Emulsjon

A Ingen emulsjon. To ikke-blandbare væsker, den letteste vil flyte oppå den andre.
B De to væsken sammenblandet i en emulsjon.
C De to separeres ved at dråpene, som har lavere tetthet en den kontinuerlige fasen, flyter til toppen og ved at dråper koaleserer.
D Emulsjon med stabilisator på grenseflaten mellom dråpene og den kontinuerlige fasen.

Emulsjon er en blanding av to væsker som ikke er fullstendig løselige med hverandre. Den ene væsken er fordelt som dråper i den andre væsken.

Stabilitet

Med unntak av mikroemulsjoner er emulsjoner ikke termodynamisk stabile. Det vil si at de to væskene over tid vil separeres til to distinkte faser. Tilstedeværelsen av en stabilisator kan imidlertid gjøre at emulsjonen er stabil over lang tid. Emulsjonen er da kinetisk stabil.

En stabilisator befinner seg på grenseflaten mellom de to væskene. Stabilisatoren hindrer to dråper å koalesere (smelte sammen) med hverandre når de kolliderer. Dermed tar det lenger tid før alle dråpene er smeltet sammen til en fase.

Emulgator

En emulgator reduserer energien som kreves for å lage en emulsjon. Dette skjer fordi emulgatoren er overflateaktiv og reduserer grenseflatespenningen mellom de to væskene. Emulgatorens oppgave er også å fungere som stabilisator (se ovenfor).

Vann og olje

Vann og olje er to væsker som aldri vil blande seg. Tilsettes en emulgator til disse væskene når de er samlet, vil de holde sammen ved at den væsken det er mindre av, vil fordele seg som dråper i den andre. Dette kan bare skje hvis emulgatoren inneholder en polar og en upolar del. Den polare delen (f.eks. OH-gruppe eller oksygenatom) i emulgatormolekylene vil da trekke mot de polare vannmolekylene, mens den upolare delen (hydrokarbonkjede i organiske molekyler) vil trekke mot de upolare oljemolekylene. F.eks. kan etanol brukes som emulgator for en blanding av vann og olje.

Bruksområder

Emulsjon brukes på mange områder.

• Mat – i matlaging inngår ulike emulgatorer, i svært mange produkter. Vanlige emulgatorer er melk, egg, kasein.
• Kosmetikk – i kremer og kosmetiske produkter.
• Foto – i lysfølsomme sjikt på fotografiske filmer.
• Maling – i malingsprodukter, som den gamle maleteknikken tempera.
• Legemidler – oppløsninger, suspensjoner, kremer med mer.

Se også

• Suspensjon (kjemi)