Aztekerkalenderen

Solsteinen, som viser aztekerkalenderen, utstilt på Museo Nacional de Antropología i Mexico by

Aztekerkalenderen er et kalendersystem som ble brukt av aztekerne og andre mesoamerikanske folk i det sentrale Mexico. Den har den samme grunnleggende strukturen som andre mesoamerikanske kalendere, slik som mayakalenderen.

Kalenderen består av en 365-dagers syklus som kalles xiuhpohualli og en 260-dagers rituell syklus som kalles tonalpohualli. Kombinasjonen av disse to syklusene danner en 52-årsperiode som ofte kalles en «kalenderrunde». Xiuhpohualli regnes som landbrukskalenderen, ettersom den er basert på sola, mens tonalpohualli regnes som den religiøse kalenderen.

Det 365-dagers kalenderåret begynte rundt vårjevndøgn.

Tonalpohualli

Datoene i den 260-dagers religiøse kalenderen består av et tall fra 1 til 13 og ett av tjue dagtegn. Hver dag øker både tallet og dagtegnet: 1 krokodille etterfølges av 2 vind, 3 hus, 4 øgle, og så videre, opp til 13 strå. Deretter begynner man å telle på nytt, men fortsetter i rekka av tegn, noe som gir 1 jaguar, 2 ørn, og så videre. Den tjuende dagen er 7 blomst, og man begynner så på nytt med dagtegna: 8 krokodille, 9 vind, og så videre. De ulike kombinasjonene av 13 tall og 20 dagtegn gir til sammen 260 dager.

Dagtegna i aztekerkalenderen er identiske med de som ble brukt av mixtekerne. Hvert av tegna er også forbundet med hver sin himmelretning. Tegnas utforming varierer litt; de følgende er tatt fra Codex Magliabechiano:

Tegn Navn på nahuatl Uttale Norsk oversettelse Himmelretning Cipactli [siˈpaktɬi] Krokodille Øst Ehēcatl [eʔˈeːkatɬ] Vind Nord Calli [ˈkalli] Hus Vest Cuetzpalin [kʷetsˈpalin] Øgle Sør Cōātl [ˈkoː(w)aːtɬ] Slange Øst Miquiztli [miˈkistɬi] Død Nord Mazātl [ˈmasaːtɬ] Rådyr Vest Tōchtli [ˈtoːtʃtɬi] Kanin Sør Ātl [ˈaːtɬ] Vann Øst Itzcuintli [itsˈkʷintɬi] Hund Nord Ozomatli Ozomahtli [osoˈmaʔtɬi] Ape Vest

Tegn Navn på nahuatl Uttale Norsk uttale Himmelretning Malīnalli [maliːˈnalli] Gras Sør Ācatl [ˈaːkatɬ] Strå Øst Ocēlōtl [oˈseːloːtɬ] Jaguar Nord Cuāuhtli [ˈkʷaːwtɬi] Ørn Vest Cōzcacuāuhtli [koːskaˈkʷaːwtɬi] Gribb Sør Ollīn [ˈolliːn] Jordskjelv Øst Tecpatl [ˈtekpatɬ] Flint Nord Quiyahuitl [kiˈ(j)awitɬ] Regn Vest Xōchitl [ˈʃoːtʃitɬ] Blomst Sør

Hver av de 20 gruppene på 13 dager ble forbundet med hver sin guddom:

Datoer Guddom 1 krokodille – 13 strå Ometeotl 1 jaguar – 13 død Quetzalcoatl 1 rådyr – 13 regn Tepeyollotl 1 blomst – 13 gras Huehuecoyotl 1 rådyr – 13 slange Chalchiuhtlicue 1 død – 13 flint Tonatiuh 1 regn – 13 ape Tlaloc 1 gras – 13 øgle Mayahuel 1 slange – 13 jordskjelv Xiuhtecuhtli 1 flint – 13 hund Mictlantecuhtli

Datoer Guddom 1 ape – 13 hus Patecatl 1 øgle – 13 gribb Itztlacoliuhqui 1 jordskjelv – 13 vann Tlazolteotl 1 hund – 13 vind Xipe Totec 1 hus – 13 ørn Itzpapalotl 1 gribb – 13 kanin Xolotl 1 vann – 13 krokodille Chalchiuhtotolin 1 vind – 13 jaguar Chantico 1 ørn – 13 rådyr Xochiquetzal 1 kanin – 13 blomst Xiuhtecuhtli

Se også

• Solsteinen, aztekisk offeralter med kalendermotiv

Litteratur

• Aveni, Anthony F.; Empires of Time: Calendars, Clocks, and Cultures (nytrykk av utgaven fra 1990) London Tauris Parke. ISBN 1-860-64602-6
• Malmström, Vincent H.; Origin of the Mesoamerican 260-Day Calendar, Science 1973-09-17, Lancaster, PA. American Association for the Advancement of Science, Vol 181, utgave 4103, s 939–941. [1] Arkivert 28. mai 2008 hos Wayback Machine. Reprinted |doi=10.1126/science.181.4103.939. ISSN 0036-8075
• Prem, Hanns J.; Manual de la antigua cronología mexicana, Centro de Investigaciones y Estudios Superiores en Antropología Social, México 2008. ISBN 978-968-496-694-9