Hopp til innhold

Aulus Plautius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aulus Plautius
Født5 f.Kr.Rediger på Wikidata
Dødca. 57Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk senator (ukjent–57)
  • kvestor
  • praetor urbanus (26–26)
  • consul suffectus (29–29)
  • romersk guvernør (Pannonia, 39–42)
  • romersk guvernør (Romersk Britannia, 43–47) Rediger på Wikidata
EktefellePomponia Graecina
FarAulus Plautius
MorVitellia
SøskenQuintus Plautius
Plautia
BarnPlautia
NasjonalitetRomerriket
UtmerkelserOvatio (47)

Aulus Plautius (levde i 1. århundre) var den første guvernøren i Romersk Britannia fra 43 til 47.

Han tidlige politiske karriere er ukjent, men man antar at han startet som militærtribun. Han ble valgt til consul suffectus (konsul) for andre halvdel av 29, sammen med Lucius Nonius Asprenas.[1] Omkring 36 ble han utnevnt til guvernør i Pannonia, hvor han fikk erfaring som feltherre. Keiser Claudius anså ham som pålitelig, og ga ham kommando over den romerske invasjonen av De britiske øyer i mai 43.[2] Han hadde med seg fire legioner: II Augusta, IX Hispana, XIV Gemina og XX Valeria Victrix, samt omkring 20  soldater i støttetropper. Plautius hadde den overordnede kommando under slaget ved Medway, mens Lelius Hamo ledet styrkene på slagfeltet.

Han var med disse styrkene i stand til å underlegge seg store områder, og i løpet av de neste årene bidro han til å konsolidere den romerske kontrollen. Ved sin hjemkomst ble han innvilget et triumftog, noe som var en stor ære.

Han var sønn av Aulus Plautius (den eldre) som var konsul i 1 f.Kr. og hans kone Vitellia. Quintus Plautius som var konsul i 36 var hans yngre bror.[3] Hans søster Plautia er identifisert som konen til Publius Petronius som var konsul i 19;[4] Aulus Plautius var gift med Pomponia Graecina som Birley har identifisert som datter av Gaius Pomponius Graecinus, consul suffectus i 16.[2]

Forgjenger 
Første guvernør
Romersk guvernør i Britannia
4347
Etterfølger

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Attilio Degrassi (1952). I fasti consolari dell'Impero Romano dal 30 avanti Cristo al 613 dopo Cristo. Roma. s. 9. 
  2. ^ a b Anthony R. Birley (1981). The Fasti of Roman Britain. s. 37–40. 
  3. ^ Lily Ross Taylor (1956). Trebula Suffenas and The Plautii Silvani, Memoirs of the American Academy at Rome, 24. s. 24. 
  4. ^ Ronald Syme (1957). Tacitus. Oxford: Clarendon Press. s. 386. 
Autoritetsdata