Vefsn prestegjeld
Vefsn prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Vefsn kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Dolstad kirke.
Vefsns kirkesogn er nå en del av Vefsn kirkelige fellesråd, og underlagt Indre Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Vefsnir sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Vefsn antas å være lagt under Alstahaug i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 var Vefsn et residerende kapellani under Alstahaug prestegjeld med kirke på Dolstad.[4]
Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble i flere omganger delt, og ved kgl.res. av 6. mars 1767 ble Vefsn fradelt som eget sognekall. Remnes på nordsiden og Sørnes på sydsiden av Vefsnfjorden skulle være grensegårder mellom Vefsn og Alstahaug prestegjeld, slik at alt som lå innenfor i fjorden, tilhørte Vefsn prestegjeld. Samtidig ble grensen mot Rana regulert slik at de gårdene som det hadde vært tvist om, Kongsdalen, Bleikvasslia og Bygdåsen skulle tilhøre Ranen prestegjeld. Leirfjorden, som før hadde sognet til Vefsn, ble delt mellom Tjøtta og Stamnes sogn i Alstahaug prestegjeld.[5]
Vefsen prestegjeld dannet grunnlaget for Vefsen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Kapellsognet Hattfjelldal ble ved kgl.res. av 3. august 1859 utskilt som eget Hattfjelldal prestegjeld. Grane kapell ble tillatt vigslet ved kgl.res. av 7. september 1859. Ved kgl.res. av 25. februar 1927 ble Vefsn sogn delt i tre sogn, Vefsn, Drevja og Grane. Ved kgl.res. av 5. februar 1965 ble Grane sogn utskilt fra Vefsn prestegjeld som eget Grane prestegjeld. Samtidig ble Elsfjord sogn i Hemnes prestegjeld overført til Vefsn prestegjeld.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter
[rediger | rediger kilde]Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 118.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.
