Italiensk vin
Italia har vekselvis med Frankrike produsert mest vin i verden og stort sett vært nummer én hva angår eksport. I Italia har ikke klassifisering hatt samme fokus som i Frankrike. På slutten av 1970-tallet opplevde Italia at etterspørselen etter billig vin sank, mens etterspørselen etter kvalitetsvin økte tilsvarende.
Vinklassifisering
[rediger | rediger kilde]Italia fikk sin vinlov i 1963 som bygger på det franske kontrollsystemet, Appellation d'origine contrôlée (AOC) fra 1935. Det italienske motstykket ble da Denominazione di Origine Controllata.[1] I årene etter har vinloven gradvis blitt mer kvalitetsorientert og leder tilslutt til følgende hierarki:
- Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG), Innført 1980. Stiller de strengeste kravene til opprinnelse, fremstilling og utbytte fra vinmarken.
- Denominazione di Origine Controllata (DOC), kontrollert kvalitetsvin
- Vino nostranda, merket «Indicazione Geografica Tipica» (IGT), landvin. Nyere inndeling fra 1992 som tar sikte på å oppgradere kvalitetsbordvin som faller utenfor de øverste klassifikasjonene (DOC/DOCG).
- Vino da Tavola (VdT), bordvin.
Vinområder
[rediger | rediger kilde]
Italia har en omfattende vinproduksjon i samtlige av sine 20 regioner. Det er snakk om over 2000 ulike druesorter fordelt på en rekke individualistiske produsenter som gjør Italia til et av verdens mest kompliserte vinland å navigere i. Selv om de italienske vinlovene til en viss grad har maktet å sette det litt i system, er det likefullt et ganske uoversiktlig bilde. Men i «jungelen» av produsenter finnes også noen av verdens flotteste og mest særegne viner.[2]
Piemonte
[rediger | rediger kilde]Piemonte, ligger helt vest med grensen til Frankrike. Her produseres mest kvalitetsviner. Piemonte har flere særegne, røde druesorter som Barbera og Dolcetto og berømte Nebbiolo fra Barolo og Barbaresco. Av de hvite druene er det gjerne Moscato som er mest brukt, men også Astia og Moscato d'Astis.
Toscana
[rediger | rediger kilde]
Toscana er ofte beskrevet som Italias svar på Frankrikes Bordeaux. Druen Sangiovese er den druen som er mest utbredt, og det finnes mange undergrupper av denne druesorten, den mutanerer nesten like bra som Pinot Noir. Druen har høyt syre- og tannininnhold og det gir viner med medium til god fylde, med fruktaromaer som ofte minner om bringebær, krydder og anis når den er ung. Chianti Classico er vin med størst fylde og kraft.
Siden 1970-tallet har supertoskanere fått stor oppmerksomhet. Dette er påkostet rødvin som ikke lages på tradisjonelle italienske druer som Sangiovese, men «importerte» druer som Cabernet Sauvignon og Merlot.[3] Siden vinene ikke tilfredsstilte DOC(G)-lovverket så måtte de omsettes som Vino da tavola (bordvin) til tross for høyverdig kvalitet. Eksempel på dette er Tignanello fra Santa Cristina i Chianti.
Veneto
[rediger | rediger kilde]Veneto, i Nord-Italia. I området Veneto er det rød Valpolicella som er mest kjent (inkludert Amarone), hvit Soave og musserende Prosecco. Her lages det vin av druen Corvina som hoveddrue, gjerne blandet med druene Rondinella og Molinara. Disse vinene er lette og saftige. Det produseres også fyldige og kraftigere viner her. Ripasso er en teknikk som brukes i Valpolicella Ripasso DOC der en vanlig Valpolicella får andre gangs gjæring sammen med gjæringsrestene fra produksjon av Amarone eller Recioto, begge DOCG.
Campania
[rediger | rediger kilde]Campania, i Sør-Italia. Området er mest kjent for vinen Taurasi, en rød, kraftig, garvestoffrik og velduftende vin laget av Aglianico-druer. Vinen har DOCG-status og regnes som regionens beste.
Sicilia
[rediger | rediger kilde]
Sicilia har en enkelt DOCG, Cerasuolo di Vittoria og 23 DOC. De eneste DOC-ene som kan sies å ha betydning er Marsala, Etna, Faro og de søte vinene av Moscato og Malvasia. I 2015 ble det produsert 5,6 millioner hl (63 millioner kasser) med vin på Sicilia.[4] I mange år har sicilianerne vert kjent som storleverandører av billig bulkvin. I nyere tid er dette i ferd med å endre seg da flere kvalitetsprodusenter ser dagens lys og eksperimenterer seg fram til spennende vinuttrykk som vekker interesse internasjonalt. Vindruer av Catarratto (34%) og Calabrese / Nero d’Avola (16%) er de dominerende.
Puglia
[rediger | rediger kilde]Puglia, i Sør-Italia. Den røde druetypen Primitivo er mest utbredt her. Den er identisk med amerikanernes Zinfandel og gir smaks- og alkoholrik vin. Negroamaro er opphav til andre fyldige og smaksrike røde. Castel del Monte er kvalitetsvinen i regionen. Oftest er den rød, laget av Sangiovese, Uva di Troia, Bombino og Montepulciano. Vinen har mer syre og fasthet enn de fleste vinene grunnet druedyrking i høyereliggende strøk.
Sardinia
[rediger | rediger kilde]Sardinia, i Sør-Italia lages en del viner med DOC-betegnelse. Kvalitetsvinene her blir stadig bedre. Vermentino di Gallura har tidligere oppnådd klassen DOCG, og er hvit, kraftig og smaksrik.
Emilia-Romagna
[rediger | rediger kilde]
Emilia-Romagna, i Nord-Italia og er mest kjent for sine Lambruscoviner som er halvtørre, perlende røde viner som er laget av druen med samme navn. Albana di Romagna ble italias første hvite DOCG, og den finnes i fire utgaver: secco (tørr), amabile (halvsøt), dolce (søt) og passito. Det meste av vinen i området er industriell storproduksjon som gir litt karakterløse viner. De beste viner finnes blant de mindre kvalitetsorienterte produsenter.
Lazio
[rediger | rediger kilde]Regionen Lazio ligger mellom Roma og Napoli og har kun en DOCG og 26 DOC appellasjoner. Mest kjente internasjonalt er nok Est! Est!! Est!!! di Montefiascone og Frascati og DOCG Cesanese del Piglio.
Basilicata
[rediger | rediger kilde]Basilicata, i Sør-Italia. Aglianico del Vulture regnes som en av de beste røde viner fra Italia. Vinen har DOC-status (1971) og DOCG (2011).
Abruzzo
[rediger | rediger kilde]Abruzzo sin mest interessante vin er Montepulciano d'Abruzzo. Primærdruer er Montepulciano (57%) og Trebbiano (29%).
Molise
[rediger | rediger kilde]Molise er vinmessig den tredje minste regionen i Italia. Kun DOC Biferno har et vist internasjonalt renommé.
Calabria
[rediger | rediger kilde]Calabria har tolv DOC-er, men kun et fåtall har skapt seg et navn utenfor regionen. Ciro, Savuto og Scavigna produserer rødviner av gaglioppo.
Liguria
[rediger | rediger kilde]
Liguria har åtte DOC-er der Vermentino er den viktigste druen og 2/3 av produksjonen er hvitvin. Ligurias mest berømte DOC er nok Cinque Terre, oppkalt etter de fem landsbyene som er et yndet turistmål. Det lages også en sjelden passito-vin (laget av tørkede druer ala rosiner) under navnet Schiacchetra.[5]
Valle d'Aosta
[rediger | rediger kilde]Valle d'Aosta har kun en DOC med samme navn. Mesteparten av produksjonen er av lokale druesorter og domineres av kooperativer.
Liste over DOCG viner i Italia
[rediger | rediger kilde]
Det stilles strengere kvalitetskrav til produksjonen av DOCG enn til vinene som er klassifisert som DOC. Garantia-tilføyelsen i DOCG indikerer også at kvaliteten er kontrollert av en smakskomité etter de reglene som gjelder i de ulike DOCG. Betegnelsen merkes på vinens etikett samt en banderole rundt flaskens hals, grønn banderole på hvit vin og rosa på rød vin.
De 73 italienske appelasjonene som (per 2012) er klassifisert som DOCG:
|
|
|
Lister DOCG fordelt på region [6]
[rediger | rediger kilde]| Piemonte |
|---|
| Alta Langa DOCG |
| Asti DOCG |
| Barbaresco DOCG |
| Barbera d’Asti DOCG |
| Barbera del Monferrato Superiore DOCG |
| Barolo DOCG |
| Brachetto d’Acqui/Acqui DOCG |
| Dogliani DOCG |
| Dolcetto di Diano d’Alba/Diano d’Alba DOCG |
| Dolcetto di Ovada Superiore/Ovada DOCG |
| Erbaluce di Caluso/Caluso DOCG |
| Gattinara DOCG |
| Ghemme DOCG |
| Nizza DOCG |
| Roero DOCG |
| Ruchè di Castagnole Monferrato DOCG |
| Gavi/Cortese di Gavi DOCG |
| Toscana |
| Brunello di Montalcino DOCG |
| Carmignano DOCG |
| Chianti DOCG |
| Chianti Classico DOCG |
| Elba Aleatico Passito / Aleatico Passito dell’Elba DOCG |
| Montecucco Sangiovese DOCG |
| Morellino di Scansano DOCG |
| Rosso della Val di Cornia/Val di Cornia |
| Rosso DOCG |
| Suvereto DOCG |
| Vernaccia di San Gimignano DOCG |
| Vino Nobile di Montepulciano DOCG |
| Abruzzo |
| Colline Teramane Montepulciano d’Abruzzo DOCG |
| Campania |
| Aglianico del Taburno DOCG |
| Fiano di Avellino DOCG |
| Greco di Tufo DOCG |
| Taurasi DOCG |
| Basilicata |
| Aglianico del Vulture Superiore DOCG |
| Emilia-Romagna |
| Colli Bolognesi Pignoletto DOCG |
| Romagna Albana DOCG |
| Lazio |
| Cannellino di Frascati DOCG |
| Cesanese del Piglio/Piglio DOCG |
| Frascati Superiore DOCG |
| Friuli–Venezia Giulia |
| Colli Orientali del Friuli Picolit DOCG |
| Lison* DOCG |
| Ramandolo DOCG |
| Rosazzo DOCG |
| Lombardia |
| Franciacorta DOCG |
| Oltrepò Pavese Metodo Classico DOCG |
| Scanzo/Moscato di Scanzo DOCG |
| Sforzato di Valtellina/Sfursat di Valtellina DOCG |
| Valtellina Superiore DOCG |
| Marche |
| Castelli di Jesi Verdicchio Riserva DOCG |
| Cònero DOCG |
| Offida DOCG |
| Verdicchio di Matelica Riserva DOCG |
| Vernaccia di Serrapetrona DOCG |
| Puglia |
| Castel del Monte Bombino Nero DOCG |
| Castel del Monte Nero di Troia Riserva DOCG |
| Castel del Monte Rosso Riserva DOCG |
| Primitivo di Manduria Dolce Naturale DOCG |
| Sardegna |
| Vermentino di Gallura DOCG |
| Sicilia |
| Cerasuolo di Vittoria DOCG |
| Umbria |
| Montefalco Sagrantino DOCG |
| Torgiano Rosso Riserva DOCG |
| Veneto |
| Amarone della Valpolicella DOCG |
| Asolo Prosecco DOCG |
| Bagnoli Friularo/Friularo di Bagnoli DOCG |
| Bardolino Superiore DOCG |
| Colli di Conegliano DOCG |
| Colli Euganei Fior d’Arancio/Fior |
| d’Arancio Colli Euganei DOCG |
| Conegliano Valdobbiadene Prosecco DOCG |
| Lison* DOCG |
| Montello Rosso/Montello DOCG |
| Piave Malanotte/Malanotte del Piave DOCG |
| Recioto della Valpolicella DOCG |
| Recioto di Gambellara DOCG |
| Recioto di Soave DOCG |
| Soave Superiore DOCG |
Vinproduksjon per region
[rediger | rediger kilde](Volum i tusen hektoliter)[7]
| Region | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 |
|---|---|---|---|---|---|
| Veneto | 8710 | 7740 | 9148 | 8281 | 9733 |
| Puglia | 5777 | 5338 | 5908 | 5430 | 7932 |
| Emilia-Romagna | 6455 | 6273 | 7396 | 6958 | 7382 |
| Sicilia | 4823 | 5169 | 7282 | 4539 | 5634 |
| Abruzzo | 2283 | 2443 | 2728 | 2273 | 2985 |
| Toscana | 2495 | 2098 | 2657 | 2778 | 2825 |
| Piemonte | 2683 | 2366 | 2580 | 2402 | 2467 |
| Friuli-Venezia Giulia | 1267 | 1281 | 1073 | 1367 | 1872 |
| Lazio | 1205 | 1365 | 1571 | 1302 | 1696 |
| Campania | 1726 | 1542 | 1644 | 1183 | 1614 |
| Lombardia | 1313 | 1222 | 1301 | 1424 | 1410 |
| Trentino-Alto Adige | 1113 | 1210 | 1362 | 1029 | 1230 |
| Marche | 741 | 918 | 1039 | 915 | 959 |
| Sardegna | 486 | 503 | 638 | 746 | 794 |
| Umbria | 860 | 637 | 706 | 670 | 765 |
| Calabria | 302 | 400 | 370 | 314 | 404 |
| Molise | 255 | 319 | 319 | 297 | 232 |
| Basilicata | 113 | 189 | 178 | 102 | 87 |
| Liguria | 77 | 46 | 46 | 63 | 79 |
| Valle d’Aosta | 20 | 17 | 20 | 15 | 14 |
| Italia | 42 705 | 41 074 | 47 966 | 42 088 | 50 112 |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 127-130. ISBN 978-82-419-0432-5.
- ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 133. ISBN 978-82-419-0432-5.
- ^ «Italia». Vinmonopolet. Besøkt 26. mars 2017.
- ^ «Sicilia». Italian Wine Central. Arkivert fra originalen 10. juli 2017. Besøkt 27. mars 2017.
- ^ Arne Ronold og Jørgen Mønster (2009). Verdt å vite om vin (2. utg.). Bergen: Vigmostad & Bjørke AS. s. 168-171. ISBN 978-82-419-0432-5.
- ^ «Denominations of Italy by Region» (PDF). Italian Wine Central. Besøkt 27. mars 2017.[død lenke]
- ^ Istat database, 2016.
