Rügen
| Rügen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Arkona Basin | ||
| Areal | 926 km² | ||
| Lengde | 52 kilometer | ||
| Bredde | 41 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Piekberg (161 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Delstat | Mecklenburg-Vorpommern | ||
| Største bosetning | Bergen auf Rügen (13 478) | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 62 990 (2018) | ||
| Befolkningstetthet | 68,02 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Rügen 54°27′N 13°24′Ø | |||
Rügen (latinsk: Rugia) er en øy syd i Østersjøen og Tysklands største øy, beliggende i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Sammen med noen små øyer omkring utgjør den Landkreis Vorpommern-Rügen med Bergen auf Rügen som fylkeshovedstad. Lengden på øya er 52 km og bredden 41 km. Den har et areal på 926 km², og består av større landområder sammenbundet med meget smale sandstriper som skiller lagunene Nordrügener Bodden og Westrügener Bodden fra Østersjøen. Sundet som atskiller Rügen fra fastlandet kalles Strelasund, og vollen som bærer vei og jernbane over sundet kalles Rügendamm. I 2007 ble en ny forbindelse åpnet – en 4,1 km lang bro.
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Landskapet består av israndavsetninger og endemorener som er blitt delvis oversvømt med havnivåhevningen etter Siste istid. Enkelte av halvøyene består av krittstein – sammen med den danske øya Møn inngikk engang også Rügen i et stort kalksteinsplatå – men i ettertid har erosjon slitt ned de fleste krittklippene som idag ikke overstiger 118 meter (161 moh.). Morenelandskapet er fruktbart, og de store mengdene morenegrus og -sand gjør strandsonene ettertraktede for bading.
Rügen har tre nasjonalparker: Jasmund nasjonalpark (3.003 ha) som omfatter 0,3 km² med krittklipper, og Vestpommerske boddenlandskap nasjonalpark (80.500 ha) som omfatter 805 km² av Bodden-lagunene om omkringliggende strandsoner. På Rügen starter også den 2 500 km naturskjønne veistrekningen Deutsche Alleenstraße, som går sørover i flere forgreninger helt til Baden-Württemberg i Sør-Tyskland.
De viktigste byene er Bergen og Sassnitz. Rügen er knyttet til fastlandet gjennom en bro over Stralsund, og byen Stralsund er den historiske «porten» til Rügen. De mest kjente badestedene er Binz, Sellin, Göhren, Baabe og Thiessow. Det går jernbane og hovedvei til Bergen og andre byer, mens øyen Hiddensee i vest og Kap Arkona-området i nord er bilfrie. Sassnitz har ferjeforbindelser til Danmark, Sverige, Klaipeda og St. Petersburg. I Güttin ved Bergen ligger den eneste flyplassen på øya – Rügen lufthavn.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er dyssegraver fra steinalderen mange steder på Rügen, og ved inngangen til vår tidsalder regner man med at stammen rugiere bebodde området på øya og fastlandet. I folkevandringstiden kan denne stammen ha grunnlagt et kongedømme lengre sør, i dagens Ungarn. En annen folkegruppe, ranere, grunnla et rike på 600-tallet med befestede borger og en sterk flåte, og hersket her til 1168. De tilba guden Svantevit, og grunnla religiøse helligdommer med regional, vestslavisk betydning. Valdemar I av Danmark ødela under et korstog helligdommene og la under seg Rügen i 1168, anført av hærfører og biskop Absalon av Roskilde og Lund som kristnet ranerne. Den danske Fyrstedømmet Rügen grunnla det første klosteret i Bergen i 1193, og tyske innvandrere ble snart den dominerende befolkningsgruppen til fortrengsel for de opprinnelige, slaviske gruppene. Stralsund ble grunnlagt i 1234, og kirkens og byenes makt økte raskt.
Etter den siste slaver-vasallen, Wislaw III av Rügens død i 1325 kom Rügen en stund under Hertugdømmet Pommern. Øya tilhørte Sverige som en del av Svensk Pommern mellom 1648 og 1815, som resultat av svenskenes seier under tredveårskrigen. I korte perioder på maksimalt et år mistet svenskene tre ganger makten over Rügen til tyske kurfyrster eller Danmark. En lengre okkupasjon stod Napoleon for i årene 1807–13. Ved Kielfreden 1814 ble øya dansk, men endelig underlagt Kongedømmet Preussen etter Wienkongressen i 1815.
Rügen er kjent som et mye besøkt ferie- og badeområde. Under andre verdenskrig var det et yndet feriemål for samfunnstoppene, også norske nazistiske ledere og forfattere. Fra 1936 ble det enorme ferieanlegget Prora bygget ut mellom Sassnitz og Binz, men det ble aldri tatt i bruk før krigen satte en stopper for ferdigstillelsen. Under DDR ble de mange ferieanleggene nasjonalisert under Aktion Rose den 10. februar 1953, det antas at nasjonaliseringsaksjonen skyldtes et besøk Walter Ulbricht avla på Rügen.
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Ved Mönchgut ses et typisk Bodden-landskap -
Kart -
Helt nord på Rügen ligger Kapp Arkona, med et ranisk borganlegg -
-
Nationalpark Jasmund
_03.JPG)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Rügen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rügen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisiell turistside
- wizlaw.de – weebside om det slaviske fyrstedømme Rügen i middelalderen fram til 1325
