Analyse: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 17. okt. 2023 kl. 19:01

En analyse er en nøyaktig undersøkelse av noe som er sammensatt av flere bestanddeler for å forklare et gitt problem, en gitt utviklinger en systematisk undersøkelse.^[1] Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd. Det motsatte prinsipp er en syntese.

De forskjellige vitenskapene som for eksempel matematikk, informatikk, grammatikk, fysikk, kjemi eller filosofi, samfunnsvitenskap har hver sine egne analysemetoder.

I grammatikk brukes ordet analyse oftest om å bestemme forskjellige ledd i en setnings oppbygning, ordklasser, funksjon og innbyrdes forhold.

Analyse er et viktig innslag i humanistisk og vitenskapelig kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppnå et nytt blikk på en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmål til sin egen opplevelse. Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.

Analyse innen samfunnsvitenskap

Samfunnsvitenskap har mange måter for å analysere objekter. For eksempel

Analyse innen filosofi

Analyse som filosofisk metode ble utviklet av René Descartes i Discours de la Méthode som kom ut i 1637.

Analyse innen matematikk

Utdypende artikkel: Matematisk analyse

Matematisk analyse er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier. Fagfeltet kan deles inn i en en rekke underområder, inkludert:

Analyse innen musikk

Auditiv analyse

Referanser

^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 15. desember 2021.

Se også

Litterær analyse

[1] «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 15. desember 2021.

[1]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-En '''analyse''' er en [[systematikk|systematisk]] undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening. Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd. Det motsatte prinsipp er en [[syntese]].
+En '''analyse''' er en nøyaktig undersøkelse av noe som er sammensatt av flere bestanddeler for å forklare et gitt problem, en gitt utviklinger en systematisk undersøkelse.<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/analyse|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2021-12-15|verk=naob.no}}</ref> Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd. Det motsatte prinsipp er en [[syntese]].
-De forskjellige [[vitenskap]]ene som for eksempel [[matematikk]], [[informatikk]], [[grammatikk]], [[fysikk]], [[kjemi]] eller [[filosofi]], [[Samfunnsvitenskap]] har hver sine egne analysemetoder.
+De forskjellige [[vitenskap]]ene som for eksempel [[matematikk]], [[informatikk]], [[grammatikk]], [[fysikk]], [[kjemi]] eller [[filosofi]], [[samfunnsvitenskap]] har hver sine egne analysemetoder.
+I grammatikk brukes ordet analyse oftest om å bestemme forskjellige ledd i en [[Setning (grammatikk)|setnings oppbygning]], [[Ordklasse|ordklasser]], funksjon og innbyrdes forhold.
-Analyse som [[metode]] ble utviklet av [[René Descartes]] i ''Discours de la Méthode'' som kom ut i [[1637]].
-Analyse er et viktig innslag i [[humanistisk]] og [[vitenskapelig]] kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppnå et nytt blikk på en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmål til sin egen opplevelse.Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning.En analyse gir ingen endelige svar.
+Analyse er et viktig innslag i [[humanistisk]] og [[vitenskapelig]] kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppnå et nytt blikk på en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmål til sin egen opplevelse. Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning. En analyse gir ingen endelige svar.
 ==Analyse innen samfunnsvitenskap==
@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 ==Analyse innen filosofi==
+Analyse som filosofisk metode ble utviklet av [[René Descartes]] i ''Discours de la Méthode'' som kom ut i 1637.
-[[Filosofisk analyse]] er et begrep brukt av [[filosofer]]
 ==Analyse innen matematikk==
+{{utdypende|Matematisk analyse}}
+Matematisk analyse er den grenen av matematikken som behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier. Fagfeltet kan deles inn i en en rekke underområder, inkludert:
-I matematikken er analysen en fellesbetegnelse for den grenen av matematikk som befatter seg med grenser av uendelige størrelser.
-Det finnes mange metoder for analyse innen matematikk, se:
-* [[Matematisk analyse]]
-* [[Kompleks analyse]]
 * [[Funksjonalanalyse]]
 * [[Harmonisk analyse]]
 * [[Ikke-standard analyse]]
+* [[Kompleks analyse]]
+* [[Konstruktivistisk analyse]]
 * [[Numerisk analyse]]
 * [[Reell analyse]]
+* [[Vektoranalyse]]
-* [[Konstruktivistisk analyse]]
 == Analyse innen musikk ==
-*[[Auditiv Analyse]]
+*[[Auditiv analyse]]
+== Referanser ==
+<references />
 ==Se også==
 *[[Litterær analyse]]
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Vitenskapsteori]]
@@ Linje 40: / Linje 44: @@
 [[Kategori:Samfunnsvitenskap]]
 [[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
+[[Kategori:Kritisk tenkning]]
-[[bs:Analiza]]
+[[Kategori:Tanke]]
+[[Kategori:Empiri]]
-[[bg:Анализ]]
-[[cs:Analýza]]
-[[da:Analyse]]
-[[de:Analyse]]
-[[en:Analysis]]
-[[eo:Analizo]]
-[[ko:분석]]
-[[id:Analisis]]
-[[ht:Analiz]]
-[[lt:Analizė]]
-[[nl:Analyse]]
-[[ja:分析]]
-[[nn:Analyse]]
-[[pt:Análise]]
-[[ro:Analiză]]
-[[sq:Analiza]]
-[[ckb:شیکاری]]
-[[sr:Анализа]]
-[[sv:Analys]]
-[[th:การวิเคราะห์]]