Hopp til innhold

Claes Gill: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Edorfbir (diskusjon | bidrag)
Patruljører
421 994 redigeringer
→Filmografi: ekspandering av maler
TholmeBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
122 758 redigeringer
m Fjerner Portal:litteratur
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks forfatter}}
{{Infoboks forfatter}}
'''Claes Gill''' (født [[13. oktober]] [[1910]] i [[Odda]],<ref name="EitMagisk">{{Kilde bok
'''Claes Gill''' (født [[13. oktober]] [[Litteraturåret 1910|1910]] i [[Odda]],<ref name="EitMagisk">{{Kilde bok
| tittel=Portrett av eit magisk liv – poeten Claes Gill (revidert utg.)
| tittel=Portrett av eit magisk liv – poeten Claes Gill (revidert utg.)
| forfatter=[[Kjartan Fløgstad]]
| forfatter=[[Kjartan Fløgstad]]
Linje 10: Linje 10:
| kommentar= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062908049 – Les i fulltekst
| kommentar= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062908049 – Les i fulltekst
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062908049
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062908049
}}</ref> død [[11. juni]] [[1973]]) var en norsk [[forfatter]], [[journalist]], [[dikter]] og [[skuespiller]]. Han ble født i Odda, men vokste hovedsakelig opp i [[Bergen]], og bodde som voksen i [[Oslo]]. Han publiserte i 1939 diktsamlingen ''Fragment av et magisk liv'', som ble fulgt i 1942 av ''Ord i jærn''. Begge samlingene er tydelig inspirert av fransk [[symbolisme]], og er tidlige eksempler på [[modernisme|modernistisk]] form.
}}</ref> død [[11. juni]] [[Litteraturåret 1973|1973]]) var en norsk [[forfatter]], [[journalist]], [[dikter]] og [[skuespiller]]. Han ble født i Odda, men vokste hovedsakelig opp i [[Bergen]], og bodde som voksen i [[Oslo]]. Han publiserte i [[Litteraturåret 1939|1939]] diktsamlingen ''Fragment av et magisk liv'', som ble fulgt i [[Litteraturåret 1942|1942]] av ''Ord i jærn''. Begge samlingene er tydelig inspirert av fransk [[symbolisme]], og er tidlige eksempler på [[modernisme|modernistisk]] form.


== Liv ==
== Liv ==
Linje 16: Linje 16:
Gill var sønn av Daniel Jordal og Clara Christensen. Foreldrene var forlovet, men faren forlot moren før fødselen, som foregikk hos hennes tante og onkel i Odda. Barnet ble deretter overlatt til bestemoren Birgitte Christensen i [[Bergen]], mens moren ble værende i Odda. Claes Gill vokste altså opp hos bestemoren i Skuteviksveien i Bergen, sammen med hennes yngste barn.
Gill var sønn av Daniel Jordal og Clara Christensen. Foreldrene var forlovet, men faren forlot moren før fødselen, som foregikk hos hennes tante og onkel i Odda. Barnet ble deretter overlatt til bestemoren Birgitte Christensen i [[Bergen]], mens moren ble værende i Odda. Claes Gill vokste altså opp hos bestemoren i Skuteviksveien i Bergen, sammen med hennes yngste barn.


I [[1914]] giftet moren seg med ingeniøren Leif Gill, som ble Claes' stefar og ga ham sitt etternavn. Han hadde da fått arbeid ved smelteverket i [[Eydehavn]], men Clara flyttet ikke fra Odda før i [[1916]], da hun tok Claes med seg til Eydehavn. Her ble han først undervist av [[guvernante]]r, før han begynte i 7. klasse ved Eydehavn skole høsten [[1921]]. Hans klasseforstander var den senere statsråd [[Nils Hjelmtveit]]. Siden begynte han ved [[middelskole]]n i [[Arendal]], men i [[1926]] ble Leif Gill oppsagt fra sin stilling ved smelteverket. Samme år døde moren av en hjertelidelse. Claes Gill og stefaren flyttet til [[Oslo]], hvor Claes begynte ved Ris skoles reallinje i januar [[1927]].
I 1914 giftet moren seg med ingeniøren Leif Gill, som ble Claes' stefar og ga ham sitt etternavn. Han hadde da fått arbeid ved smelteverket i [[Eydehavn]], men Clara flyttet ikke fra Odda før i 1916, da hun tok Claes med seg til Eydehavn. Her ble han først undervist av [[guvernante]]r, før han begynte i 7. klasse ved Eydehavn skole høsten 1921. Hans klasseforstander var den senere statsråd [[Nils Hjelmtveit]]. Siden begynte han ved [[middelskole]]n i [[Arendal]], men i 1926 ble Leif Gill oppsagt fra sin stilling ved smelteverket. Samme år døde moren av en hjertelidelse. Claes Gill og stefaren flyttet til [[Oslo]], hvor Claes begynte ved Ris skoles reallinje i januar 1927.


=== I utlandet ===
=== I utlandet ===
Etter [[examen artium]] tok Claes Gill hyre hos [[Fred. Olsen & Co.]], og dro ut med skipet MS «Theodore Roosevelt» sommeren [[1928]]. Skipet gikk gjennom [[Panamakanalen]] og opp til [[Vancouver]], før det vendte tilbake til Oslo i desember samme år. Tilbake i Oslo ble Claes Gill uvenner med stefaren, og forlot landet etter bare noen dager. Om vinteren arbeidet han som gårdsgutt i [[Västergötland]], før han dro videre til [[Danmark]] om våren. Sommeren 1929 var han tilbake i Oslo.
Etter [[examen artium]] tok Claes Gill hyre hos [[Fred. Olsen & Co.]], og dro ut med skipet MS «Theodore Roosevelt» sommeren 1928. Skipet gikk gjennom [[Panamakanalen]] og opp til [[Vancouver]], før det vendte tilbake til Oslo i desember samme år. Tilbake i Oslo ble Claes Gill uvenner med stefaren, og forlot landet etter bare noen dager. Om vinteren arbeidet han som gårdsgutt i [[Västergötland]], før han dro videre til [[Danmark]] om våren. Sommeren 1929 var han tilbake i Oslo.


Nå fikk han hyre på hvalfangstskipet «Ronald», som dro ut fra [[Tønsberg]] i august 1929. Om vinteren drev skipet hvalfangst ved [[Antarktis]], før det gikk innom [[Montevideo]] i [[Uruguay]] på vei tilbake til Norge. I Montevideo gikk Gill i land og ble der inntil han i november fikk hyre på det svenske skipet MS «Liguria», som gikk opp langs østkysten av Amerika til [[New York]]. Her, midt under [[depresjonen]], levde han et par år, til dels ansatt ved forfatteren [[Nathanael West]]s Hotel Sutton. Men han hadde ikke immigrasjonsvisum, så i juni [[1933]] ble han arrestert og sendt tilbake til Norge.
Nå fikk han hyre på hvalfangstskipet «Ronald», som dro ut fra [[Tønsberg]] i august 1929. Om vinteren drev skipet hvalfangst ved [[Antarktis]], før det gikk innom [[Montevideo]] i [[Uruguay]] på vei tilbake til Norge. I Montevideo gikk Gill i land og ble der inntil han i november fikk hyre på det svenske skipet MS «Liguria», som gikk opp langs østkysten av Amerika til [[New York]]. Her, midt under [[depresjonen]], levde han et par år, til dels ansatt ved forfatteren [[Nathanael West]]s Hotel Sutton. Men han hadde ikke immigrasjonsvisum, så i juni 1933 ble han arrestert og sendt tilbake til Norge.


=== Dikter ===
=== Dikter ===
[[Fil:Detail from the "Fragment" cover.jpg|thumb|left|Utsnitt av omslaget til «Fragment av et magisk liv»]]
[[Fil:Detail from the "Fragment" cover.jpg|thumb|left|Utsnitt av omslaget til ''Fragment av et magisk liv'']]
Tilbake i Norge bodde han først hos sin onkel, læreren Jakob Kolrud i [[Fana]] utenfor Bergen. Han kom inn i kunstnermiljøet i Bergen, og fikk sine første dikt trykket i ''[[Bergens Tidende]]'' [[15. september]] [[1934]]. Blant hans omgangskrets her var maleren [[Waldemar Stabell]] og sakføreren og dramatikeren [[Elias Steen-Olsen]], som også hjalp ham økonomisk. I [[1935]] flyttet han til Oslo, hvor han førte en omflakkende tilværelse, uten fast bopel. [[1936]]&ndash;[[1937]] arbeidet han en tid som huslærer på en gård i [[Modum]]. Hans første diktsamling, ''Fragment av et magisk liv'', kom ut på [[Cappelen forlag]] i november [[1939]]. Den neste samlingen, hans siste, ''Ord i jærn'', kom ut i januar [[1943]].
Tilbake i Norge bodde han først hos sin onkel, læreren Jakob Kolrud i [[Fana]] utenfor Bergen. Han kom inn i kunstnermiljøet i Bergen, og fikk sine første dikt trykket i ''[[Bergens Tidende]]'' 15. september 1934. Blant hans omgangskrets her var maleren [[Waldemar Stabell]] og sakføreren og dramatikeren [[Elias Steen-Olsen]], som også hjalp ham økonomisk. I 1935 flyttet han til Oslo, hvor han førte en omflakkende tilværelse, uten fast bopel. 1936&ndash;1937 arbeidet han en tid som huslærer på en gård i [[Modum]]. Hans første diktsamling, ''Fragment av et magisk liv'', kom ut på [[Cappelen forlag]] i november 1939. Den neste samlingen, hans siste, ''Ord i jærn'', kom ut i januar 1943.
{{Sitat|Alle rettigheter – også oplesning – er forbeholdt forfatteren|Fra kolofonen i ''Fragment av et magisk liv''}}
{{Sitat|Alle rettigheter – også oplesning – er forbeholdt forfatteren|Fra kolofonen i ''Fragment av et magisk liv''}}
Gills daværende forlegger [[Henrik Groth]] syntes forfatterens debutsamling ''Fragment av et magisk liv'' var såpass oppsiktsvekkende at han sørget for å få samlingen innbundet i kryssfinér. Tittelen er brent inn i omslaget. Det foreligger to nummererte og signerte serier av førsteutgaven med høy [[Antikvariat|antikvarisk]] verdi. Samlingen ''Ord i jærn'', hvis tittel alluderer til mangelen på ytringsfrihet under den tyske [[Okkupasjon|okkupasjonen av Norge]], er innbundet i [[blendingsgardin]]. Under krigen offentliggjorde han også noen dikt i forskjellige magasiner og aviser, men etter krigen skrev han aldri mer poesi, med unntak av det ene diktet «Gloria Victis!», som han lot seg overtale til å skrive i forbindelse med [[oppstanden i Ungarn]] i [[1956]]. Diktet sto trykket i [[Det Norske Studentersamfund]]s Ungarn-antologi.
Gills daværende forlegger [[Henrik Groth]] syntes forfatterens debutsamling ''Fragment av et magisk liv'' var såpass oppsiktsvekkende at han sørget for å få samlingen innbundet i kryssfinér. Tittelen er brent inn i omslaget. Det foreligger to nummererte og signerte serier av førsteutgaven med høy [[Antikvariat|antikvarisk]] verdi. Samlingen ''Ord i jærn'', hvis tittel alluderer til mangelen på ytringsfrihet under den tyske [[Okkupasjon|okkupasjonen av Norge]], er innbundet i [[blendingsgardin]]. Under krigen offentliggjorde han også noen dikt i forskjellige magasiner og aviser, men etter krigen skrev han aldri mer poesi, med unntak av det ene diktet «Gloria Victis!», som han lot seg overtale til å skrive i forbindelse med [[oppstanden i Ungarn]] i 1956. Diktet sto trykket i [[Det Norske Studentersamfund]]s Ungarn-antologi.


=== Skuespiller ===
=== Skuespiller ===
Etter at dikterkarrieren var over, viet han seg helt til teatret, både som skuespiller og instruktør. Mot slutten av krigen kom han i kontakt med [[Jens Bolling]] og andre unge skuespillere som ville studere skuespill etter [[Konstantin Stanislavskij|Stanislavskij]]s system. Sommeren [[1945]] ble han valgt til sjef for det nye [[Studioteatret]]. Han brøt med Studioteatret alt året etter, men gjorde senere opptredener som gjest. I [[1947]] fikk han [[Conrad Mohrs legat]] for studier av [[sosialisme]]n, som førte til at han foretok en reise i [[Sovjetunionen]].
Etter at dikterkarrieren var over, viet han seg helt til teatret, både som skuespiller og instruktør. Mot slutten av krigen kom han i kontakt med [[Jens Bolling]] og andre unge skuespillere som ville studere skuespill etter [[Konstantin Stanislavskij|Stanislavskij]]s system. Sommeren 1945 ble han valgt til sjef for det nye [[Studioteatret]]. Han brøt med Studioteatret alt året etter, men gjorde senere opptredener som gjest. I 1947 fikk han [[Conrad Mohrs legat]] for studier av [[sosialisme]]n, som førte til at han foretok en reise i [[Sovjetunionen]].


Til 100-årsdagen for [[Alexander Kielland]]s fødsel, i [[1949]], ble Gill bedt om å sette opp en dramatisering av ''[[Skipper Worse]]'' ved [[Rogaland Teater]]. Etter å ha vært skuespiller ved [[Riksteatret]] [[1951]]&ndash;[[1952]] kom han så tilbake til [[Stavanger]] som teatersjef ved [[Rogaland Teater]] fra [[1952]] til [[1956]]. På 1950-tallet medvirket han også i flere spillefilmer. Han er særlig kjent for sin dype og spesielle stemme, og var mye brukt til opplesning i radio. Claes Gill tok aktiv del i kampen for [[riksmål]] og mot [[samnorsk]] på 1950-tallet.
Til hundreårsdagen for [[Alexander Kielland]]s fødsel, i 1949, ble Gill bedt om å sette opp en dramatisering av ''[[Skipper Worse]]'' ved [[Rogaland Teater]]. Etter å ha vært skuespiller ved [[Riksteatret]] 1951&ndash;1952 kom han så tilbake til [[Stavanger]] som teatersjef ved [[Rogaland Teater]] fra 1952 til 1956. På 1950-tallet medvirket han også i flere spillefilmer. Han er særlig kjent for sin dype og spesielle stemme, og var mye brukt til opplesning i radio. Claes Gill tok aktiv del i kampen for [[riksmål]] og mot [[samnorsk]] på 1950-tallet.


== Filmografi ==
== Filmografi ==
Linje 39: Linje 39:
* [[Filmåret 1967|1967]] – ''[[Gutten som kappåt med trollet (dukkefilm)]]'' …. Talg-Petter/forteller
* [[Filmåret 1967|1967]] – ''[[Gutten som kappåt med trollet (dukkefilm)]]'' …. Talg-Petter/forteller
* [[Filmåret 1962|1962]] – ''[[Pan (1962)|Kort är sommaren]]'' …. Mack
* [[Filmåret 1962|1962]] – ''[[Pan (1962)|Kort är sommaren]]'' …. Mack
* [[Filmåret 1961|1961]] – ''[[Briggen Tre Liljor]]'' …. Grille
* [[Filmåret 1961|1961]] – ''[[Briggen Tre Liljor (film)|Briggen Tre Liljor]]'' …. Grille
* [[Filmåret 1959|1959]] – ''[[Herren og hans tjenere]]'' …. Sugurd Helmer, biskop
* [[Filmåret 1959|1959]] – ''[[Herren og hans tjenere]]'' …. Sugurd Helmer, biskop
* [[Filmåret 1957|1957]] – ''[[Värmlänningarna]]'' …. Prosten
* [[Filmåret 1957|1957]] – ''[[Värmlänningarna (1957)|Värmlänningarna]]'' …. Prosten
* [[Filmåret 1955|1955]] – ''[[Det brenner i natt!]]'' …. Tim
* [[Filmåret 1955|1955]] – ''[[Det brenner i natt!]]'' …. Tim


Linje 73: Linje 73:
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22gill,claes%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Claes Gill] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Gill,Claes%22&mediatype=bøker om Claes Gill] i [[Nasjonalbiblioteket]].
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22gill,claes%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Claes Gill] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Gill,Claes%22&mediatype=bøker om Claes Gill] i [[Nasjonalbiblioteket]].


{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}


Siste sideversjon per 13. okt. 2024 kl. 19:44

Claes Gill
Født13. okt. 1910[1][2][3]Rediger på Wikidata
Odda
Død11. juni 1973[1][2][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Oslo[4]
BeskjeftigelseLyriker, skuespiller, teaterskuespiller, filmskuespiller, filmregissør, skribent,[5] kommentator[5]
NasjonalitetNorge[6]
GravlagtVestre gravlund
MorsmålNorsk
SpråkTysk, engelsk, norsk[7][8]
PeriodeSymbolisme
Debuterte1934
Aktive år1934–1973
IMDbIMDb
Claes Gill på Commons

Claes Gill (født 13. oktober 1910 i Odda,[9] død 11. juni 1973) var en norsk forfatter, journalist, dikter og skuespiller. Han ble født i Odda, men vokste hovedsakelig opp i Bergen, og bodde som voksen i Oslo. Han publiserte i 1939 diktsamlingen Fragment av et magisk liv, som ble fulgt i 1942 av Ord i jærn. Begge samlingene er tydelig inspirert av fransk symbolisme, og er tidlige eksempler på modernistisk form.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Barndom og ungdom

[rediger | rediger kilde]

Gill var sønn av Daniel Jordal og Clara Christensen. Foreldrene var forlovet, men faren forlot moren før fødselen, som foregikk hos hennes tante og onkel i Odda. Barnet ble deretter overlatt til bestemoren Birgitte Christensen i Bergen, mens moren ble værende i Odda. Claes Gill vokste altså opp hos bestemoren i Skuteviksveien i Bergen, sammen med hennes yngste barn.

I 1914 giftet moren seg med ingeniøren Leif Gill, som ble Claes' stefar og ga ham sitt etternavn. Han hadde da fått arbeid ved smelteverket i Eydehavn, men Clara flyttet ikke fra Odda før i 1916, da hun tok Claes med seg til Eydehavn. Her ble han først undervist av guvernanter, før han begynte i 7. klasse ved Eydehavn skole høsten 1921. Hans klasseforstander var den senere statsråd Nils Hjelmtveit. Siden begynte han ved middelskolen i Arendal, men i 1926 ble Leif Gill oppsagt fra sin stilling ved smelteverket. Samme år døde moren av en hjertelidelse. Claes Gill og stefaren flyttet til Oslo, hvor Claes begynte ved Ris skoles reallinje i januar 1927.

I utlandet

[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium tok Claes Gill hyre hos Fred. Olsen & Co., og dro ut med skipet MS «Theodore Roosevelt» sommeren 1928. Skipet gikk gjennom Panamakanalen og opp til Vancouver, før det vendte tilbake til Oslo i desember samme år. Tilbake i Oslo ble Claes Gill uvenner med stefaren, og forlot landet etter bare noen dager. Om vinteren arbeidet han som gårdsgutt i Västergötland, før han dro videre til Danmark om våren. Sommeren 1929 var han tilbake i Oslo.

Nå fikk han hyre på hvalfangstskipet «Ronald», som dro ut fra Tønsberg i august 1929. Om vinteren drev skipet hvalfangst ved Antarktis, før det gikk innom Montevideo i Uruguay på vei tilbake til Norge. I Montevideo gikk Gill i land og ble der inntil han i november fikk hyre på det svenske skipet MS «Liguria», som gikk opp langs østkysten av Amerika til New York. Her, midt under depresjonen, levde han et par år, til dels ansatt ved forfatteren Nathanael Wests Hotel Sutton. Men han hadde ikke immigrasjonsvisum, så i juni 1933 ble han arrestert og sendt tilbake til Norge.

Dikter

[rediger | rediger kilde]
Utsnitt av omslaget til Fragment av et magisk liv

Tilbake i Norge bodde han først hos sin onkel, læreren Jakob Kolrud i Fana utenfor Bergen. Han kom inn i kunstnermiljøet i Bergen, og fikk sine første dikt trykket i Bergens Tidende 15. september 1934. Blant hans omgangskrets her var maleren Waldemar Stabell og sakføreren og dramatikeren Elias Steen-Olsen, som også hjalp ham økonomisk. I 1935 flyttet han til Oslo, hvor han førte en omflakkende tilværelse, uten fast bopel. 1936–1937 arbeidet han en tid som huslærer på en gård i Modum. Hans første diktsamling, Fragment av et magisk liv, kom ut på Cappelen forlag i november 1939. Den neste samlingen, hans siste, Ord i jærn, kom ut i januar 1943.

Alle rettigheter – også oplesning – er forbeholdt forfatteren

Fra kolofonen i Fragment av et magisk liv

Gills daværende forlegger Henrik Groth syntes forfatterens debutsamling Fragment av et magisk liv var såpass oppsiktsvekkende at han sørget for å få samlingen innbundet i kryssfinér. Tittelen er brent inn i omslaget. Det foreligger to nummererte og signerte serier av førsteutgaven med høy antikvarisk verdi. Samlingen Ord i jærn, hvis tittel alluderer til mangelen på ytringsfrihet under den tyske okkupasjonen av Norge, er innbundet i blendingsgardin. Under krigen offentliggjorde han også noen dikt i forskjellige magasiner og aviser, men etter krigen skrev han aldri mer poesi, med unntak av det ene diktet «Gloria Victis!», som han lot seg overtale til å skrive i forbindelse med oppstanden i Ungarn i 1956. Diktet sto trykket i Det Norske Studentersamfunds Ungarn-antologi.

Skuespiller

[rediger | rediger kilde]

Etter at dikterkarrieren var over, viet han seg helt til teatret, både som skuespiller og instruktør. Mot slutten av krigen kom han i kontakt med Jens Bolling og andre unge skuespillere som ville studere skuespill etter Stanislavskijs system. Sommeren 1945 ble han valgt til sjef for det nye Studioteatret. Han brøt med Studioteatret alt året etter, men gjorde senere opptredener som gjest. I 1947 fikk han Conrad Mohrs legat for studier av sosialismen, som førte til at han foretok en reise i Sovjetunionen.

Til hundreårsdagen for Alexander Kiellands fødsel, i 1949, ble Gill bedt om å sette opp en dramatisering av Skipper Worse ved Rogaland Teater. Etter å ha vært skuespiller ved Riksteatret 1951–1952 kom han så tilbake til Stavanger som teatersjef ved Rogaland Teater fra 1952 til 1956. På 1950-tallet medvirket han også i flere spillefilmer. Han er særlig kjent for sin dype og spesielle stemme, og var mye brukt til opplesning i radio. Claes Gill tok aktiv del i kampen for riksmål og mot samnorsk på 1950-tallet.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Verker

[rediger | rediger kilde]
  • Fragment av et magisk liv (1939)
  • Ord i jærn (1942)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 127187928, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 166347[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Claes Daniel Gill, Norsk biografisk leksikon ID Claes_Gill, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2017938859, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ LIBRIS, Libris-URI 75kmpmpr5rwdr1l, utgitt 23. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123099505; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 123099505.
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2017938859, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ Kjartan Fløgstad (1994). Portrett av eit magisk liv – poeten Claes Gill (revidert utg.). Oslo: Aschehoug. s. 34. ISBN 8203260012.  – Les i fulltekst

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Claes_Gill&oldid=24737547»