Analyse
En analyseb er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening. Den enkelte bestanddel kan bli subjekt/objekt i en ny analyse osv. til ønsket nøyaktighet i betraktningen er nådd. Det motsatte prinsipp er en syntese.
De forskjellige vitenskapene som for eksempel matematikk, informatikk, grammatikk, fysikk, kjemi eller filosofi, Samfunnsvitenskap har hver sine egne analysemetoder.
Analyse som metode ble utviklet av René Descartes i Discours de la Méthode som kom ut i 1637.
Analyse er et viktig innslag i humanistisk og vitenskapelig kompetanse. Analyse er en slik tilnærming. Man kan oppnå et nytt blikk på en tekst ved at man gir seg selv litt distanse til verket og stiller noen spørsmål til sin egen opplevelse.Analyse er ikke beskrivelse. Analyse dreier seg om å få tak på mening som ikke ligger opp i dagen. Analyse er fortolkning.En analyse gir ingen endelige svar.
Analyse innen samfunnsvitenskap
Samfunnsvitenskap har mange måter for å analysere objekter. For eksempel
Analyse innen filosofi
Filosofisk analyse er et begrep brukt av filosofer
Analyse innen matematikk
I matematikken er analysen en fellesbetegnelse for den grenen av matematikk som befatter seg med grenser av uendelige størrelser.
Det finnes mange metoder for analyse innen matematikk, se:
- Matematisk analyse
- Kompleks analyse
- Funksjonalanalyse
- Harmonisk analyse
- Ikke-standard analyse
- Numerisk analyse
- Reell analyse
- Konstruktivistisk analyse