka er dei såkalla [[klikkelyd]]ane. Språket [[ju/'hoan]] har 30 klikk-konsonantar og rundt 90 ulike fonem. Språka [[!Xóõ]] og [[‡Hõã]] er like komplekse. Dei einaste andre språka som brukar slike klikkelyder, er [[bantuspråk]]a som blir snakka i nærleiken, som t.d. [[nguni-språk]]a (mellom anna [[zulu-språket|zulu]], [[xhosa-språket|xhosa]] og [[ndebele-språket|nedebele]]) og [[gciriku]].


===Sandawe===
Khoisanfolket i [[Botswana]] blir rekna for ein av dei eldste greinene av menneskeslekta.
[[Sandawe]] ([[isolat]], 40000 talarar i Tansania)


== Khoisanspråka ==
=== Ju-ǂhõã ===
Desse blir ofte referert til som ''nordkhoisanspråk''.
===Nordkhoisanspråka===
* [[!'O-!Xu]]
* [[!Xu]]
* [[Zhu-/Hoa]]
* [[//X'au-//'E ]]


* [[ǃ'O-ǃxu]]
===Sørkhoisanspråka===
* [[ǃXu]]
====!Kwi====
*[[Seroa]]
* [[Zhu-ǀhoa]]
*[[N/u]]
* [[ǁX'au-ǁ'e]]

*[[&#47;Xam]]
===Tuu ===
*[[&#47;/Xegwi]]
Desse blir ofte referert til som ''sørkhoisanspråk''.
====Hua====

* [[!Xóõ]]
==== ǃKwi ====
* [[=/Hua]]
* [[Seroa]]
* [[Nǀu]]
* [[ǀXam]]
* [[ǁXegwi]]

==== ǂHõã ====
* [[ǃXóõ]]
* [[ǂHõã]]

=== Khoe-kwadi-språk ===
Desse blir ofte referert til som ''midtkhoisanspråk''.


===Midtkhoisanspråka===
* Khoekhoe: [[nama-språket]]
* Khoekhoe: [[nama-språket]]
* Khoe
* Khoe
** [[Kxoe]]: kxoe, //ani, buga, g/anda
** [[Kxoe]]: kxoe, ǁani, buga, gǀanda
** Naro-g//ana: naro, g//ana, g/ui, #haba
** Naro-gǁana: naro, gǁana, gǀui, #haba
** [[Shua]]: cara, deti, /xaise, danisi, ts'ixa
** [[Shua]]: cara, deti, ǀxaise, danisi, ts'ixa
** [[Tshwa]]: kua, cua, tsua
** [[Tshwa]]: kua, cua, tsua


Til saman har språka som blir referert til som khoisanspråk omtrent 150&nbsp;000 talarar. I dag vert dei talt i [[Kalahari-ørkenen]] i sørvestlege Afrika, og i ein liten del av [[Tanzania]]. Det einaste vidstrakte språket er [[nama]], med ein kvart million brukarar. [[Sandawe]] kjem på andre plass, med 40&nbsp;000, og [[ju]] har 30&nbsp;000. Mange av språka minskar i utbreiing, og er sjeldne og/eller utdøyande &ndash; nokre av språka er allereie utdøydde.

== Klikkelydane i khoisanspråka ==
Det einaste karakteristisk trekket som er felles for khoisanspråka er dei såkalla [[klikkelyd]]ane. Språket [[juǀ'hoan]] har 30 klikk-konsonantar og rundt 90 ulike fonem. Språka [[ǃXóõ]] og [[ǂHõã]] er like komplekse. Dei einaste andre språka som brukar slike klikkelyder, er [[bantuspråk]]a som blir snakka i nærleiken, som t.d. [[nguni-språk]]a (mellom anna [[zulu-språket|zulu]], [[xhosa-språket|xhosa]] og [[ndebele-språket|nedebele]]) og [[gciriku]].

Khoisanfolka i [[Botswana]] blir rekna for ein av dei eldste greinene av menneskeslekta.

==Kjelder==
{{referansar}}
<div class="references-small">
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:Khoisan languages|Khoisan languages]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 18. oktober 2017.''
</div>
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Schapera, I.: ''The Khoisan Peoples of South Africa - Bushmen and Hottentots.'' London : Routledge & Kegan Paul, [[1960]].
* Schapera, I.: ''The Khoisan Peoples of South Africa - Bushmen and Hottentots.'' London : Routledge & Kegan Paul, [[1960]].


== Sjå også ==
== Bakgrunnsstoff ==
* [[Khoisan]]
{{commonskat|Khoisan languages}}
* [[San]]

==Bakgrunnsstoff==
* http://www.uiowa.edu/~linguist/faculty/beckman/lotw01/languages/khoisan.html
* http://www.wissenschaft-online.de/abo/ticker/619209
* [http://www.ethnologue.com/show_family.osp?subid=90321 Ethnologue.com (oversyn over khoisan-språk)]
* [http://www.ethnologue.com/show_family.osp?subid=90321 Ethnologue.com (oversyn over khoisan-språk)]
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Språkfamiliar]]
[[Kategori:Khoisanspråk| *]]
[[Kategori:Afrikanistikk]]
[[Kategori:Afrikanistikk]]
[[Kategori:Khoisanspråk]]
[[Kategori:Føreslegne språkfamiliar]]

<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->

[[sv:Khoisan]]
[[af:Khoisan]]
[[en:Khoisan languages]]
[[fr:Khoïsan]]
[[nl:Khoisan talen]]
[[ja:コイサン語]]
[[pt:Línguas Khoisan]]

Siste versjonen frå 15. mai 2019 kl. 08:55

Khoisan
Vidare inndeling:
Område: Kalahari, sentrale Tanzania
ISO 639-2/5: khi
ISO 639-5: khi


Utbreiinga av khoisanspråk (gult)

Khoisanspråk er ei gruppe språk som blir snakka i det sørlege Afrika (Sør-Afrika, Namibia, Angola og Botswana). Khoisan vart føreslått som ein språkfamilie av Joseph Greenberg,[1] men lingvistar som studerer språka har forkasta ideen om at dei utgjer ein genetisk familie.[2][3] Grunnen til at Greenberg sitt framlegg fekk såpass gjennomslag var dels at khoisanspråka alle bruker klikkelydar, og dels at ingen av dei høyrer til nokre andre afrikanske språkfamiliar.

Språk som har vorte rekna som khoisanspråk

[endre | endre wikiteksten]

Hadza (isolat, 800 talarar i Tansania)

Sandawe (isolat, 40000 talarar i Tansania)

Ju-ǂhõã

[endre | endre wikiteksten]

Desse blir ofte referert til som nordkhoisanspråk.

Desse blir ofte referert til som sørkhoisanspråk.

Khoe-kwadi-språk

[endre | endre wikiteksten]

Desse blir ofte referert til som midtkhoisanspråk.

  • Khoekhoe: nama-språket
  • Khoe
    • Kxoe: kxoe, ǁani, buga, gǀanda
    • Naro-gǁana: naro, gǁana, gǀui, #haba
    • Shua: cara, deti, ǀxaise, danisi, ts'ixa
    • Tshwa: kua, cua, tsua

Til saman har språka som blir referert til som khoisanspråk omtrent 150 000 talarar. I dag vert dei talt i Kalahari-ørkenen i sørvestlege Afrika, og i ein liten del av Tanzania. Det einaste vidstrakte språket er nama, med ein kvart million brukarar. Sandawe kjem på andre plass, med 40 000, og ju har 30 000. Mange av språka minskar i utbreiing, og er sjeldne og/eller utdøyande – nokre av språka er allereie utdøydde.

Klikkelydane i khoisanspråka

[endre | endre wikiteksten]

Det einaste karakteristisk trekket som er felles for khoisanspråka er dei såkalla klikkelydane. Språket juǀ'hoan har 30 klikk-konsonantar og rundt 90 ulike fonem. Språka ǃXóõ og ǂHõã er like komplekse. Dei einaste andre språka som brukar slike klikkelyder, er bantuspråka som blir snakka i nærleiken, som t.d. nguni-språka (mellom anna zulu, xhosa og nedebele) og gciriku.

Khoisanfolka i Botswana blir rekna for ein av dei eldste greinene av menneskeslekta.

  1. Greenberg, Joseph H. 1955. Studies in African Linguistic Classification. New Haven: Compass Publishing Company. (Reprints, with minor corrections, a series of eight articles published in the Southwestern Journal of Anthropology from 1949 to 1954.)
  2. Bonny Sands (1998) Eastern and Southern African Khoisan: Evaluating Claims of Distant Linguistic Relationships. Rüdiger Köppe Verlag, Cologne
  3. Gerrit Dimmendaal (2008) "Language Ecology and Linguistic Diversity on the African Continent", i Language and Linguistics Compass 2(5)

Litteratur

[endre | endre wikiteksten]
  • Schapera, I.: The Khoisan Peoples of South Africa - Bushmen and Hottentots. London : Routledge & Kegan Paul, 1960.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld: Khoisanspråk