Kapitulasjon
Kapitulasjon (fra latin «avtaleinngåelse»)[1][2] er en avtale i krigstid for overgivelse av en troppestyrke, en by, deler av et land eller et helt land til fienden.[3]
Kapitulasjon er en ikke uvanlig hendelse i krig. Vanlige vilkår fra den som kapitulerer er ofte sikkerhet for felles eiendom og garanti for religionsfrihet, mens den som kapitulerer vanligvis blir avkrevet et løfte om å ikke benytte våpen etter kapitulasjon.
Artikkel 35 i Haag-konvensjonen av 1899 om lov og skikker knyttet til krig bestemmer at en kapitulasjon avtalt mellom to parter må skje i henhold til reglene om militær ære. Når avtalen er undertegnet må den respekteres av begge parter.[4]
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Kapitulasjonen ved Perevolotsjna 1. juli 1709 var den svenske hærens kapitulasjon til Russland umiddelbart etter slaget ved Poltava under den store nordiske krig.
Kapitulasjonsavtalen 1940 mellom de tyske og norske overkommandoene under andre verdenskrig ble undertegnet 10. juni 1940 i Trondheim.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oppslagsordet «kapitulasjon» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Oppslagsordet «kapitulere» i Store norske leksikon
- ^ Oppslagsordet «kapitulasjon» i Store norske leksikon
- ^ «The Avalon Project - Laws of War : Pacific Settlement of International Disputes (Hague I); 29 July 1899». avalon.law.yale.edu. Besøkt 2. desember 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Capitulations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
