siktet

Siktet er et ord politiet bruker om en person når de etterforsker en sak. En person kan bare bli siktet hvis politiet har sterke grunner til å mene at hen har gjort noe straffbart. Personen har vanligvis vært mistenkt før hen blir siktet.

Den som er siktet kalles siktede.

Under politiets etterforskning er det ulike ting som gjør at en person blir siktet. En person blir blant annet siktet når:

  • politiet pågriper (arresterer) personen.
  • politiet ransaker en person.
  • påtalemyndigheten sier at personen er siktet, for eksempel når politiet har sterke bevis.

Å pågripe i en straffesak betyr at personen må følge med politiet til en politistasjon. Å ransake betyr å lete etter bevis. Politiet kan for eksempel ransake en person, en bolig eller en bil.

Rettigheter for siktede

Personen som blir siktet, får mange forskjellige rettigheter. Man har ikke de samme rettighetene hvis man er mistenkt eller vitne i en sak. Disse rettighetene er viktige når politiet etterforsker en sak. Rettighetene skal sørge for at etterforskningen skjer på en sikker og rettferdig måte. Noen av rettighetene til en siktet er:

  • Rett til å lese alt som er skrevet i saken, for eksempel avhør av vitner.
  • Krav på forsvarer. Forsvareren er en advokat som hjelper den siktede i straffesaken.
  • Velge å ikke forklare seg om saken til politiet eller domstolen. Det er fordi det er politiet og staten (påtalemyndigheten), som har ansvar for å bevise at det har skjedd noe straffbart. Det er ikke den siktede som skal bevise at hen er uskyldig.
  • Får ikke straff for å lyve om hva som har skjedd. Vitner kan få straff for å lyve.
  • Får rett til gratis tolk, hvis personen har lettere for å forstå og snakke et annet språk enn norsk.

Etter siktelsen

En person er siktet mens politiet etterforsker saken. Når etterforskningen er ferdig, er det mest vanlig at én av tre ting skjer:

  • Staten (påtalemyndigheten) henlegger saken. Det betyr at de mener det ikke er nok bevis for at det har skjedd noe straffbart, eller at det ikke er nok bevis for å dømme den siktede. Saken legges da vekk. Personen er ikke lenger siktet.
  • Den siktede får en bot, også kalt et forelegg. Saken blir avsluttet når den siktede har betalt et pengebeløp til staten.
  • Påtalemyndigheten tar ut tiltale mot den siktede. Det skjer hvis de er sikker på at den siktede har gjort noe straffbart, og de mener det er nok bevis til å få den siktede dømt. Den siktede blir da kalt tiltalt. Tiltalen fører til at saken blir avgjort av en domstol.

Uskyldig eller skyldig

En som er siktet skal bli sett på som uskyldig, helt til hen blir dømt i saken. Man sier at hen er uskyldig til det motsatte er bevist. Det betyr at man bare kan bli dømt hvis det går an å bevise at man er skyldig.

Det er bare domstolen som kan vurdere bevisene og avgjøre om en siktet er skyldig. Selv om man er siktet, og politiet mener de har gode bevis, regnes man altså som uskyldig helt til man blir dømt.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Ivar Husby
Politihøgskolen