Adrian von Renteln
| Adrian von Renteln | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1897[1] Chodcy | ||
| Død | 1946[2][3][4] Sovjetunionen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung | ||
Theodor Adrian von Renteln (født 15. september 1897 i "Hotzi" et sted i Keiserdømmet Russland, død 1946 i Sovjetunionen) var en tysk journalist, politiker (NSDAP) og embedsmann i okkupert land, med ansvar for jødeforfølgelser.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Adrian von Renteln var av baltertysk herkomst og hadde sine skoleår i Riga og Tartu innen han kom til Tyskland i 1917.
I Tyskland
[rediger | rediger kilde]Han studerte økonomi og rettsvitenskap i ved universitetene i Berlin og Rostock[5], og i februar 1924 ble han doktorpromovert til Dr. rer. pol. med et arbeid om Lettlands (Latvias) valuta.
Han sluttet seg til NSDAP i 1929 og ble tatt opp i SA samme år.[6] I 1931 ble han utsett til leder for Hitlerjugend, men ble etterfulgt av Baldur von Schirach allerede i 1932 da han ble innvalgt i den tyske riksdagen.
Andre verdenskrig og videre skjebne
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig var von Renteln generalkommissar for det av Tyskland okkuperte Litauen der han forestod harde tiltak mot den jødiske befolkningen. Den 26. august 1941 beordret han overfør jødeghettoen i Kovno (Kaunas) at telefoner og telefonlinjer skulle fjernes, posttjenesten innstilles, broene over til ghettoen omringes og piggtrådgjerder legges ut for å hindre at folk hoppet i elven. Ordren forbød også jødene i Kovnoghettoen å bruke dører, vinduskarmer eller hus til brensel. I 1943 var han implisert i ryddingen av Vilnaghettoen (nå: Vilnius), med deportasjon av 20 000 jøder til konsentrasjons- eller tilintetgjørelsesleirer, og utplyndring av ghettoen.
Etter krigen skal han ha blitt tatt til fange, sannsynligvis i Sovjetunionen, og dømt til døden for krigsforbrytelser. Han skal ha blitt henrettet ved hengning.
Det har imidlertid også versert spekulasjoner om at von Renteln under en falsk identitet skal ha klart å flykte til Sør-Amerika og levd der til sin død.[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 492. ISBN 978-3-596-16048-8.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Baltisches biografisches Lexikon digital, oppført som Theodor Adrian v. Renteln, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129413771, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gedenkorte-europa.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Adrian Theodor von Renteln, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID pe/014448, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Siehe dazu die Einträge von Theodor Adrian von Renteln im Rostocker Matrikelportal
- ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. Fischer Taschenbuch Verlag, Zweite aktualisierte Auflage, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-16048-0, S. 492.
- ^ Christoph Dieckmann. «Überlegungen zur deutschen Besatzungsherrschaft in Osteuropa 1941-1944: Das Beispiel Litauen» (PDF). Besøkt 5. april 2018.
- Fødsler i 1897
- Dødsfall i 1946
- Personer fra Riga
- Personer fra Tartu
- Tysk-baltere
- Tyske nazister
- SA-personell
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Ledere i Hitler-jugend
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)
- Medvirkende til Holocaust
- Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig
- Henrettede tyskere
- Personer henrettet ved hengning
- Tyskere dømt for krigsforbrytelser
- Litauens historie