-isme
-isme er en vanlig etterhengt stavelse til mange fremmedord som brukes om sosiale, religiøse og åndshistoriske fenomener.
Ved å bruke -ismeformen i en muntlig eller skriftlig kommunikasjon, viser man til en mental kategori for den som mottar. Ofte sparer det mange ord. Som kommunikasjon er det en fordel at begge parter besitter omtrent samme kunnskapene – ellers kan kategoriseringen i seg selv lage misforståelser. Tilsvarende -ist for å betegne en tilhenger av den aktuelle -isme, for eksempel kommunist for en tilhenger av kommunismen.
-isme-begrepet går langt tilbake i tid, men ble for alvor synlig i åndslivet fra midten av 1800-tallet. Fra før ble det brukt om religioner: Buddhisme om Buddhas lære, muhammedanisme om Muhammeds lære osv. Etterhvert som kunnskap ble utbredt og tildels omstridt ble behovet for å skille ut, og skille seg ut sterkere.
Mange ismer fantes forøvrig i praksis inntil en eller flere lærde gransket fenomenet og fant sammenhenger og satte navn. Dette kan sies om kapitalismen som utviklet seg fra bankvesenet i senmiddelalderen og fikk navn i tiden omkring den industrielle revolusjon. Sosialismen fikk navn ganske tidlig, parallelt med liberalismen.
Noen ganger oppstår et ismebegrep ut fra en motparts sterke behov for å markere motsetninger. Dette kan sies om Darwins utviklingsteori som vakte sterk motstand blant tilhengere av Bibelens skapelsesberetning i bokstavelig forstand. De kalte seg kreasjon-ister og de andre for evolusjonister (ment som skjellsord).
En hoved-isme kan ofte deles i flere underkategorier. Disse kan følge hverandre som en historisk utviklingsrekke, eller der kan oppstå skiller. I religionshistorien snakkes da om skisma (brudd), mens kunsthistorien snakker om secessjoner, kunstnergrupper eller skoledannelser.
Å lansere en ny isme og få den til å bli stående som varig del av begrepsapparaturen har vist seg å være både lett og vanskelig. Noen ganger er en spøk eller en nedsettende omtale blitt stående, mens mange mere seriøse forsøk har mislykkes. Fauvistene gjorde en pressebeskrivelse av dem som «ville»(fauves) til et nyttig begrep, donaldismen var iflg. skaperen bare delvis seriøs, mens et forsøk gjennom en magistergradsavhandling på å lansere secessjonisme som beskrivelse stiller i klasse med tanken på å gjøre skilsmisse til en bevegelse under navnet «divorsjonisme».
