Hopp til innhold

Dorg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kunstners versjon av dorgfiske etter tunfisk.
Fiskefartøy dorgfisker etter tunfisk i Atlanterhavet.
Fiskefartøy dorgfisker etter tunfisk i Stillehavet.

En dorg er et fiskeredskap som består av et snøre med søkke og fortom med en eller flere kroker. En kan bruke både naturlig og kunstig agn. Dorgen slepes etter båten i sakte fart. Båter som brukes til dorgfiske har derfor ofte motorer som er spesielt tilpasset denne formen for fiske. Dorging fra robåt kan foregå med trover.

Dorging er en teknikk som benyttes i havfiske til å fange store arter som lever i åpne havområder, slik som tunfisk. I norske farvann er det særlig dorgefiske etter makrell som er aktuelt. Dorging er spesielt utbredt langs Skagerrakkysten. Historisk foregikk makrelldorging med dekkede fartøy i Nordsjøen. Dorging etter sjøørret har også lange tradisjoner. Dorging i ferskvann er også vanlig. Otring etter ørret kan betegnes som en form for dorging. I tillegg kan "harlingfiske" nevnes som en spesiell dorgemetode fra båt etter laks i større elver.

Trolling er en variant av fisketeknikken dorging, der mange fiskestenger benyttes samtidig. Det kan være seks stenger eller mer. I Norge var Mjøsa og Tyrifjorden blant de mest kjente innsjøene hvor trolling var utbredt, men i disse innsjøene er det innført en grense på maks fire stenger i båten, som da kan beskrives som ett enkelt fiske. Nå er det kun i Eikeren det kan drives lovlig trollingfiske i Norge, der er det mulig og løse eget trollingkort og fiske lovlig med ti stenger, mens trolling i Sverige er mest utbredt i Vänern og Vättern.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]