Broder Dolcino

Broder Dolcino
Født		1250 Prato Sesia
Død		1. juni 1307 Vercelli
Beskjeftigelse		Predikant
Partner(e)		Margaret of Trent
Broder Dolcino på Commons

Broder Dolcino (født ca. 1250, død 1307) var en italiensk predikant som ble brent på bålet. Han beskrives ofte som en kjetter, inspirert av fransiskanske idéer.

Dolcino vokste opp som en oppvakt gutt, relativt kort og med et godt temperament.^{[trenger referanse]} En dag anklaget en prest et familiemedlem for å ha stjålet penger, denne igjen anklaget Dolcino for å ha gjort det og ville torturere ham for å få en tilståelse. Dette ville ikke presten være med på, likevel flyktet Dolcino til Trento. Der ble han med i sekten apostelbrødrene, og ble forelsket i et annet medlem, Margherita di Trento. De to holdt sammen til slutten.

Dolcino ble i 1300 leder for apostelbrødrene, bevegelsen utviklet seg til de såkalte dulcianerne. Som en reaksjon på at de ble angrepet av katolske styrker, begynte de å plyndre landsbyer og drepe dem som var mot dem. Det ble satt igang et korstog mot dem, og det hele endte i fjellene ved Sesiadalen og i Biellaområdet i Piemonte den 23. mars 1307, da festningen deres på fjellet Rubello ble inntatt.

I 1907 reiste radikale arbeidere et monument over ham der den siste kampen hadde funnet sted. Det ble skutt i stykker av fascistene i 1927.

Han er omtalt i Dantes Den guddommelige komedie og er mye omtalt i Umberto Ecos roman Rosens navn.