Karahavet

Karahavet er et randhav til Polhavet utenfor det vestlige Russland, mellom Novaya Zemlya øyene, Franz Josefs land og Severnaya Zemlya-øyene, og henger sammen med det arktiske bassenget i nord, Barentshavet i vest og Laptevhavet i øst. Havet har et areal på 883 000 kvadratkilometer og er relativt grunt med en gjennomsnittsdybde på 118 meter. Maksimal dybde på havet er 620 meter.

De største elvene som renner ut i havet er Jenisej, Ob, Pjasina og Kara. Nær munningen av disse elvene er saltholdigheten svært lav (10-12 promille), mens lengre ut ved Franz Josefs land er saltholdigheten nærmere 33 promille. Tidevannsforskjellen er liten, cirka 0,5 meter.

Vannmassene i Karahavet er ekstremt kalde og lagdelte. Om vinteren er temperaturen i havet omtrent -1,6°C. Om sommeren er temperaturen cirka 6°C i den sørvestlige delen av havet og rundt 2°C i den nordlige delen av havet. Karahavet er isdekket størstedelen av året (fra september til mai). Fra mai til august får havet tilført store mengder ferskvann fra de russiske elvene. Karahavet får også tilført vann fra Barentshavet. Karahavet ligger på sibirsk sokkel, og derfor er omtrent 40 prosent av havet grunnere enn 50 meter dypt, og bare to prosent av havet er mer enn 500 meter dypt.

Karahavet ble krysset av Adolf Erik Nordenskiöld i 1875, og kartlagt av Fridtjof Nansen på Fram-ekspedisjonen i 1893.

Karahavet er på den russiske nordlige sjøruten. Hovedhavnen langs denne ruten er Dikson. Tømmer, byggematerialer, pelsverk og matvarer er de viktigste lastene som transporteres langs denne ruten. Betydningen av ruten har økt etter at det ble oppdaget store forekomster av olje og naturgass i Ob-Jenisej. Havet er også et viktig område innenfor fiskerinæringen, selv om det kun er isfritt to måneder av året.

Det er bekymring for radioaktiv forurensning fra atomavfall som det tidligere Sovjetunionen dumpet i havet og effekten dette vil ha på det marine miljøet i regionen. Ifølge en rapport som ble utarbeidet og utgitt av den russiske regjeringen i mars 1993, dumpet Sovjetunionen seks atomubåtreaktorer og ti atomreaktorer i Karahavet i tidsrommet 1965–1988.