Mauritz Kartevold: Forskjell mellom sideversjoner
ref |
setter inn etterlyst referanse |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Forfatteren og journalisten [[Theodor Dahl]] skrev: <!--Når, hvor? --> |
Forfatteren og journalisten [[Theodor Dahl]] skrev: <!--Når, hvor? --> |
||
:«Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland. En autodidakt av usedvanlige dimensjoner. Han vil bli fortalt om i ættenes gang. Fordi slike legendeskikkelser kan ikke dø i folkeminnet. Dertil var han for stor og eiendommelig». |
:«Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland. En autodidakt av usedvanlige dimensjoner. Han vil bli fortalt om i ættenes gang. Fordi slike legendeskikkelser kan ikke dø i folkeminnet. Dertil var han for stor og eiendommelig». <ref> Solhaim 1999, s.140</ref> |
||
Hans tanker analyseres i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi. {{referanse}} Ved terskelen til et nytt årtusen er verden i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Hans motto: «Gjør det gode og sky det onde» er som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen. {{referanse}} |
Hans tanker analyseres i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi. {{referanse}} Ved terskelen til et nytt årtusen er verden i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Hans motto: «Gjør det gode og sky det onde» er som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen. {{referanse}} |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Litteratur== |
==Litteratur== |
||
* {{ Kilde bok | forfatter = Inderbø, Hans Torgny | utgivelsesår = 1997 | tittel = Det merkelegaste mennesket som er født på Jæren | utgivelsessted = Undheim | forlag = Time kulturminnenemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080500070 | side = }} |
* {{ Kilde bok | forfatter = Inderbø, Hans Torgny | utgivelsesår = 1997 | tittel = Det merkelegaste mennesket som er født på Jæren | utgivelsessted = Undheim | forlag = Time kulturminnenemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080500070 | side = }} |
||
* {{ Kilde bok | forfatter = Solheim, Anne Lofthus | utgivelsesår = 1999 | tittel = Det skal komme en tid-: Mauritz Kartevolds liv og tanker | isbn = 8291370176 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = Wigestrand forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061500064 | side = }} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 18:26
| Mauritz Kartevold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. jan. 1833 | ||
| Død | 26. jan. 1922 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, geolog | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Mauritz Kartevold (født 17. januar 1833, døde 26. januar 1922) på heiegården Kartevold i Time kommune på Jæren. Han var utdannet geolog og var Venstrepolitiker, men det var som vitenskapsmann og strålefysiker han ble anerkjent. Han ble kjent utenfor Norge da han lagde verdensuret
Biografi
14 år gammel ble han aleneforsørger for sin familie etter farens død i 1846.[1] Åtte år senere solgte han gården og flyttet til Egersund. Der fikk han interesse for geologi og skjerping (lete etter metaller i jordskorpen) Året etter begynte han i urmakerlære finmekanikk i Stavanger. I 1861 flyttet han til Egersund og giftet seg med Bertha Thorsdatter, åpnet urmakerforretning, bakeri og landhandel. [1]
Med noen ukers omgangsskole ble hele Kartevolds formelle utdannelse. Men hans liv skulle likevel bli fylt med bøker og kunnskap av alle slag. Han ble en radikaler, republikaner, opplysningsmann, skjerper, frihetsmann, venstremann, totalist, urmaker og kommuneentreprenør. Han var innom gruvedrift og skjerping. Han slo seg sammen med Torbjørn Brueland. Det var trolig Brueland som i 1864 fant kopper i Avaldsnes på Karmøy,[1] noe som skulle bli til Vigsnes Kobberverk, Nordens største gruvesamfunn ved slutten av forrige århundre.[trenger referanse] Han fikk imidlertid lite økonomisk utbytte av dette. Men herfra kom materialet til Frihetsgudinnen i innseilingen til New York.[1] Han ble ordfører i Sandnes i flere perioder i 1860- og 70-årene for Venstre, drev butikk og bakeri. Han startet mangfoldige virksomheter og var med i styret av banker og industribedrifter. Han var medlem av sunnhetskommisjonen, vei-inspektør og senere forlikskommissær. Hans innsikt i lov og rett gjorde at han en tid fikk delegert politimyndighet.
Mauritz Kartevold var med og startet opp mange grupper i samfunnet, han hadde også kontakt med mange mennesker. Han samarbeidet med Asbjørn Kloster om avholdssaken (1865), etablerte Sandnes Sparebank (1874), han stiftet Sandnes arbeidersamfunn] (1881), opprettet leselaget «Henrik Wergeland» (1886) og han var med på å starte opp kommunebiblioteket i Sandnes (1876) (i dag Sandnes bibliotek) for å nevne noen.
Annet
Forfatteren og journalisten Theodor Dahl skrev:
- «Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland. En autodidakt av usedvanlige dimensjoner. Han vil bli fortalt om i ættenes gang. Fordi slike legendeskikkelser kan ikke dø i folkeminnet. Dertil var han for stor og eiendommelig». [2]
Hans tanker analyseres i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi. [trenger referanse] Ved terskelen til et nytt årtusen er verden i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Hans motto: «Gjør det gode og sky det onde» er som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen. [trenger referanse]
Referanser
Litteratur
- Inderbø, Hans Torgny (1997). Det merkelegaste mennesket som er født på Jæren. Undheim: Time kulturminnenemnd.
- Solheim, Anne Lofthus (1999). Det skal komme en tid-: Mauritz Kartevolds liv og tanker. [Stavanger]: Wigestrand forl. ISBN 8291370176.
