Kunsteventyr
Kunsteventyr er eventyr som til skilnad frå folkeeventyra har kjend opphavsmann.[1] Slike eventyr er ofte inspirert av folkeeventyr, men ber gjerne preg av at dei ikkje har ei forhistorie i munnleg form.
Kunsteventyr er særleg knytte til romantikken.[2] Dei kan parodiera eventyr eller samfunn,
Marie-Catherine d’Aulnoy gav ut eventyrsamlingar på 1690-talet der ho kombinerte tradisjonelle soger med litterære uttrykksmåtar. Gjennom dette er ho rekna som ein opphavsperson til kunsteventyret.[3]
H.C. Andersen er ein kjend forfattar av kunsteventyr som verka på 1800-talet. I Noreg er blant anna Regine Normann og Jonas Lie kjende for å ha gjeve ut samlinga Trold i 1891-92.
Nokre forfattarar av kunsteventyr
[endre | endre wikiteksten]- Bettina von Arnim: «Der Königssohn» (ca. 1808), «Erzählung vom Heckebeutel» (1848).
- Gisela von Arnim: Livet til høygrevinne Gritta von Rotterhjemmehososs (1840), Månekongens datter (1849)
- H.C. Andersen: M.a. Prinsessen på ærten, Den lille Havfrue, Keiserens nye Klæder, Sneedronningen og Tommelise
- Béla Balázs
- Paul Baret: Foka, eller metamorfosene (1777)
- Hjalmar Bergman
- Elsa Beskow: Resan till landet Längesen (1923), Sagan om den lilla hinden (1924)
- Clemens Brentano
- Tor Åge Bringsværd: Jørgen Moes vei nr. 13 (1973)
- Lewis Carroll: Alice’s Adventures in Wonderland
- Carlo Collodi: Pinocchios eventyr (1883)
- Charles Dickens: A Christmas Carol (1843)
- Roald Dahl
- Johan Falkberget: Nord i haugene: Eventyr (1910)
- Antoine Hamilton
- Wilhelm Hauff: Storken Kalif
- Lennart Hellsing
- Hermann Hesse: «Dvergen» (1904)
- E.T.A. Hoffmann: «Nøtteknekker og musekonge» (1816)
- Tove Jansson
- Gottfried Keller: «Klædi skaper mannen» («Kleider machen Leute»), «Spiegel, das Kätzchen»
- Gösta Knutsson
- Selma Lagerlöf
- Astrid Lindgren
- A.A. Milne
- Friedrich de la Motte-Fouqué
- Eduard Mörike
- Regine Normann: Eventyr (1925)
- Helena Nyblom
- Vladimir Oravsky
- Aleksandr Pusjkin: Eventyret om tsar Saltan (1831)
- Anna Maria Roos
- Jean-Jacques Rousseau: Den fantastiske dronningen (1758)
- Karl Wilhelm Salice-Contessa
- Paul Scheerbart: Oppgangen til solen (Der Aufgang zur Sonne, 1903).
- Ludwig Tieck: «Den blonde Eckbert» (1797)
- William Makepeace Thackeray: The Rose and the Ring (1854)
- J.R.R. Tolkien: Leaf By Niggle (1945), Smith of Wootton Major (1967)
- Zacharias Topelius
- Torvald Tu: Mormor-kista (1928)
- Anna Wahlenberg
- Oscar Wilde: The Happy Prince and Other Stories (1888)
- Evgenij Zamjatin
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Alver, Brynjulf (28. september 2014). «eventyr». Store norske leksikon (på norsk).
- ↑ Kunsteventyr[daud lenkje] i Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm. Sist oppdatert 23.01.2020
- ↑ Carlquist, Gunnar: Svensk uppslagsbok, 2:a uppl., Baltiska förlaget, Malmö 1947-1955 (swe), s. 814. Libris 3148191.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Kunsteventyr ved Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
