smørskyld

Smørskyld er en gammel betegnelse på jordleieavgift beregnet i smør. Jordeieavgift eller landskyld i Norge i cirka 1200—1800 ble ofte betalt i ulike naturalier. I fjell- og dalbygder der husdyrholdet spilte stor rolle, valgte leilendingene å betale jordleia eller landskylda i smør. Etter 1350 er det også tydelig at smør også ble foretrukket av jordeierne som betalingsvare. Smør spredte seg som landskyldvare og som verditakst på gården (som ble kalt boltall) i tiden 1350—1500. En gård som ble taksert til 1 laup smør, kunne da regnes som 1 laupsbol.

På Vestlandet, og til dels også Østlandet, finner vi måle/vekt- og verdienheten laup smør, som igjen kunne deles inn i mindre vektenheter. 1 laup smør var 15,4 kg, og laupen utgjorde tre bismerpund eller 72 merker.

I Trøndelag og Nord-Norge forekom smørlandskylda ofte i spann smør. Spannet var et volumsmål, og kunne utgjøre mellom 4,1 og 16,2 liter (eller 3,9 og 15,2 kg). Spannet gikk tilbake på pengeskylda mark. Etter 1350 erstattet 1 spann smør det gamle målet 1 mark veide eller telte penger. Dette skjedde i takt med økt husdyrhold og mer betaling i smør som landskyldvarer. Derimot fortsatte man å bruke underkategorier i den gamle pengeskylda. 1 spann smør ble regnet som 3 øre (øyrar) eller 72 merker. Ellers kunne man dele spannet smør i tre bismerpund smør. I senmiddelalderen opptrer gårdstaksten spannsbol.

I løpet av 1700-tallet falt smørskylda i likhet med andre landskyldvarer mer og mer bort som reelle verdier, som følge av at skyldeiesystemet gikk i oppløsning. Nå ble jordleieavgiftene svart i penger.