Hopp til innhold

«Cap Arcona»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 30. mar. 2023 kl. 05:06 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
«Cap Arcona»
Generell info
Skipstypelinjeskip, dampskip, fangeskip
Byggetnovember 1927 ved Blohm und Voss
FlaggstatTyskland
RederiKriegsmarine (29. november 1940 - 3. mai 1945),
Hamburg Süd (1927 - 1940)
Kjølstrekking21. juli 1926
Sjøsatt14. mai 1927
Jomfrutur29. oktober 1927
Forlist3. mai 1945
Tekniske data[a]
Lengde205,9 meter
Bredde25,8 meter25,8 meter
Dypgående8,7 meter
Toppfart22 knop
Ytelse23 672 hestekraft
Passasjerer1 300, 475
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Cap Arcona» var et tysk passasjerskip på 27 500 tonn som tilhørte den tyske søramerikalinjen.

Tidlig bruk

[rediger | rediger kilde]

Skipet hadde navn etter Kapp Arkona på øya Rügen og ble sjøsatt i 1927. Skipet hadde flere klasser som vanlig var og fraktet både mer velstående reisende og mindre bemidlede emigranter til Sør-Amerika.

I 1940 ble skipet tatt over av den tyske Kriegsmarine og brukt til troppetransporter i Østersjøen. Mot slutten av 1944 ble skipet tilbakeført sine sivile eiere og det ble brukt for å transportere flyktninger vekk fra de fremrykkende sovjetstyrkene i øst.

Senkingen av skipet

[rediger | rediger kilde]
«Cap Arcona» i brann kort etter angrepet
Hawker Typhoon 1 B.
Minnestøtte over ofre fra tragedien

Den 26. april 1945 ble fartøyene «Cap Arcona», «Thielbek» og «Athen» lastet med fanger fra konsentrasjonsleiren Neuengamme og slept ut på Lübeckbukten. Hensikten med transporten var å senke skipene med fangene innesperret under dekk, for å fjerne vitner fra leiren.

Lübeckbukten, tre kilometer fra Neustadt (øverst til venstre): Posisjonen for senkingen av «Cap Arcona»[1]

Den 3. mai 1945 ble «Cap Arcona», «Thielbek», og passasjerskipet «Deutschland IV» angrepet og senket i adskilte angrep av Hawker Typhoons fra det britiske RAF. Flyene var fra No. 83 Group tilhørende 2nd Tactical Air Force.

Totalt var det rundt 7 500 fanger om bord på de tre fartøyene.

Fanger som forsøkte å redde seg vekk fra skipet ble bevisst beskutt av vokterne på det synkende skipet og dessuten beskutt i vannet. Det forlyder også at fangene ble beskutt fra de tyske skip som kom til, og i hvert fall ble personer som havnet i vannet massivt beskutt av flyene fra RAF som angrep. En pilot hevdet at det siste var en gitt spesifikk ordre. Senere undersøkelser peker på at den allierte etterretningstjenesten har trodd at skipet var forkledt som ramponert og det var fylt med SS-soldater som håpet på å snike seg til Norge. Det var blitt informert av to uavhengige kilder om at fartøyet var fullt med fanger, men den informasjonen nådde ikke dem som utførte angrepet med raketter og automatkanoner. Beskjed om avblåsning av angrepet nådde heller ikke frem i tide.

De fangene som klarte å svømme til land ble skutt på strendene av SS, og kun 350 fanger overlevde massakren. Ved siden av senkningen av «Wilhelm Gustloff» regnes tragedien som en av de største ulykker til sjøs noensinne.

Det britiske flyvåpenet RAF har bestemt at en del av dokumentene som beskriver hva som skjedde, skal holdes hemmelig inntil 2045, altså ett hundre år etter selve bombingen og senkingen av «Cap Arcona», «Thielbek», og passasjerskipet «Deutschland IV».[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The catastrophe Cap-Arcona Arkivert 6. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ Mark Strauss (august 2010). «Eight Historical Archives That Will Spill New Secrets». Smithsonian Magazine. Besøkt 4. april 2022. «In May 1945, the British Royal Air Force (RAF) attacked two German ships in the Baltic Sea carrying 7,000 survivors of the Neuengamme concentration camp. Only 350 survived. RAF intelligence had mistakenly believed the vessels held Nazi officials escaping to Norway or Sweden. Because the RAF ordered the records to remain classified for 100 years, scholars have been unable to offer a complete account of one of the worst “friendly-fire” incidents in history.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]