Angrepet på Bergen 1135: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
fjernet referanseløs og språkvask-maler, la til referanser. |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| ⚫ | '''Angrepet på Bergen 1135''' avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] og [[Harald Gille]]. I [[Bergen]] ble Magnus tatt til fange og lemlestet av Haralds menn, og Harald var nå enekonge i [[Norge]]. Det var dette slaget som gav Magnus hans tilnavn ''«Blinde»''. |
||
{{Språkvask}} |
|||
{{Kildeløs}} |
|||
| ⚫ | '''Angrepet på Bergen 1135''' avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene [[Magnus Blinde|Magnus Sigurdsson]] og [[Harald Gille]]. |
||
== Bakgrunn == |
|||
| ⚫ | |||
Harald og Magnus var henholdsvis halvbror og sønn av kong [[Sigurd Jorsalfare]], som døde i 1130. Etter Sigurds død krevde begge to den norske tronen. Konflikten mellom Harald og Magnus var starten på den 110 år lange [[borgerkrigstiden]] i Norge. Harald hadde mest støtte i Viken, mens Magnus hadde kontroll over [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]].<ref>Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 1-2</ref> Etter nederlaget i [[Slaget ved Fyrileiv]] i [[1134]], vendte Harald Gille tilbake med støtte fra danske kong [[Erik Emune]].<ref>Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 3</ref> |
|||
Etter slaget ved Fyrileiv reiste Magnus til Bergen for å sitte der vinteren gjennom. [[Lendmann|Lendmennene]] hans rådet ham til å dele riket med Harald, ettersom Haralds styrker vokste.<ref>Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 5</ref> Vinteren [[1134]]–[[1135]] ble ifølge [[Snorre]] kalt ''Muge-vinteren'' fordi store folkemengder sluttet seg til Harald Gilles parti mot den mindre populære kong Magnus.<ref>Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6</ref> |
|||
== Slaget == |
|||
| ⚫ | De to samkongene møttes med hver sin hær i Bergen julen 1134. Harald Gille ville ikke slåss i julen som var en hellig tid og ventet til [[7. januar]] [[1135]]. Hæren som var blitt utvidet med over tusen mann i mellomtiden ble sendt mot Nordnes og opp på land ved [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] for å utmanøvrere Magnus’ hær som ikke klarte å forhindre landstigningen fra sjøen. Uten strid oppløste den demoraliserte kongehæren seg og etterlot kong Magnus i hendene på Harald Gilles menn. Magnus ble tatt til fange, og flere av mennene hans ble drept.<ref>Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6-7</ref> |
||
Harald avsatte Magnus som konge og overgav ham til [[trell]]ene sine. Disse lemlestet Magnus ved å stikke ut øynene på ham, hogge av ham en fot og gjelde ([[Kastrering|kastrere]]) ham.<ref>Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 8</ref> Dette gav ham tilnavnet Magnus Blinde. Magnus ble så plassert i [[Nidarholm kloster]] (nå [[Munkholmen]]) i [[Trondheim]], og ble underholdt av inntektene fra gården [[Hernes]] på [[Frosta]].<ref>Thuesen, Nils Petter. (2009, 13. februar). Magnus 4 Sigurdsson Blinde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Magnus_4_Sigurdsson_Blinde.</ref> |
|||
== Referanser == |
|||
<references /> |
|||
== Litteratur == |
|||
* Snorre Sturlason, ''Norges kongesagaer''. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979 |
|||
{{Bergen}} |
{{Bergen}} |
||
Sideversjonen fra 26. sep. 2016 kl. 16:16
Angrepet på Bergen 1135 avgjorde i første omgang krigen om eneretten til kongemakten i riket mellom samkongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille. I Bergen ble Magnus tatt til fange og lemlestet av Haralds menn, og Harald var nå enekonge i Norge. Det var dette slaget som gav Magnus hans tilnavn «Blinde».
Bakgrunn
Harald og Magnus var henholdsvis halvbror og sønn av kong Sigurd Jorsalfare, som døde i 1130. Etter Sigurds død krevde begge to den norske tronen. Konflikten mellom Harald og Magnus var starten på den 110 år lange borgerkrigstiden i Norge. Harald hadde mest støtte i Viken, mens Magnus hadde kontroll over Trøndelag og Vestlandet.[1] Etter nederlaget i Slaget ved Fyrileiv i 1134, vendte Harald Gille tilbake med støtte fra danske kong Erik Emune.[2]
Etter slaget ved Fyrileiv reiste Magnus til Bergen for å sitte der vinteren gjennom. Lendmennene hans rådet ham til å dele riket med Harald, ettersom Haralds styrker vokste.[3] Vinteren 1134–1135 ble ifølge Snorre kalt Muge-vinteren fordi store folkemengder sluttet seg til Harald Gilles parti mot den mindre populære kong Magnus.[4]
Slaget
De to samkongene møttes med hver sin hær i Bergen julen 1134. Harald Gille ville ikke slåss i julen som var en hellig tid og ventet til 7. januar 1135. Hæren som var blitt utvidet med over tusen mann i mellomtiden ble sendt mot Nordnes og opp på land ved Sandviken for å utmanøvrere Magnus’ hær som ikke klarte å forhindre landstigningen fra sjøen. Uten strid oppløste den demoraliserte kongehæren seg og etterlot kong Magnus i hendene på Harald Gilles menn. Magnus ble tatt til fange, og flere av mennene hans ble drept.[5]
Harald avsatte Magnus som konge og overgav ham til trellene sine. Disse lemlestet Magnus ved å stikke ut øynene på ham, hogge av ham en fot og gjelde (kastrere) ham.[6] Dette gav ham tilnavnet Magnus Blinde. Magnus ble så plassert i Nidarholm kloster (nå Munkholmen) i Trondheim, og ble underholdt av inntektene fra gården Hernes på Frosta.[7]
Referanser
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 1-2
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 3
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 5
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6
- ^ Snorre, Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 6-7
- ^ Magnus Blindes og Harald Gilles saga, kap. 8
- ^ Thuesen, Nils Petter. (2009, 13. februar). Magnus 4 Sigurdsson Blinde. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://nbl.snl.no/Magnus_4_Sigurdsson_Blinde.
Litteratur
- Snorre Sturlason, Norges kongesagaer. Oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979
| Historie | |
|---|---|
| Geografi | |
| Politikk og administrasjon | |
| Kultur og samferdsel | |
| Relaterte artikler | |
