Carl av Danmark
| Carl av Danmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1680[1][2][3] København[1] | ||
| Død | 8. juni 1729 (48 år) Vemmetofte | ||
| Beskjeftigelse | Alkymist | ||
| Far | Christian V av Danmark og Norge | ||
| Mor | Charlotte Amalie av Danmark og Norge | ||
| Søsken | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1680) | ||
.JPG)
Prins Carl av Danmark-Norge (født 26. oktober 1680 på Københavns slott, død 8. juni 1729 på Vemmetofte), var sønn av kong Christian V og dronning Charlotte Amalie, og dermed en yngre bror til den senere Frederik IV.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Hoffmester Johan Georg Holstein sto for oppdragelsen av prinsen sammen med geheimeråd Christian Siegfried von Plessen. Holstein ble senere avløst i sin stilling av greve Carl Ahlefeldt. Tysk spillet en hovedrolle i undervisningen, men den danske bibel ble også studert. Prinsen var sykelig av natur, og blant annet derfor ble han han sendt på en utenlandsreise med hoffpredikant Bartholomæus Deichman[4] samt hoffmester Carl Ahlefeldt,[5] til varmere strøk i Montpellier og Italia. Han skulle så vidt muligt unngå hoffene og hovedestedene, hvor oppholdene hverken kunne gagne hans studier eller religiøsitet. Etter 4 år i utlendighet vendte han hjem i april 1699.
Frederik IV skjenket i 1703 Jægerspris slott og gods på livstid. Carl fikk bygget slottet om med fløyer og tårn, så det fremsto i en mere symmetrisk barokkstil. Etter sin mor arvet han i 1714 Vemmetofte og Højstrup på Sjælland, samt Charlottenborg slott og noen mindre eiendommer. Han eide også et lyststed, den såkalte Prinsens Have, utenfor Nørreport, senere kjent under navnet Blågård (i dag Blågårds Plads).
Carl tok sjelden, eller aldri del i statsanliggender. Han var i 1701 blitt valgt til koadjutor i stiftet Lybek, og i 1705 til biskop samme sted. Han måtte dog gi avkall på stillingen i bytte mot årlig pengevederlag fra England og Holland. Han tilbrakte derfor sitt liv som en stillferdig godseier, som gjerne hjalp sine bønder og virket for å fremme undervisningen blant dem, blant annet ved å oppføre skolehus.
Han ble med tiden temmelig tunghørt, men så lenge helsen sto til holdt han av både jakt og ridning. Han holdt en imponerende stall med 70-80 hester, og brukte bestemte hester til hver ukedag. Etter tidens mote syslet han også med alkymi.
På Vemmetofte
[rediger | rediger kilde]Da Frederik IV i 1721 giftet seg med Anna Sophie Reventlow, samme år som dronning Louise døde, oppsto det gnisninger mellom brødrene. Prins Carl tok nå sammen med sin søster Sophie Hedevig fast opphold på Vemmetofte, hvor de utfoldet seg i et forholdsvist rikt og kostbart hoffliv med overkammerherre Carl Adolf von Plessen som hoffsjef. Denne skulle ha hatt så meget makt over Carl at Frederik IV en dag utbrøt: «Der kommer Prins Pless med min Broder Carl».[6]
Carl forliket seg omsider med sin bror kongen, og sto tillikemed fadder til et av Anna Sophies barn med ham. Han døde ugift den 8. juli 1729, og ble begravet i Roskilde domkirke. Sophie Hedevig arvet både besittelser og en betydelig gjeld etter ham, som hun betalte av på og som stort sett var ute av verden da hun døde 6 år senere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1027128939, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som Carl, Dansk Biografisk Leksikon-ID Carl_-_prins[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Charles Oldenburg, The Peerage person ID p10350.htm#i103493, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deichman, Bartholomæus, Dansk biografisk Lexikon
- ^ Ahlefeldt, Carl, Dansk biografisk Lexikon
- ^ Carl, 1680-1729, Prins, Dansk biografisk Lexikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]