Tim Hinkley
| Tim Hinkley | |||
| Fødd | 25. mai 1946 (78 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | London i England | ||
| Død | 21. august 2024 | ||
| Fødenamn | Timothy Alan Hinkley | ||
| Alias | The Reverend, The Protector of the Pomeranian | ||
| Opphav | Storbritannia | ||
| Aktiv | Sidan 1964 | ||
| Sjanger | Rock, soul | ||
| Instrument | Klaverinstrument, orgel, fløyte, perkusjon, vokal | ||
| Tilknytte artistar | The Who, The Rolling Stones, Van Morrison, Elkie Brooks, Tim Buckley, The Copains, Boys and Freeman Five, The Konrads, The Bo Street Runners, Humble Pie, Jody Grind, Hinkley's Heroes, David Coverdale | ||
| Verka som | Klaverspelar, songar, arrangør | ||
Timothy Alan Hinkley (25. mai 1946–21. august 2024) er ein engelsk songar--låtskrivar, klaverspelar og plateprodusent. Hinkley vart fødd i London og byrja å spela i ungdomsklubbar tidleg på 1960-talet, med band som Copains, Boys og Freeman Five. I løpet av denne tida avslo han eit tilbod om å bli med i Konrads, som inneheldt Davy Jones, som seinare skifta namn til David Bowie. Andre tidlege tilknytingar var til Bo Street Runners,[1] Chicago Blues Line og Patto's People.[2]
Som studiomusikar
[endre | endre wikiteksten]Hinkley spelte inn med mange artistar, mellom anna Johnny Hallyday, Steve Marriott, Alvin Lee, Al Stewart, Roger Chapman, Humble Pie, Whitesnake, Dr. Feelgood, Roger Daltrey, Thin Lizzy og Alexis Korner.[1] Han var musikar for Elkie Brooks og turnerte med amerikanske musikarar som Sonny Boy Williamson, Lee Dorsey, Carla Thomas og Ben E. King. Hinkley spelte og turnerte òg med andre artistar.[3]
Jody Grind og Boxer
[endre | endre wikiteksten]I 1965 danna han ein trio, Jody Grind, saman med gitaristen Ivan Zagni og trommeslagaren Barry Wilson.[4] Dei spelte inn to album, One Step On i 1969 og Far Canal, med Bernie Holland på gitar og Pete Gavin på trommer, i 1970, for det britiske plateselskapet Transatlantic Records.[1] Hinkley spelte òg inn albumet Bloodletting (1979), med Boxer.[5]
Hinkley's Heroes
[endre | endre wikiteksten]I denne perioden danna han det turnerande jam-bandet Hinkley's Heroes.[2] Det bestod av etablerte britiske musikarar, blant dei Bobby Tench, gitaristen Steve Simpson, Mel Collins, Neil Hubbard, John Halsey og bassisten Kuma Harada. Dei fekk tidvis selskap på scena av andre som Phil Collins, Joe Cocker, Kiki Dee og Eric Burdon.[6]
Den 17. mars 2015 opptredde ein variant av besetninga som Henry's Heroes på ein velgjerdskonsert for Henry McCullough på Half Moon i Putney i London. Dei var òg band for Paul Carrack, Nick Lowe, Andy Fairweather Low, Suggs og Bobby Tench.[7]
iDigtunes
[endre | endre wikiteksten]Hinkley skipa musikkbiblioteket og låtskrivarføretaket iDigtunes.
Diskografi
[endre | endre wikiteksten]- Al Stewart – Zero She Flies (1970)
- Alvin Lee – On the Road to Freedom (1973), In Flight (1974), Nineteen Ninety-Four (1994), Saguitar (2007)
- Esther Phillips – Black-Eyed Blues (1973)
- Vinegar Joe – Vinegar Joe (1974)
- Chapman Whitney – Streetwalkers (1974)
- Johnny Hallyday – Rock a Memphis (1975), Phantasm (musikalsk leiar)
- Snafu – All Funked Up (1975)
- Tom Waits – BBC Television Special (1975)
- Pete Sinfield – Still (1973)
- Humble Pie – Street Rats (1975) og The Scrubbers Sessions (1997) produsent[8]
- Snape – Snape Live (1976)
- Thin Lizzy – Jailbreak (1976)
- Bad Company – Run with the Pack (1976), Desolation Angels (1979)
- Joan Armatrading – Show Some Emotion (1977)
- Dr. Feelgood – Sneakin' Suspicion (1977)
- David Coverdale – White Snake (1977), Northwinds (1978)
- Whitesnake – Snakebite (1978)
- The Rolling Stones – Some Girls (1978)
- The Who – Quadrophenia, filmmusikk (1979)
- Boxer – Bloodletting (1979)
- Roger Chapman and The Short List – Live in Hamburg (1979) som musikalsk leiar og klaverspelar, He Was, She Was (1982), Mail Order Magic (1980), The Riffburglar Album, Hyenas Only Laugh For Fun (1981) og Zipper (1986)
- Tim Buckley – Morning Glory (2001) og Once I Was (1999) bassgitar
- Mr.Lucky – Satisfied: Live In The USA
- Tim Hinkley – A Little Bit Of Soul (2003) soloalbum produsert av Dan Penn
- Lulu – DVD «Live» (2005)
- Heiri Muller – Footsteps (2005)
- Hinkley's Heroes – Hinkley's Heroes (2005)
- The Geoff Everett Band – The Quick and the Dead (2012)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Tim Hinkley» frå Wikipedia på engelsk, den 23. april 2023.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Tim Hinkley discography». all.com. Henta 23. april 2023.
- ↑ 2,0 2,1 «Patto/Tim Hinkley». pattofan.com. Henta 23. april 2023.
- ↑ Neil Berry (24. oktober 1991). «Music: Monsters of Teutonic rock - Neil Berry om sekstitallsveteranene hvis legender lever videre i Tyskland». The Guardian.
- ↑ Unterberger, Richie. «Jody Grind biografi». AllMusic. Henta 23. april 2023.
- ↑ «Bloodletting». AllMusic. Henta 23. april 2023.
- ↑ «Hinkley's Heroes». fridhammar.com. Henta 23. april 2023.
- ↑ Kielty, Martin (20. februar 2015). «Henry McCullough. Help at the Half Moon». classicrock.teamrock.com. Henta 19. mars 2015.
- ↑ Mike Joyce (31. mai 1996). «British Blues, but Briefly». The Washington Post.
