Fartsgrenser i Norge
Fartsgrenser i Norge er 80 kilometer i timen utenfor tettbygde strøk og 50 km i timen i tettbygde strøk.[1] De generelle fartsgrensene 50 og 80 km/t framgår av vegens omgivelser – tettbygd strøk eller ikke – og trenger ikke skiltes ifølge Vegvesenets håndbok for skilting.[2] Reglene gjelder ferdsel med kjøretøy på vei eller område som er åpent for alminnelig trafikk med motorvogn. Særskilte fartsgrenser er, på to unntak nær, angitt ved forbudsskilt, og strekker seg fra «gangfart» (for gatetun) til 110 km i timen på visse motorveistrekninger. (Høyeste tillatte hastighet var 90 km i timen før 2000 og 100 km i timen før 2014.) Generelle og spesielle fartsgrenser skal angi grensen for høyeste, lovlige kjørefart på en veistrekning. Spesielle fartsgrenser skal alltid skiltes.
Ved moderate fartsovertredelser får man vanligvis bøter. Ved større fartsovertredelser kan man risikere å miste førerkortet for en periode. Ved særdeles høye fartsovertredelser kan man risikere både førerkortbeslag og ubetinget fengselsstraff.
Praksis for fastsetting av fartsgrensene i Norge
[rediger | rediger kilde]Særskilte fartsgrenser fastsettes ideelt sett som et kompromiss mellom hensynet til framkommelighet for de kjørende og hensynet til sikkerhet og miljø både for de kjørende og andre som ferdes langs veien. Riksveier gjennom boligområder er ofte skiltet til 50 km/t, mens adkomstveier i boligområder (som regel kommunale veier) ofte er skiltet til 30 km/t. Hovedveier dominert av fjerntrafikk er normalt skiltet mellom 70 og 110 km/t. Særskilte vinterfartsgrenser på noen veistrekninger ligger 10 km/t under den ordinære (brukt blant annet i Rosten i Nord-Gudbrandsdalen). Myndigheten til å fastsette fartsgrenser ligger hos politiet (for byer og tettsteder), hos Statens vegvesen (for riks- og fylkesveier utenfor tettbygde strøk) og hos kommunen for kommunale veier.[3][4] Ved skilt i Norge som angir gatetun er man pålagt å kjøre i «gangfart».
På motorveier som har veibelysning og bred midtdeler eller rekkverk i midtdeleren er maksimal fartsgrense 110 km/t. På øvrige motorveier er fartsgrensen 90/100 km/t. På motortrafikkveier med rekkverk mellom kjøreretningene er fartsgrensen ofte 90 km/t, unntatt på strekninger som har særlig høy skadegradstetthet. Fartsgrense 90 km/t kan også innføres på andre veier med en særlig god linjeføring og få avkjørsler. Kjøretøy på motorvei eller motortrafikkvei må kunne holde en hastighet på minst 40 km/t.[5] En del hovedveier innenfor byer og tettsteder er så godt skjermet at Vegdirektoratet anser dem for å ligge utenfor tettbygd strøk og omfattes derfor ikke av kriteriene for tettbygde strøk.[6]
Særskilt for noen kjøretøy og førerkort
[rediger | rediger kilde]Kjøretøy over 3 500 kg og kjøretøy med tilhenger med bremser har fartsgrense 80 km/t også der det er angitt høyere fartsgrense med skilt (for buss klasse 3 er øvre fartsgrense 100 km i timen). Kjøretøy med tilhenger uten bremser hadde inntil 2022 maksimal fartsgrense på 60 km/t.[7] Fra og med 2022 er det tillatt med inntil 80 km/t for tilhenger uten bremser.[8]
Førerkort klasse T (ervervet etter 2005) gir rett til å føre traktor som kan høyst kan oppnå 40 km/t. Er førerkortet ervervet etter 2005 kreves det klasse B, C1 eller C (avhengig av traktorens vekt) for å føre traktor med toppfart over 40 km/t.[9] Førerkort klasse AM gir rett til å kjøre moped med toppfart 45 km/t.[10]
Tettbygd strøk
[rediger | rediger kilde]Lavere fartsgrense enn 50 km/t brukes i tettbygde strøk på lokale og kommunale veier. Veier og gater med 30 km/t har ofte fysiske hindre for å holde farten nede, som fartshumper og innsnevringer. Vegvesenets håndbok beskriver bruk av fysiske hindre for 30, 40 og 50 km/t.[11] Vegdirektoratet skriver at fysiske hindre er særlig aktuelt med fartsgrenser 30 og 40 km/t og i speseille tilfeller også ved fartsgrense 50 km/t, når det ikke kan forventes at skilting er tilstrekkelig eller der fartsmåling viser behov for tiltak. Fartsdempende tiltak er ifølge Vegdirektoratet nødvendig ved 30 km/t og ofte ved 40 km/t grenser.[6] Fartsgrense 40 km/t brukes vanligvis som et kompromiss mellom fremkommelighet og hensynet til trafikksikkerhet og støy på gjennomfartsveier i tett bebyggelse.
| Fartsgrense | Bruksområde |
|---|---|
| gangfart | Gatetun, som da må være særskilt skiltet |
| 30 km/t | Hovedsakelig på adkomstveier i bolig- og sentrumsområder, unntaksvis på hoved- og samleveier med stor aktivitet av gående og syklende med dårlig separaring til motorisert trafikk. |
| 40 km/t | Mest på samleveier i bolig- og sentrumsområder |
| 50 km/t | Generell fartsgrense i tettbygd strøk om ikke annet skiltet. |
| 60 km/t | På enkelte hovedveier med liten aktivitet av gående og syklende med god separering. |
Historikk
[rediger | rediger kilde]Norge har hatt generelle fartsgrenser på hele veinettet siden 1912. Grensene ble gradvis justert oppover inntil 1965 (Samferdselsdepartementet, St meld 72, 1977-78). Etter 1965 er adgangen til å fastsette spesielle fartsgrenser for bestemte veityper eller veistrekninger gradvis utvidet. De første veiene med fartsgrense 30 km/t kom på 1970-tallet og var for det meste veier i nybygde boligfelt.[trenger referanse] I eldre tettbebyggelse gjaldt fortsatt 50 km/t mange steder, men de siste årene har flere kommuner skiltet ned fartsgrensen også her. Etter 1979 er nedsatte fartsgrenser på 70 eller 60 km/t innført på en rekke riksveier som tidligere hadde fartsgrense 80 km/t.[trenger referanse] Inntil 2013 var høyeste tillatte hastighet for buss 80 km/t.[12]
Følgende generelle fartsgrenser har vært gjeldende i Norge etter 1912:[13]
| År | Utenfor tettsteder | I tettsteder |
|---|---|---|
| 1912 | 35 km/t | 15 km/t |
| 1926 | 45 km/t | 25 km/t |
| 1935 | 60 km/t | 35 km/t |
| 1955 | 70 km/t | 40 km/t |
| 1965 | 80 km/t | 50 km/t |
I de fleste europeiske land var det fra 1930-tallet fri fart på hele eller deler av veinettet. Først etter ca. 1970-75 er det blitt alminnelig å fastsette fartsgrenser på hovedveinettet.[14]
Øvre fartsgrense
[rediger | rediger kilde]
I 2000 ble øvre fartsgrense i Norge hevet fra 90 til 100 km/t, som en prøveordning på flerfelts motorveier med høy standard og lav ulykkesfrekvens.[15] Fra sommeren 2008 var det en stund aktuelt å innføre fartsgrense på 110 km/t på enkelte strekninger i Norge: Nye E6 nord for Gardermoen, E6 gjennom Østfold og E18 gjennom Vestfold. Samferdselsdepartementet sa imidlertid nei den gang.[16] Etter stortingsvalget i 2013 kom igjen spørsmålet om økte fartsgrenser på norske motorveier på dagsordenen, og man ønsket å prøve fartsgrense 110 km/t på motorveistrekninger med høy standard.[17]
De første 110 km/t-sonene i Norge kom den 13. juni 2014 da fartsgrensen ble justert opp på deler av E18 i Vestfold og Telemark, og på deler av E6 i Østfold.[18]
Inkludert strekninger som fikk oppjustert fartsgrense i løpet april 2015, har 218 km av det norske motorveinettet 110 km/t som fartsgrense gjennom hele eller deler av året.[19]
Statens vegvesen fastsatte i 2015 ny dimensjoneringsklasse for motorvei med fartsgrense 110 km/t håndbok N100 Veg- og gateutforming. Veien skal bygges som firefeltsvei med 3,5 m brede kjørefelt, indre skulder på 0,5 m og midtdeler på 2 m. Ved ÅDT over 20 000 skal ytre skulder være på 3 m. Rampene tilknyttet fartsendringsfeltene skal utformes slik at startfarten på akselerasjonsfelt og sluttfarten på retardasjonsfelt blir minst 70 km/t. Minste avstand mellom kryss bør være 3 km. Veien og kryssene skal dimensjoneres for modulvogntog.[20]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]| Fartsgrense | Km riksvei |
|---|---|
| 110 | 0 |
| 100 | 111 |
| 90 | 1083 |
| 80 | 19028 |
| 70 | 1797 |
| 60 | 3931 |
| 50 | 1855 |
| 40 | 80 |
| 30 | 23 |
Straffereaksjoner ved fartsovertredelse
[rediger | rediger kilde]Satser for forenklet forelegg, gjeldende fra januar 2018
[rediger | rediger kilde]Når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere:
| til og med 5 km/t over | til og med 10 km/t over | til og med 15 km/t over | til og med 20 km/t over | til og med 25 km/t over | mer enn 25 km/t over | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sats | 800 kr | 2 100 kr | 3 800 kr | 5 500 kr | 8 500 kr | Førerkortbeslag |
Når fartsgrensen er 70, 80 eller 90 km/t (gjelder ikke motorvei):
| til og med 5 km/t over | til og med 10 km/t over | til og med 15 km/t over | til og med 20 km/t over | til og med 25 km/t over | til og med 30 km/t over | til og med 35 km/t over | mer enn 35 km/t over | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sats | 800 kr | 2 100 kr | 3 400 kr | 4 700 kr | 6 400 kr | 8 500 kr | 10 200 kr | Førerkortbeslag |
Når fartsgrensen er 90 km/t eller høyere (kun 4-felts motorvei):
| til og med 5 km/t over | til og med 10 km/t over | til og med 15 km/t over | til og med 20 km/t over | til og med 25 km/t over | til og med 30 km/t over | til og med 35 km/t over | mer enn 35 km/t over | mer enn 40 km/t over | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sats | 800 kr | 2 100 kr | 3 400 kr | 4 700 kr | 6 400 kr | 8 500 kr | 10 200 kr | 10 650 kr | Førerkortbeslag |
Veiledende normer for påstand om samfunnsstraff og fengsel gitt i brev fra Riksadvokaten til samtlige politimestre og statsadvokater, datert oktober 2007.
Retningslinjene fastsettes slik:
| Fartsgrense | Samfunnsstraff fra og med | Fengsel fra og med |
|---|---|---|
| 50 km/t | 92 km/t | 96 km/t |
| 60 km/t | 110 km/t | 115 km/t |
| 70 km/t | 120 km/t | 125 km/t |
| 80 km/t | 130 km/t | 136 km/t |
| 90 km/t | 142 km/t | 150 km/t |
| 100 km/t | 155 km/t | 165 km/t |
Retningslinjene gjelder forutsatt at det ikke er spesielle formildende eller skjerpende omstendigheter. Ifølge Høyesterettsdommer i tilsvarende saker kan andre og strengere avgjørelser forekomme.[21]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vegtrafikkloven av 1965, § 6, lest på Lovdata http://www.lovdata.no/all/hl-19650618-004.html 8.des 2012.
- ^ http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/om-handbokene/vegnormalene/n300
- ^ a b Trafikksikkerhetshåndboken kap 3.11 av Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt, 2012.
- ^ http://www.gd.no/nyheter/article5047833.ece
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. september 2014. Besøkt 27. august 2014.
- ^ a b c Vegdirektoratet, rundskriv 05/17, datert 19. september 2005.
- ^ Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene), 21.mars 1986 nr 747 § 13, lest på Lovdata http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19860321-0747.html 8.desember 2012.
- ^ «Nye fartsgrenser for tilhengere». Statens vegvesen. Besøkt 30. mai 2022.
- ^ Klasse T (traktor) Arkivert 15. april 2015 hos Wayback Machine. Statens vegvesen, lest 27. august 2014.
- ^ http://www.vegvesen.no/Forerkort/Om+forerkort/Hva+har+jeg+lov+a+kjore/Moped+%28klasse+AM%29 Arkivert 19. april 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Vegdirektoratet (2014): Fartsdempende tiltak. Håndbok V128.
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/sd/Nyheter-og-pressemeldinger/pressemeldinger/2012/hoyere-fartsgrense-for-ekspressbusser.html?id=709440
- ^ Brita Holtedahl: Samferdsel i Norge - før og nå. Oslo: Leif Holtedahl, 1979.
- ^ Trafikksikkerhetshåndboken om fartsgrenser
- ^ St.meld. nr. 46 (1999-2000). Kap. 10.5 Atferdsregulerende tiltak
- ^ Samferdselsministeren: 100 km/t – framleis høgaste fartsgrense
- ^ Henrik Bøe (6. desember 2013). «Prøver ut 110 km/t i Vestfold». nrk.no. NRK. Besøkt 11. desember 2013.
- ^ Nå åpner fartsgrense på 110 km/t. Pressemelding, regjeringen.no 13.06.2014 (Side besøkt 3. august 2014).
- ^ Øystein Byberg: «Nye 110-grenser innføres» Arkivert 11. juli 2015 hos Wayback Machine.. hegnar.no (publisert 15. april 2015, besøkt 15. april 2015)
- ^ http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Handboker/om-handbokene/vegnormalene/n100 rundskriv 2015/2
- ^ «Veitrafikkovertredelser» (PDF). Riksadvokaten. 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Oversikt over straffereaksjoner for fartsovertredelser (fra "Trafikksiden")
- "Trafikksiden" - Regelverk for vegtrafikk m.m.
- Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker ved Lovdata.
- Får ikke kjøre i 110 km/t på norske veier (NRK, November 2007)
- http://www.vegvesen.no/vegkart har database over fartsgrenser
