Lennox Lewis

Lennox Lewis

Karriere
Født	2. september, 1965
Død
Totalt ant. kamper	44
Seire	41
Tap	2
Uavgjort	1
Knockout	32
Titler vunnet	Tungvekt (EBU, IBO, WBO, WBA, WBC, IBF)

Lewis fotografert i 2008

Lennox Claudius Lewis (født 2. september 1965 i West Ham, London, England) er en tidligere britisk tungvektsbokser. Han har bokset for både Canada og England, og er født av Jamaicanske foreldre. Han karriere er svært suksessrik med bare 2 tap. Sammen med Vitali Klitschko, Evander Holyfield og Muhammed Ali, er Lewis en av 4 boksere som har vært verdensmester 3 ganger.

Amatørkarriere

Lewis begynte med boksing i en alder av 12 år efter at familien fyttet fra England til Canada. Han debuterte som amatør mot en annen kjent bokser Razor Ruddock, og tapte. I amatørkarrieren tapte han også mot Cubaneren Juan Gonazales.

Han kvalifiserte seg imidlertid for OL i 1984 i Los Angelses. Lewis ble nummer 5, efter å ha tapt mot amerikaneren Tyrell Biggs på poeng i filmbyen. Lewis ønsket å vinne gull, og valgte derfor å satse mot OL i 1988 i Soul, Sør-Korea.

Lewis vant hver kamp frem til finalen, der han møtte den amerikanske superstjernen Riddick Bowe. Lewis var klart bak efter 1 runde, men åpnet godt i 2 runde og Bowe måtte ta stående telling. Dommeren avsluttet kampen efter en stående telling nr 2 og Lewis vant gullmedaljen i super tungvektsklassen. Dommerens avgjørelse var imidlertid kontroversiell.

Profesjonell karriere

Etter olympiaden startet han sin profesjonelle karriere. Karrieren hans ble svært suksessrik, og rommet kun to tap, mot Hasim Rahman og Oliver McCall. Begge disse bokserne beseiret han i et senere returoppgjør. Lewis har beseiret mange svært gode boksere, deriblant Evander Holyfield, Shannon Briggs, David Tua, Ray Mercer, Vitali Klitschko og Mike Tyson. Tyson truet med å drepe Lewis, men han ble fullstendig utklasset da de to møttes i et stort oppgjør i 2002. Lewis store høyde (196 cm) og rekkevidde, kombinert med hans taktikk, smidighet og hurtighet, gjorde han til en svært vanskelig motstander. I 2004 la han boksehanskene på hylla, som regjerende mester.

Gjennombruddet kom i tittel elimineringskampen mot Canadieren Razor Ruddock. Ruddock som nettopp hadde gått 2 kamper mot selveste Mike Tyson var storfavoritt. På hjemmebane tok Lewis kommando fra start og serverte en slagkavalkade uten sidestykket. Ruddock gikk i gulvet men overlevde med nød og neppe ut runden. I 2 runde fortsatte Lewis å imponere hjemmefansen i London. Ruddock ble slått kontant i bakken og ble liggende. Jubelen var enorm og Lewis var klar for tittelkamp og skulle møte vinneren av Evander Holyfield vs Riddick Bowe.

Lennox Lewis ble WBC verdensmester i 1993 da Riddick Bowe nektet å møte ham. Bowe valgte heller forsvare tittelen mot Michael Dokes. WBC nektet å anerkjenne Bowe som mester og gav beltet sitt til Lewis som mottok tittelen mens han ferierte på Jamaica. Lewis forsvarte så tittelen mot Tony Tucker, landsmannen Frank Bruno og Phil Jackson. Men så kom en marerittfyllt natt i Lewis karriere ingen vil glemme. Lewis ble slått ut i 2 runde av ukjente Oliver McCall på hjemmebane i London Arena. McCall var imidlertid siste hinderet på veien før Lewis endelig skulle få møte erkerival Bowe i Mars 1995, en kamp som gikk i vasken da Lewis mot alle odds ble slått knockout. En kamp mot Bowe ville vært verdt flere hundre millioner.

I 1996 bokset Lewis mot Amerikaneren Ray Mercer. Kampen var meget jevn og begge bokserne tok mange slag. 2 av dommerne hadde Lewis 1 og 2 poeng foran mens den siste hadde uavgjort. Avgjørelsen førte til massiv pipekonsert av publikummet i Madison Square Garden i New York.

Han gjenerobret tittelen i en bisarr returkamp mot McCall i 1997. McCall som hadde hatt store rusproblemer brøt sammen i ringen og nektet å forsvare seg. Kampen ble avbrutt og erklært teknisk knockout da McCall hadde begynt å grine, og var tydelig preget av personlige problemer.

i 1999 Møtte Lewis Evander Holyfield for å avgjøre hvem som var ubestridt verdens mester. Holyfield bragte med seg WBA og IBF tittelen mens Lewis var tittelforsvarer for WBC. Lewis dominerte kampen, men dommerne hadde uavgjort.

Omkampen i November samme år var langt jevnere men Lewis strakk det lengste strået og ble Storbritannias første ubestridte verdensmester på over 100-år.

Etter å ha forsvart tittelen 3 ganger var Lewis storfavoritt da han møtte Amerikaneren Hasim Rahman i Sør Afrika i 2001. Ukjente Rahman var viet lite håp men kampen var jevnere enn noen kunne forestille seg. I 5 runde kom sjokket, en fantastisk høyre fra Rahman sendte Lewis i gulvet og sjokket var ett faktum. I returkampen i Las Vegas samme år, erobret Lewis tittlen for 3 gang da han slo Rahman knockout med en brutal høyre krok i 4 runde.

i 2002 var det endelig duket for mestermøte mellom Lennox Lewis og Mike Tyson. Etter å ha slåsst på pressekonferansen i New York hvor Tyson innrømmet å ha bitt Lewis i leggen, var det endelig duket for kamp 8 Juni 2002 i the Pyramid Arena i Memphis. Tyson åpnet aggressivt men ble gradvis utklasset utover i kampen og knocket ut i 8 runde.

Lewis gikk sin siste kamp i Los Angeles i 2003 mot Ukraineren Vitali Klitschko. En fantastisk kamp vippet begge veier men Klitschko ledet 58-56 på alle dommerkortene da kampen ble stoppet av dommeren da Klitschko hadde fått et stort kutt over øyet. Lewis ble erklært vinner og la opp som verdensmester.

Enkelte bokseeksperter hevder Lewis er en av de beste bokserne i historien, men her hersker det uenigheter. Tidligere tungvektsmester George Forman hevdet imidlertid at Lewis er historiens beste bokser. Han er videre kjent for sin entusiasme for sjakk, og for sin vennlige atferd utenfor ringen.

Lewis er utnevnt til medlem av Order of Canada og kommandør av Order of the British Empire.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.