Hopp til innhold

Dovrebanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dovrebanen
Skillet mellom Raumabanen (venstre tunnelløp) og Dovrebanen på Dombås
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonEidsvoll
EndestasjonTrondheim S
Antall stasjoner55
Drift
Åpnetmellom 1864 og 1921
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge, Vy, CargoNet
MaterielltyperType 73, Type 74, El 18, El 16, El 14, CE 119 og Rc
Teknisk
Kjørestrøm16 kV AC, fullført 1970
Lengde492 km
Største stigningø 19 ‰ (Nypan–Heimdal)
Broer328
Tunneler42
Planoverganger315

Kart
Dovrebanen

Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september 1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i jernbanens rutenett.[1][2] Hele strekningen betjenes av linje F6 som går mellom Oslo og Trondheim. Denne banen går over Dovrefjell og blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalte InterCity-triangelet rundt Oslo.

Allerede ved anleggsstart for Hovedbanen ble det i et leserinnlegg i Morgenbladet lagt frem et forslag om å føre jernbanen videre gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. Dette ble raskt avfeid som helt utenkelig. Ved planleggingen av stambanen mellom sør og nord ble forslaget igjen tatt opp.

Viktige årstall

[rediger | rediger kilde]

Byggingen av det som til slutt ble Dovrebanen gikk over 70 år. Noen av merkeårene:

Ferdigstilt

[rediger | rediger kilde]
Godstog trukket av El 14 ved Dombås
Strekningen mellom Trondheim og Oslo trafikkeres av SJ Nord, her ved Vinstra stasjon.

Det var byggestart for dobbeltsporet Minnesund-Kleverud i våren 2012. Parsellen åpnet for trafikk i begynnelsen av desember 2015. Delstrekningen er på ca. 17 km, fra Langset (like etter Minnesund) og frem til Kleverud eller Kleiverud (8 km sør for Tangen). På denne strekningen var det tett samlokalisering mellom ny E6, eksisterende jernbane og ny jernbane, og derfor ble bane og vei bygget samtidig. Jernbaneverket og Statens vegvesen samorganiserte seg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Fellesprosjektet varslet reguleringsstart for strekningen Minnesund-Espa i april 2009, etter at traseen for strekningen Eidsvoll-Sørli ble avgjort av Miljøverndepartementet 24. februar 2009. Dovrebanen fikk med dette prosjektet tre nye tunneler: Molykkjatunnelen (620 m), Morstuatunnelen (190 m) og Ulvintunnelen (3,8 km).[4]

Eidsvoll-Langset (Minnesund) (ca. 7 km) bygges samtidig med Kleverud-Steinsrud, inkludert ny jernbanebro over Minnesund, Minnevika jernbanebru, litt sør for den gamle Minnesund jernbanebru og i rettere linje.[5][6] Mellom Venjar (sør for Eidsvoll) til Eidsvoll nord utbygging av dobbelspor (9 km) med nytt sporarrangement på Eidsvoll stasjon og Wergeland tunnel i løsmasser (kulvert). Eidsvoll nord til Langset (4 km) inkludert Minnevika bru, mindre broer og kulverter. Åpnet i oktober 2023.[7]

Pågående

[rediger | rediger kilde]

Bane NOR bygger ut Dovrebanen fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Dette vil gi høyere kapasitet på strekningen og korte ned reisetiden med en halvtime.

Selv om det er regulert for dobbeltspor gjennom Espa samtidig med parsellen Minnesund-Kleverud, tilhører egentlig Espa-parsellen Kleverud-Steinsrud (ca. 13 km). I tillegg til en 3 km lang tunnel gjennom Espa (Hestnestunnelen), inkluderer parsellen også ny bro over Tangenbukta og ny Tangen stasjon. Strekningen bygges i tidsrommet 2017/18-2027.

Fra Sørli til Brumunddal er det igangsatt arbeid med kommunedelplan. Det er store uenigheter i Hamar hvorvidt Dovrebanen i hovedsak skal følge dagens trase gjennom Hamar, eller om den skal legges i helt ny korridor.

I Trøndelag er det skissert mulig linjeomlegging mellom Søberg sør for Melhus og Heimdal i forbindelse med bygging av ny godsterminal for Trondheims-regionen. Ved å legge Dovrebanen i tunnel under Vassfjellet vil man oppnå bedre stigningsforhold, kombinert med bedre horisontalkurvatur på denne strekningen, som vil redusere reisetiden, og øke fleksibiliteten på strekningen, da dagens linje gjennom Melhus opprettholdes for lokaltog-trafikk. En slik utbygging vil muligens øke behovet for utbygging av dobbeltspor mellom Heimdal og Marienborg, samt ombygging av signalanlegg og annen teknisk infrastruktur for å utnytte de to eksisterende sporene mellom Marienborg og Trondheim S til dobbeltsporet trafikk.

Randklev bru ved Ringebu kollapset i ekstremværet Hans i august 2023, og forbindelsen ble ute av drift på ubestemt tid.[8][9] Godstrafikken ble omdirigert over Rørosbanen (denne har mindre kapasitet til godstrafikk). Persontrafikken betjenes med buss mellom Lillehammer og Trondheim[10][11][12] til september 2023, deretter buss mellom Lillehammer og Dombås.[13] Bane Nor gjenåpnet Fåvang stasjon i desember 2023 for å forkorte buss for tog-strekningen til Fåvang–Ringebu.[14] Gjenåpning av bru og bane var 20. mai 2024.[15][16]

Linjekart

[rediger | rediger kilde]

Se Trondhjem–Størenbanen for detaljert historikk mellom Trondheim og Støren.

Tegnforklaring
Vis S Trøndelag, I Innlandet, A Akershus
Vis B bruer, ja T tunneler under 300 m nei
Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
Pir II
Pir I
Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
Meråkerbanen fra Hell
552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
Fosenkaia
552,53 km Ravnkloløpet (31 m)
Fagervika
551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
Ilsviklinja (1884–1995)
551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
Sandgatasporet
Møllehaugen (90 m)
551,37 km Nidareid (120 m)
551,37 km Nidareid (120 m)
Steinberget (611 m)
Steinbergsporet (nedlagt 1997)
550,76 km Trondheim M
549,95 km Marienborg (1917)
549,95 km Marienborg (1917)
549,93 km Cecilienborgvegen (23 m)
Stavne-Leangenbanen
549,24 km Stavne (1908)
548,93 km Søndre tilsving
Fv6656 Osloveien
548,82 km Stavne blokkpost
548,16 km Hoem (91 m)
Til Gamle Trondhjem–Størenbanen (1884–1919)
546,44 km Selsbakk (1890) 66,7 moh.
545,65 km Selsbakk (116 m) 66,7 moh.
545,44 km Leirelva (25 m)
545,39 km Buenget (1919–1987)
544,50 km Romolslia (1972–1987)
Fv6650 Bjørndalsbrua
544,11 km Kolstad blokkpost
543,61 km Kolstad (1918–1987)
542,97 km Rosten (1927–1987)
541,75 km Fv6682 Bjørndalen
Gamle Trondhjem-Størenbanen (1864–1919, nedlagt og fjernet)
541,41 km Heimdal (1864) 143,5 moh.
539,23 km Heggstad (1928–1987)
539,23 km Hegstad (1928–1987)
Heggstadmoen
Fv6608 Røddeveien
537,11 km Nypan (1864)
535,68 km Kvammen (1928–1987)
Fv6608 Åsveien
534,63 km Leirli (1929)
Fv6608 Åsveien
532,08 km Melhus (1864)
Industrispor
Fv6606 Gimseveien
531,42 km Melhus skysstasjon (1993) 24,4 moh.
531,23 km Fv6612 Hølondveien
530,40 km Melhus pleiehjem (1929–1932)
530,13 km Melhus kirke (1931–1993)
Fv6612 Melhusveien
528,77 km Søberg (1921)
Industrispor
526,73 km Skjerdingstad (1929–1993)
524,95 km Kvål (1921) 50,3 moh.
524,77 km Kvål blokkpost
522,16 km Nyhus (1929–1993)
Fv6600 Nyhusveien
Lersvegen
520,48 km Ler (1864) 26,3 moh.
519,14 km Møsta (1929–1993)
517,61 km Helgemo (1932–1987, blokkpost)
517,00 km Løhre (1929–1947)
514,95 km Lundesokna bru (60 m)
514,78 km Lundamo (1864) 34,3 moh.
Fv6582 Grinniveien
512,67 km Horg (Horgøyen 1929–1987, blokkpost)
509,87 km Gulfoss (1929–1993)
509,76 km Gulfoss Gaula (72 m)
508,97 km Gulfoss tunnel (701 m)
Fv6492 Tømmesdalsveien
507,89 km Hovin (1864) 54,8 moh.
506,10 km Krogstad (Krogstadbakken 1929–1934, blokkpost)
505,29 km Krogstadlykkja (1934–2000)
503,67 km Haga bru (1929–2000)
Fv6558 Haga bru
501,20 km Støren (1864) 66,0 moh.
Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen
Rørosbanen
Fv6558 Svartøya
499,70 km Snuruhagan (1951–1987)
499,10 km Basmoen (1993)
498,40 km Soknes (1929–1966)
496,53 km Storløkken (1929–1966)
496,00 km Sagflåt (263 m)
495,24 km Øyen (108 m)
495,00 km Øyen (1930–1966)
493,60 km Skjærli blokkpost
Fv6574
491,93 km Snøan (1921–1971) 213 moh.
488,44 km Bordal (1929–1966)
Fv6574
486,40 km Soknedal (1921) 299 moh.
484,70 km Fossum (1929–1966)
482,10 km Bjørset bru (1929)
482,06 km Ila (25 m)
479,90 km Løkli (1929–1966)
477,34 km Garli (1921) 398 moh.
473,90 km Valøkken (1929–1966)
469,90 km Tovlia (1929–1966)
466,35 km Berkåk (1921) 450,6 moh.
463,68 km Børsletta (1946–1966)
461,07 km Ea (42 m)
458,71 km Styggedal (135 m)
457,97 km Toset nordre (30 m)
456,57 km Toset søndre (126 m)
455,60 km Ulsberg (29 m)
455,17 km Ulsberg (1921) 439 moh.
Østerdalsveien
452,27 km Orkla bru (84 m)
451,44 km Orkla (763 m)
450,80 km Granholtet (1929–1951)
449,92 km
Markøya pukkverk
448,30 km Innsetveien (1929–1966)
Fv6510 Seierdalsveien
446,40 km Gisna (1929–1966)
444,37 km Byna (20 m)
441,35 km Fagerhaug (1921) 540 moh.
435,40 km Myrplassen (1934–1966)
433,40 km Rønningen (1929–1951)
432,30 km Garå (1934–1966)
429,28 km Oppdal (1921) 544,9 moh.
424,31 km Hevle (1951–1966)
421,78 km Driva (1921–1971) 590 moh.
420,90 km Holan bru (Vinstra, 21 m)
418,59 km Driva blokkpost
417,99 km Kolstad nordre (61 m)
417,96 km Kolstad søndre (15 m)
Dovrevegen
415,94 km Engan (1921–1971) 620 moh.
410,84 km Kleivan (516 m)
407,12 km Drivstua (1921) 690,7 moh.
405,71 km Driva (27 m)
404,19 km Øylia (237 m)
403,41 km Klemma nordre (225 m)
403,09 km Klemma søndre (72 m)
401,72 km Stølan (106 m)
399,33 km Hestekrubben (1 441 m)
392,82 km Grimsdal (43 m)
397,48 km Nystugubekk (432 m)
395,88 km Høgsnyta (1 004 m)
394,85 km Gammelhullet (116 m)
393,23 km Kongsvoll (1921) 886,5 moh.
387,53 km Svone (21 m)
TrøndelagInnlandet
382,74 km Banens høyeste punkt 1024,4 moh.
381,74 km Hjerkinn (1921) 1017,0 moh.
Geitberget (159 m)
372,42 km Vålåsjø (1921) 943 moh.
371,14 km Vålåsjø blokkpost
361,65 km Fokstua (1921) 952 moh.
352,40 km Gardsenden blokkpost
Grønbogen (vendetunnel, 738 m)
Dombås (144 m)
Raumabanen fra Åndalsnes
343,04 km Dombås (1913) 659,3 moh.
Gråberg (202 m)
Hjelle (15 m)
Hjelle Fv2656 Øverbygdsvegen
336,90 km Skeievoll (1944)
337,33 km Skeievoll blokkpost
Skeievoll (1937)
Lindsø (1937)
Einbugå (1937)
Fv2656 Stasjonsvegen
330,82 km Dovre (1913) 485,3 moh.
Tallerås (1937)
Tallerås bru Lågen (52 m)
Gudbrandsdalsvegen (47,3 m)
Statshaug (1937)
321,83 km Brennhaug (1913) 449,3 moh.
Rosten (1937)
317,15 km Rosten (1944)
315,83 km Rosten blokkpost
Rosten øvre (87 m)
Rosten midtre (161 m)
Rosten nedre (137 m)
Laurgård (1937)
Fv2620 Rustvegen
308,92 km Sel (1913) 312,3 moh.
307,27 km Sel (1994)
Fv2614 Skottbrua
Holeløkken (1937)
Hole Fv2614 Kyrkjevegen
302,99 km Myra blokkpost
Kleivimellom
297,24 km Otta (1897) 287,7 moh.
Ottadalsvegen
Otta (103 m)
Breden (1937)
291,59 km Sandbu (1914)
291,50 km Sandbu blokkpost
Storrusten (1937)
Lågen (97 m)
286,35 km Sjoa (1896)
257 Heidalsvegen
Moen (1937)
Øybrekka (1937)
Kjørum (1937)
Kjørem bru
Brubakken
Veikleåa (21 m)
Fv2598 Industrivegen
276,57 km Kvam (1896) 253,0 moh.
271,33 km Brekka (1937, blokkpost)
Fv2596 Nedregata
255 Vinstragata
266,50 km Vinstra (1896) 241,4 moh.
Vinstra kraftlag, Sandvoll
Lågen
Solbrå (1937)
sidespor, nedlagt og fjernet
260,00 km Harpefoss (1896)
Fv2584 Gålåvegen
259,36 km Fron (1967)
sidespor
Fron jernbanebru
Fv2588 Meierivegen
256,61 km Sør-Fron (1914)
256 Hundorpgeilen
252,46 km Hundorp (1896)
248,63 km Frya (1926)
246,60 km Frya blokkpost
Frya (28 m)
Furuheim (1937)
sidespor til Frya industriområde
242,55 km Ringebu (1896) 197,1 moh.
Våla (31 m)
Fv2532 Randklevsvegen
Lågen (173,5 m)
Randklev II (90 m)
Randklev I (58 m)
237,74 km Randklev blokkpost
Ringebu pukkverk
Strande (1937)
235,39 km Kvitfjell (1992)
232,19 km Fåvang (1896)
Fv2532 Stasjonsvegen
Årnes (1937)
224,15 km Losna (1896)
Botterud (1937, blokkpost)
214,35 km Tretten (1894)
254 Musdalsvegen
Flagstad (1937)
Lindløkka (1937)
208,08 km Nordli blokkpost
Sæther (1937)
203,21 km Øyer (1894)
Fv2532 Rabbevegen
Rybakken (1937)
Fv2532 Hunderfossvegen
Hafjell (1994)
198,26 km Hunderfossen (1986)
Sidespor
Lågen (162 m)
196,82 km Hunder (1894, blokkpost)
Andersstua (1937)
Smedstua (1937)
191,68 km Fåberg (1894)
Fv2532 Brunlaugbakken
Fåberg omformerstasjon
Sundgården (1937)
Fv2522
Storhove (1937)
Hove tømmerterminal
187,75 km Hove (1991)
Sidespor til Korgen
213 (94 m)
Norsk olje
Mesna (28 m)
184,48 km Lillehammer (1894) 179,5 moh.
Mesnadalsvegen (40,5 m)
Industrispor
181,50 km Kråkodden (1957)
180,20 km Dallerud blokkpost
Skogsodden (107 m)
174,71 km Bergseng (1894)
Bergseng (77 m)
Verket (1960)
Grønvold (1937)
168,47 km Brøttum (1894)
Havik (1937)
162,91 km Bergsvika (1993)
159,81 km Ring (1894)
Vea (1937)
Haugen (1937)
155,95 km Moelv (1894) 147,3 moh.
213 Storgata (53 m)
Moelva (73 m)
Ringsaker (33 m)
Fv1788 Tandevegen
152,48 km Ringsaker (1894, blokkpost)
Kjos (1937)
148,23 km Rudshøgda (1915)
228 Rudsvegen
Tokstad (1937)
144,39 km Veldre blokkpost
144,20 km Veldre (1894)
Fv1688 Fangbergsvegen
Stigen (1937)
Fv1776 Skansvegen
Thiis & Co.
184 Ringsakervegen
Nils Amblis veg
139,90 km Brumunddal (1894) 134,0 moh.
Fv1774 Mjøsvegen
Hagen (1937)
136,25 km Langodden blokkpost
Strandvik (1937)
133,19 km Jessnes (1894)
Furuberget (76 m)
Ulvestua (1937)
129,79 km Furuberget (1937, blokkpost)
Fv1750 Nystuvegen
129,41 km Sidespor til Martodden (1959)
Hamar Kornsilo
Martodden (1959)
Norsk Jernbanemuseum
Vinmonopolet
Nordvika (1937)
Fv1747 Vognvegen
Melkefabrikken (1937)
Fv1747 Storhamargata
sidespor
126,26 km Hamar (1862) 127,0 moh.
222 Stangevegen
222 Stangevegen
Vikingskipet (1993)
Rørosbanen til Elverum
Rørosbanen til Elverum
Akersvika (59 m)
Fv1852 Sandvikavegen
123,85 km Sandvika Sidespor til Ideal flatbrødfabrikk
123,24 km Akersvika blokkpost
121,88 km Gubberud (1882)
Fv1856 Gubberudvegen
Fv1858 Hvervagutua
119,25 km Ottestad (1880)
Vevlingstad (1937)
Fv1862 Fokholgutua
222 Storgata
114,42 km Stange (1880) 222,4 moh.
Kristian Fjelds gate
Rønehagen (1936)
110,21 km Sørli tømmerterminal (1992)
107,47 km Steinsrud (1882)
Fansrud (1936)
222 Rabbsletta
101,77 km Tangen (1880) 164,4 moh.
Skaberud (1936)
96,99 km Espa (1880)
Mjøsvang (1936)
93,11 km Kleverud blokkpost
89,81 km Strandlykkja (1882)
Morstutunnelen (0,2 km)
InnlandetAkershus
Skrårud (1937–1980)
Ulvintunnelen (3985 m)
Ulvintunnelen (3985 m)
84,05 km Morskogen (1880)
Korslund (1936–1980)
Korslund/Molykkjatunnelen (120 m/580 m)
Molykkjatunnelen (580 m)
79,71 km Molykkja (1993–2012)
Ørbekk (1936–1980)
Dorrbrua
177 Langset bru
Dorr Sidespor
Minnesund jernbanebru (1925, 363 m)
75,33 km Minnesund (1880)
Bunes (1936–1980)
71,44 km Vettalstøen blokkpost
Dokknes (1936–1980)
67,86 Eidsvoll stasjon (1854) 127,2 moh.
Gardermobanen via Oslo Lufthavn til Oslo S
Hovedbanen til Oslo S

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Dovrebanen – en suksesshistorie!». Digitalt fortalt. 29. august 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
  2. ^ «Jernbanedrift er lønnsomt, men ikke på Meråkerbanen, Raumabanen og deler av Rørosbanen». Samferdsel. juni 2004. Besøkt 29. desember 2012. 
  3. ^ «Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?». Aftenposten morgen: 1 og 6. 11. mai 1962. «Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld at elektrifiseringen av Dovrebanen skal gjennomføres i henhold til elektrifiseringsplanen av 1952» 
  4. ^ Jernbaneverket Fra fjell til tunnel (Bane NOR)
  5. ^ Solberg, Mari Gisvold (6. desember 2019). «Norges lengste jernbanebru er så stor at den må bygges med utstyr fra offshorenæringen». Tu.no (på norsk). Besøkt 20. august 2021. 
  6. ^ «Minnevika jernbanebru - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 20. august 2021. 
  7. ^ «Fakta om prosjektet Venjar-Langset | Bane NOR». www.banenor.no. 22. oktober 2023. Besøkt 23. oktober 2023. 
  8. ^ «Store skader på brua i Ringebu | Bane NOR». www.banenor.no. 11. august 2023. 
  9. ^ «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023. 
  10. ^ Ranheim, Mari; Hågensen, Kristina; Nordby, Alexander; Bækkelien, Stine (9. august 2023). «Jernbanebru er i ferd med å bryte sammen». NRK (på norsk). Besøkt 9. august 2023. «Denne jernbanebrua ved Ringebu står i fare for å kollapse.» 
  11. ^ «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023. 
  12. ^ Børresen, Mette Finborud (14. august 2023). «Jernbanebrua i Ringebu har rast sammen». NRK. Besøkt 14. august 2023. 
  13. ^ Bjørklund, Ingrid (2. september 2023). «SJ får kompensasjon». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 
  14. ^ Frode (25. august 2023). «Vil gjenåpne Fåvang stasjon for å få i gang trafikken på Dovrebanen». Tog24.no. Besøkt 4. oktober 2023. 
  15. ^ NRK (12. april 2024). «Dovrebanen åpner igjen 20. mai». NRK. Besøkt 12. april 2024. 
  16. ^ «Dovrebanen åpnet for fullt etter gjenåpning av Randklev bru». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 20. mai 2024. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]