Nervus opticus

Nerve: Synsnerven

Venstre nervus opticus og tractus opticus.


Latinsk navn	Nervus opticus
Gray's	emne #197
Innerverer
Fra
Til
MeSH	{{{MeshNummer}}}
Dorlands/Elsevier	{{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}}

Nervus opticus (på norsk: synsnerven) er den andre hjernenerven og den overfører synsinformasjon fra øyets netthinne til hjernen. Den regnes som en del av sentralnervesystemet. Nervetrådene fra hver av de om lag 130 millioner fotoreseptorene på netthinnen samles i et punkt kalt den blinde flekken eller papillen. I den blinde flekken finnes det ingen fotoreseptorer, derav navnet. Den blinde flekken i netthinnen finnes der synsnerven forlater øyet. Fra den blinde flekken går synsnerven via synsnervekrysningen til synssenteret i hjernen. Nerven inneholder ca. 1,2 millioner nervefibre. Skades synsnerven, gir det nedsatt syn. Synsnervebetennelse er en lidelse som kan være assosiert med multippel sklerose.

Nervus opticus tilhører sentralnervesystemet, og er dermed strengt tatt ikke en hjernenerve. I netthinnen finner man fotoreseptorer i staver og tapper som reagerer på lysstimuli. Disse danner synapser med ganglionceller, og det er aksonene til ganglioncellene som danner selve synsnerven. Aksonene fra ganglioncellene går gjennom veggen i den blinde flekken, papilla nervi optici. De danner nervus opticus som går gjennom øyehulen inn til kraniet. Like foran hypofysen møtes de to nervene i chiasma opticum, synsnervekrysningen, som ligger like foran hypofysen. Herfra bringes synsinformasjonen videre gjennom tractus opticus til områder i thalamus kalt knekroppene (corpus geniculatum laterale). Ganglioncellenes aksoner danner synapser med nye nerveceller. Signalene sendes videre gjennom radiatio optica til synsområder i bakhodelappen som også kalles area striata.

I synsnervekrysningen går ca. halvparten av fibrene i synsnerven over til motsatt side. Det gjelder fibrene som leder synsimpulser fra nasale (nærmest nesen) deler av netthinnen, og dermed temporale (nærmest tinningen) deler av synsfeltet. En hypofysesvulst kan presse på de kryssede fibrene i synsnervekrysningen slik at det kan oppstå tap av de ytre delene av synsfeltet. Man kan dermed få såkalt "tunnelsyn". Krysningen av fibrene gjør at impulser fra samme side av netthinnen behandles og integreres i samme hjernehalvdel.

Ikke alle nervefibrene ender i thalamus. Noen fibre tar av etter den delvise krysningen i chiasmaet, og går til hjernestammen. Fibrene inngår i refleksbuer som bidrar til øyebevegelser, regulering av pupillediameteren og akkomodasjon. Nervus oculomotorius utgjør det motoriske leddet i disse refleksbuene.