Hopp til innhold

Daguerreotypi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Daguerreotypi av Louis Daguerre i 1844 ved Jean-Baptiste Sabatier-Blot
Det første autentiserte bildet av Abraham Lincoln, et daguerreotypi av ham som valgt kongressrepresentant i 1846, tilskrevet Nicholas H. Shepard

Daguerreotypi (fransk: daguerréotype) framstilling av fotografiske bilder ved å la lyset virke på en kjemisk behandlet sølv- eller kobberplate,[1][2][3] oppfunnet og konstruert av Louis Jacques Mandé Daguerre.[4][5] Det er en forløper til moderne fotografi, og var mye brukt i løpet av 1840- og 1850-årene. Nyhetstjenestene var noen av de første til å ta i bruk dette nye apparatet som tillot dekning av Krimkrigen og den amerikanske borgerkrigen.[6][7]

Daguerreotypi ble oppfunnet i 1837 og introdusert over hele verden i 1839.[8][9][10] I sitt arbeid som scenemaler for teateret var Daguerre kjent med camera obscura, en enhet som ble brukt til å projisere bildet av en sterkt opplyst scene inn i et mørkt kammer. Den 19. august 1839 kunngjorde ble Daguerres oppfinnelse kunngjort til Académie des Sciences og Académie des beaux-arts i Paris. Daguerre skrev senere et syttini-siders hefte, Historique et description du procédé du Daguérreotype et du Diorama. I mars 1840 daguerreotypien introduserte til New Orleans i USA.[11] Daguerreotypien ble nesten fullstendig erstattet i 1860 med nye, rimeligere prosesser, for eksempel ambrotypi (kollodiumprosess),[12] som gir bilder som er lettere å se. Det har vært en gjenoppliving av daguerreotypien siden slutten av 1900-tallet av et lite antall fotografer som er interessert i å gjøre kunstnerisk bruk av tidlige fotografiske prosessene.[13]

Daguerre mottok en pensjon fra den franske staten i utbytte for å frigi detaljene i prosessen uten patent.[14] Daguerreotypi ble mye brukt, spesielt til portretter, men også til arkitektur, krig og astronomisk fotografering[15][16] fram til 1860-årene. Ulempene med prosessen var at den krevde dyre materialer og at oksidasjonen av sølvet måtte forhindres ved å bevare daguerreotypien bak en glassplate i en forseglet ramme eller etui. Bildet består av løse sølvamalgamkrystaller, så små som pulverkorn, som ligger på overflaten av sølvplaten. Bildet er veldig følsomt for berøring, bare å ta på det med fingrene kan gjøre at innholdet og kvaliteten på bildet forsvinner helt.

Bildeframstillingen

[rediger | rediger kilde]
Apperat for daguerreotypi
Enhet for å holde hodet stille under den lange eksponeringstiden som kreves for å lage et portrett ved daguerreotypi

For å framstille et daguerreotypibilde, polerte en daguerreotypist et ark med sølvbelagt kobber til en speilglans og fri for defekter. Deretter behandlet i en spesiell boks som inneholder jod og gassene som joden avga reagerer med det rene sølvet på platen og en kjemisk reaksjon gjorde at det dannes lyssensitivt sølvjodid på platen. Etter dette ble det eksponert i et kamera så lenge som ble ansett for å være nødvendig, noe som kunne være så lite som noen få sekunder for sterkt solbelyste motiver eller langt lengre med mindre intens belysning. Bilder ble deretter fremkalt ved å plassere den eksponerte platen i en spesiallaget tank som inneholdt kvikksølv. Kvikksølvet som avgir damp på platen. Etterpå måtte bildet gjøres permanent ved å dyppe det i en løsning av natriumtiosulfat, som fjerner de ueksponerte sølvjodidpartiklene på platen og gjør at det ikke mørkner når man eksponerer det for videre lys. Til sist forseglet resultatet som lett kunne bli skadet bak glass i en beskyttende innkapsling.[11]

Bildet er på en speillignende sølvoverflate og vil virke enten positivt eller negativt, avhengig av vinkelen det ses i, hvordan det lyser og om en lys eller mørk bakgrunn reflekteres i metallet. De mørkeste områdene i bildet er ganske enkelt udekket sølv; lysere områder har en mikroskopisk fin lysspredende tekstur.[11] Overflaten er veldig delikat, og selv den letteste avtørking kan slite den av. Noe anløp[17] rundt kantene er normalt. På tross av alle framskrittene, var de største ulempene at eksponeringstiden var på 60 til 90 sekunder, og at det ikke var mulig å lage kopier av platene.

Flere typer forgangne fotografier, oftest ambrotypi og ferrotypi, men noen ganger til og med gamle trykk på papir, blir ofte feilidentifisert som daguerreotypier, særskilt hvis de er i de små, utsmykkede tilfellene der daguerreotypier laget i USA og Storbritannia vanligvis ble plassert. Betegnelsen «daguerreotypi» refererer riktig nok bare til en veldig spesifikk bildetype og medium, produktet av en prosess som var i stor bruk bare fra tidlig 1840-år og til slutten av 1850-årene.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

I Norge

[rediger | rediger kilde]
Daguerreotypi av danske Mathilde Fibiger, (1830-1872), forfatter, kvinnesaksforkjemper, fotograf av Thora Hallager (1821-1884), Det Kongelige Bibliotek

I Norge var den danskfødte forleggeren Hans Thøger Winther (1786-1851) i Christiania (Oslo) en av de første som brukte daguerreotypi. Han publiserte sine tre viktigste fotografiske nyvinninger fra perioden 1839-1843 i en liten bok, utgitt både på norsk og tysk, begge trykt i hans forlag i 1845, etter at han hadde klart å fange sitt lysthus på papir.[18] Hans videre fotografiske arv er gått tapt bortsett fra tre bilder gjenoppdaget på slutten av 1900-tallet bevart i Herman Krone Samlung i Dresden i Tyskland.[19]

I 1845 fikk Stavanger sin første bekjentskap med daguerreotypien da optikus Fr. Krog fra Bergen i 1845 åpnet det første fotografiatelier som viste optiske framstillinger av bilder fra Londons mest kjente glassmalere, men også apparater konstruert av ham selv og solgte også «photographilouper», en form for stereoskoper, senere også av firmaet Krogh & Holm.[20] Det har blitt påpekt at det ble påfallende mange kvinnelige fotografer på 1860-tallet. Om dette har forbindelse med en forening stiftet i 1861, Forening til Fremme af qvindelig Haanværksdrift, eller om det var et forsøk fra den enkelte enslige kvinnes side til å finne flere og bedre måter for egen forsørgelse enn undervisning, husarbeid eller dårlig betalt i btuikker, er uvisst.[20]

Det eldste fotografiet i Norge er trolig et lite portrett fra antagelig mars 1841 som er oppbevart i Telemark Museum, som har en av de største samlingene i Norge med rundt 100 slike «unika», som de også kalles.[21]

I Danmark

[rediger | rediger kilde]

Den første danske daguerreotypist var gullsmeden Mads Alstrup (1808-1876), som etablerte sitt atelier i Herkulespaviljongen i Kongens Have i København. Andre kom hurtig til og de neste 10-15 år ble det over hele Danmark tatt mange daguerreotypiportretter med kulminasjon i årene 1854-1855. I henhold til avisene ble det framstilt svært mange daguerreotypier og i alt synes det å ha vært rundt 225 daguerreotypister i virksomhet i kortere eller lengre perioder.[22]

De fleste bildene har gått tapt. Det finnes dog mellom 1 500 og 2 000 danske daguerreotypier i dag. Det Kongelige Bibliotek har en samling på over 700 daguerreotypier, deriblant flere av de tidligste bildene tatt av danske daguerreotypister.[23] Resten befinner seg i andre samlinger og museer samt i privat eie.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «daguerreotype», Merriam-Webster Dictionary
  2. ^ daguerreotype, Merriam-Webster Dictionary
  3. ^ daguerreotype, Dictionary.com Unabridged
  4. ^ «daguerreotypi», NAOB
  5. ^ «daguerreotype (n.)», Online Etymology Dictionary
  6. ^ «American Civil War Photography – Everything You Need To», Shoot Philadelphia 26. august 2021
  7. ^ «Seeing is believing: early war photography», JStor 11. november 2016
  8. ^ Lowry, Bates; Barrett Lowry, Isabel (2000): The Silver Canvas: Daguerreotype Masterpieces from the J. Paul Getty Museum. Getty Publishers. ISBN 0-89236-536-6; s. 12.
  9. ^ Hannavy, John, red. (2013): Encyclopedia of Nineteenth-Century Photography. Routledge. ISBN 978-1-135-87326-4; s. 365.
  10. ^ Curley, Robert, red. (2010): The 100 Most Influential Inventors of All Time. The Rosen Publishing Group. ISBN 978-1-61530-003-7; s. 77.
  11. ^ a b c «Daguerreotype Process», The Historic New Orleans Collection
  12. ^ Møllevik, Kristoffer (29. juni 2014): «Teknikken som revolusjonerte fotoyrket», Tek.no
  13. ^ «History of photography: Daguerreotype», Britannica
  14. ^ Eder, Josef Maria; Epstean, Edward (1978): History of photography, Dover Publications, ISBN 978-0486235868
  15. ^ Nordisk familjebok / 1800-talsutgåvan. 19. Supplement. A - Böttiger / 429-430. Via Runeberg
  16. ^ Sandweiss, Martha A.; Stewart, Rick; Huseman, Ben W. (1989): Eyewitness to war : prints and daguerreotypes of the Mexican War, 1846–1848, Smithsonian, ISBN 978-0874748628
  17. ^ «anløpe», NAOB
  18. ^ Møllevik, Kristoffer (23. mai 2014): «Dette er verdens første fotografi», Tek.no
  19. ^ «Hans Thøger Winther, 1786-1851. Fotografisk opfinder, jurist, bogtrykker, boghandler», Fotohistorie.com
  20. ^ a b Sollid, Ragna (1967): Eldre bergenske fotografier (PDF), Eget forlag, via Universitetsbiblioteket i Bergen
  21. ^ Endresen, Lars Tore; Lognvik, Anne (9. juli 2015): «Her er Norges eldste fotografi», NRK
  22. ^ Berner, Marie Louise (2000): «Daguerreotypier i danske samlinger», Danske Museer, 2, s. 29-31.
  23. ^ «Kort- og Billedsamlingen», Det Kgl. Bibliotek

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Daguerreotypi&oldid=24132907»