Hopp til innhold

Aaron Nimzowitsch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Aron Nimzowitsch»)
Aaron Nimzowitsch
Født7. nov. 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Riga[5]
Død16. mars 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (48 år)
København[6][7]
BeskjeftigelseSjakkspiller, sjakkteoretiker, skribent, sjakkomponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Kongeriket Danmark
GravlagtBispebjerg Kirkegård[7]
TittelGM

Aaron (eller Aron) Nimzowitsch (latvisk: Ārons Ņimcovičs, født 7. november 1886 i Riga, død 16. mars 1935 i Danmark) var en latvisk stormester i sjakk, og regnes blant sjakkhistoriens fremste teoretikere. Han regnes som forgrunnsfiguren i den såkalte hypermoderne skolen med sitt banebrytende verk Mein System («Mitt system»), som først ble utgitt i fem hefter i årene 1925–1926, og senere flere ganger i bokform.

Ifølge Nimzowitsch hadde teoriene omkring sjakkspillet blitt utviklet av Wilhelm Steinitz i andre halvdel av 1800-tallet. Deretter hadde Siegbert Tarrasch benyttet seg av dem. Men etter 1914, mente Nimzowitsch, hadde det skjedd en sjakkmessig revolusjon. Dogmene fra Steinitz og Tarrasch var foreldet, en ny tid var i emning, og Nimzowitsch så seg selv som en av foregangsmennene.

Det hans stadig nye og uortodokse ideer bar preg av, var en overbevisning om at tidligere tiders mestre hadde tatt feil når de la opp retningslinjer for brikkenes plassering og utvikling. Nimzowitsch hevdet, stikk i strid med datidens teori, at sjakkbrettets sentrum (feltene d4, d5, e4 og e5) ikke nødvendigvis må besettes med bønder, men like gjerne kan kontrolleres ved hjelp av offiserer.

Han oppfant videre en mengde termer av posisjonell natur, blant annet benyttet han seg av krigsterminologi. Eksempler på dette er forpost, som han kalte en springer som er plassert på et felt der den ikke kan jages vekk av motstandernes bønder. Andre sentrale begrep i Nimzowitschs teorier er blokade og trekktvang (tysk Zugzwang), en posisjon der samtlige tillatte trekk forverrer stillingen til den spilleren som er i trekket.

Nimzowitsch var tilhenger av rolig og metodisk forsvarsspill. Mein System påvirket mange av ettertidens sjakkspillere, blant andre forsiktige posisjonsspillere, som verdensmesteren Tigran Petrosian. Nimzowitschs ideer var imidlertid ikke ukontroversielle, og han måtte tåle mye kritikk.

abcdefgh
8
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
d7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
e6 svart bonde
f6 svart springer
b4 svart løper
c4 hvit bonde
d4 hvit bonde
c3 hvit springer
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
e2 hvit bonde
f2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Nimzoindisk forsvar

Noen av Nimzowitschs ideer er blitt en del av sjakksjargongen. Dette gjelder kanskje først og fremst det såkalte nimzo-indiske forsvaret, som oppstår etter trekkene 1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sc3 Lb4. Ideen i åpningen er å ta indirekte kontroll over feltet e4 uten å sette en bonde på feltet d5. Dette har blitt en av de mest pålitelige metodene fra svarts side for å møte 1. d4.

Nimzowitsch bodde fra 1922 fram til sin død i 1935 i Danmark.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Aron Nimzowitsch, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Aron-Nimzowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Aaron Nimzọwitsch, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id aaron-nimzowitsch[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Aron Nimzowitsch, Find a Grave-ID 21834, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]