Hopp til innhold

Anker Jørgensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anker Jørgensen
Født13. juli 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5][6]
Død20. mars 2016[1][7][2][3]Rediger på Wikidata (93 år)
Valby
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Nordisk råds president (1986–1986)
  • Nordisk råds president (1991–1991)
  • Danmarks statsminister (1975–1982)
  • Danmarks utenriksminister (1978–1978)
  • Danmarks statsminister (1972–1973)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1990–1994, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1964–1966, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1966–1968, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1968–1971, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1971–1973, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketing 1973–1975, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1975–1977, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1977–1979, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1979–1981, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1981–1984, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1984–1987, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1987–1988, Vestre Storkreds)
  • medlem av Folketinget (Folketinget 1988–1990, Vestre Storkreds) Rediger på Wikidata
EktefelleIngrid Jørgensen (1948–1997) (avslutningsårsak: ektefelles død)[6]
BarnPeter Kvist Jørgensen
PartiSocialdemokratiet
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtVestre kirkegård[5][8]
UtmerkelserDrassows Legat (1991)[9]
LOs kulturpris (1994)[6]
Anker Jørgensen på Commons
Anker og Ingrid Jørgensen, 1990

Anker Henrik Jørgensen (1922–2016)[10] var en dansk sosialdemokratisk politiker. Han var landets statsminister i to omganger og utenriksminister i en kortere tid.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Anker Jørgensen ble født i et falleferdig kolonihagehus ved Irlandsvej på Amager i København som sønn av kusken Johannes Albert Jørgensen og hans kone, renholder Karen Marie Jørgensen.[11] Året etter flyttet Karen Marie som enke inn i en liten leilighet i Amagergade 4B i Christianshavn med gutten. Huset ble senere kjent som «Rottehullet» i TV-serien Huset på Christianshavn, og i forbindelse med 100-årsdagen for Anker Jørgensens fødsel i 2022, ble en minneplakett hengt opp på fasaden.[12]

I de nærmeste årene døde også moren og lillebroren av tuberkulose.[13] Som femåring var Anker Jørgensen foreldreløs, men hans fars storesøster, tobakksarbeidersken Karla Jacobsen (1890-1975)[14] spurte guttens morfar, en bonde fra traktene ved Roskilde, hva det skulle bli av barnet. Han svarte at det kommunen fikk ta seg av. Karla og mannen hennes tok da Jørgensen til seg i den vesle leiligheten i Bådsmandsstræde 10a, der fire leiligheter delte utedo og en rusten kjøkkenvask på gangen. Han sov på sofaen i stuen, der gatelykten slapp inn nok lys til at han kunne lese om heltene sine, så som Tarzan og fotballspilleren Pauli Jørgensen. Skolegangen fikk han på Vajsenhusets skole for foreldreløse barn. 1930-tallet ble harde år med mye arbeidsledighet, der Karlas ur eller søndagsklærne tok veien til pantelåneren i Amagerbrogade før de kunne innløses igjen. Jørgensen samlet gamle aviser og flasker og solgte dem til bruktbutikken. På hjemveien kjøpte han «for fem øre leverpostei og litt avskjær fra påleggsmaskinen». Etter eksamen ble han bud i en grønnsakhandel på Øresundsvej og siden læregutt på en låsfabrikk, 48 timer i uken for kr 15. Når han var arbeidsledig, tok han kveldskurs og satt på biblioteket og leste. Særlig opptatt var han av Hartvig Frisch's Europas kulturhistorie[15] og Georg Brandes' og Hans Kirks forfatterskap. I militæret var han husar i Næstved, og under andre verdenskrig ble han leder for en motstandsgruppe som tok imot våpen og sprengstoff kastet ned fra engelske fly.[16]

I 1948 ble han gift med Ingrid «Ingse» Kvist Pedersen (1922-97). Sammen fikk de fire barn: Kirsten, Peter, Mette og Lars. Som nygifte måtte paret fremdeles bo hos fasteren hans. Anker Jørgensen stod en hel natt i kø utenfor boligbyggelaget AKB ved Hovedbanegården - der Ingrid kom bortom med kaffe og loff - så de kunne få sin egen leilighet. Heldigvis klarte Jørgensen seg med 3-4 timers søvn. Også som politiker stod han opp i sekstiden og hadde lest 15 sider skjønnlitteratur og alle avisene før han stilte i departementet som den første. I 1960 fikk familien en femroms leilighet på hjørnet av Borgbjergsvej og Sydhavnsgade[17] i Sydhavnen. I 1997 døde Ingrid og etterlot et stort savn. I 2008 klarte ikke Jørgensen trappene lenger, og flyttet fra Sydhavnen til en tilrettelagt, mindre leilighet.[18]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Jørgensen begynte sin faglige politiske karriere i 1950, da han ble nestformann i Lager- og Handelsarbejdernes Forbund. I 1956 ble han forbundets formann. I 1962 ble han formann for Transportgruppen og i 1968 formann for Arbejdsmandsforbundet. På 1960-tallet var han aktiv lokalpolitiker i København.

Jørgensen ble valgt til Folketinget i 1964.

Statsminister

[rediger | rediger kilde]

Han etterfulgte Jens Otto Krag som statsminister i 1972 (som trakk seg etter den danske avstemningen om EU). At det var Anker Jørgensen som fikk overta, kom som en overraskelse også innen eget parti. Men han måtte gå av i 1973 etter at den borgerlige siden gjorde et godt valg. Han ble igjen statsminister gjennom fire valgperioder - fra 1975 til 1982 - og han var også utenriksminister en kort periode i 1978. Hans ledelse under sin tid i toppolitikken bedømmes som av blandet karakter: Fra å ha tilhørt Socialdemokraternes venstrefløy ble Anker Jørgensen en pragmatisk, samarbeidsrettet politiker. Politisk bedømmes han fra høyresiden i politikken for å ha mislyktes, ved ikke å ha maktet å håndtere vel den økonomiske krise i 1970- og 1980-årene. Han ble ikke desto mindre høyt respektert, eller elsket, i Danmark for sin personlige integritet og jordnære personlighet. Et eksempel som gjerne anføres, er at han ikke ville gå med på å flytte til den offisielle statsministerresidens Marienborg, men foretrakk å bo med sin hustru i deres leilighet i et arbeiderklassestrøk i København.[19]

Anker Jørgensen lyktes å få igjennom store velferdsreformer som lov om etterlønn, garantilønn, dyrtidsfondet og bistandsloven, i tillegg til et avgjort nei til atomkraft.[20] Han var formann for Socialdemokraterne 1972-87, da han ble avløst av Svend Auken. Jørgensen var president for Nordisk råd i 1986 og 1991.

I 1991, før USAs angrep på Irak, reiste Jørgensen til Bagdad og forhandlet med Saddam Hussein om de danske gislene, 38 personer medregnet de danske diplomatene. Den danske legen John Godtfredsen var gislenes talsmann, men fikk ikke hjelp fra verken utenriksministeren Uffe Ellemann-Jensen eller FN-flyktningehøykommissær Poul Hartling. Da ba han Anker Jørgensen om hjelp.[21] Jørgensen klarte i første omgang å få hjem 16 personer 16. november 1990. Resten kom i flere omganger, og hver gang tok Jørgensen imot i Kastrup lufthavn.[22]

«Anker Jørgensen ble en gave til hver enkelt av oss og til det danske folk,» sa Århus-biskopen Kjeld Holm da Jørgensen ble gravlagt 2. april 2016[23] i Grundtvigskirken, som med sine 1.300 plasser var fylt av fremmøtte. Mette Frederiksen sa i sin minnetale: «Du lot aldri noen i stikken. Du var en god kamerat. Det var som om du alltid så deg over skulderen og sikret deg at alle var med.»[24] Biskop Holm fortalte videre i sin minnepreken at Jørgensen selv ikke hadde lyst å snakke om sin bisettelse: «Du finner nok på noe å si. Jeg kommer likevel ikke til å høre det...» Men da biskop Holm spurte Jørgensen hva han helst ville huskes for, satt Jørgensen lenge taus før han sa at gislene hos Saddam Hussein i Irak – «dem hjalp jeg jo hjem!»[25]

Han er gravlagt på Vestre kirkegård.[26] Privatpersoner, fagforeninger og boligforeningen AKB der Anker Jørgensen bodde, samlet inn kr 600.000 kroner til en statue av ham, plassert - uten tillatelse - i trappen til bydelshuset i Sydhavnen.[27]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Fra mine dagbøger. 3 bind. Fremad, 1989-1990. ISBN 87-557-1543-5 og ISBN 87-557-1544-3
  • # 1972-1975: Bølgegang
  • # 1975-1977: I smult vande
  • # 1978-1982: Brændingen
  • Fra Christianshavn til Christiansborg: erindringer 1922-1972 / Anker Jørgensen, Fremad, 1994. ISBN 87-557-1832-9

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Alex Frank Larsen, Anker : mennesket, magten, meningerne, Gyldendal, 1999. ISBN 87-00-35446-5.
  • Hans Lyngby Jepsen, Anker Jørgensen – menneske og politiker, Lindhardt og Ringhof, 1998. ISBN 87-595-1052-8.
  • Thomas Thurah, Anker Jørgensen – Min verden fortalt i billeder, Gyldendal, 2010. ISBN 978-87-02-09393-3 .
  • Balder Asmussen, "Nyt syn på Anker Jørgensens økonomiske politik", Historisk Tidsskrift, bind 110, hæfte 2, 2010. ISSN 0106-4991.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anker Henrik Jorgensen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anker-Jorgensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Anker Jorgensen, Munzinger IBA 00000013340, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13191254b[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jorgensen-anker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon-ID Anker_Jørgensen, besøkt 15. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.politiko.dk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ gravsted.dk ID ankerjoergensen, besøkt 15. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.litteraturpriser.dk, besøkt 31. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Anker Jørgensen er død» (på dansk). Danmarks Radio. 20. mars 2016. Besøkt 20. mars 2016. 
  11. ^ Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», Århus Stiftstidende 13. juli 2013
  12. ^ «Anker hylles med minneplate ved Rottehullet»
  13. ^ Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», Århus Stiftstidende 13. juli 2013
  14. ^ «Karla Marie Sofie Jacobsen», Danske film
  15. ^ Hartvig Frisch' kulturhistorie
  16. ^ Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», Århus Stiftstidende 13. juli 2013
  17. ^ [1] «Anker og Sydhavnen»
  18. ^ Karina Svensgaard: «I Anker Jørgensens fotspor», 3. april 2016
  19. ^ «Anker Jorgensen, Danish Prime Minister Who Opposed Vietnam War, Dies at 93». The New York Times. Besøkt 22. mars 2016. 
  20. ^ Louis Bülow: «Anker fyller 93», Kristeligt Dagblad 13. juli 2015
  21. ^ «Da Anker Jørgensen hentet danske gisler hjem», Danmarks Radio
  22. ^ René Lind Gammelmark: «Da Anker reddet de danske gisler hjem fra løvens hule i Irak», 10. januar 2020
  23. ^ Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», Århus Stiftstidende 13. juli 2013
  24. ^ Susanne Junker: Sådan sagde Danmark farvel til Anker Jørgensen
  25. ^ René Lind Gammelmark: «Da Anker reddet de danske gisler hjem fra løvens hule i Irak», 10. januar 2020
  26. ^ Anker Jørgensens gravsted
  27. ^ Jacob Schneider: «Anker skal bli på plassen som han er», 13. februar 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anker_Jørgensen&oldid=24563887»