Hopp til innhold

Francesco Coccopalmerio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francesco Coccopalmerio
Født6. mars 1938[1]Rediger på Wikidata (86 år)
San Giuliano Milanese[1]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1962–), advokat, teolog, universitetslærer, katolsk biskop (1993–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetKongedømmet Italia (–1946)
Italia (1946–)
Våpenskjold
Francesco Coccopalmerios våpenskjold

'Francesco Coccopalmerio (født 6. mars 1938 i San Giuliano Milanese i provinsen Milano i Italia) er en katolsk emeritert kuriekardinal og ekspert innen kirkerett.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Francesco Coccopalmerio ble født i San Giuliano Milanese, men vokste opp i Sernio, der moren stammet fra. Han studerte sivilrett og kirkerett. Han tok også to doktorgrader i katolsk teologi.

Den 28. juni 1962 ble han presteviet av erkebiskop Giovanni Battista Martini av Milano, den senere pave Paul VI.

Fra 1966 til 1999 virket Coccopalmerio som professor i kirkerett ved det teologiske fakultet i Nord-Italia med base i Milano. Han ble i 1981 dessuten professor for kirkerettsstudiene ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma.

I 1985 ble han pro-generalvikar for erkebispedømmet Milano.

Hjelpebiskop i Milano

[rediger | rediger kilde]

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til hjelpebiskop i Milano og titulærbiskop av Coeliana den 8. april 1993. Han ble ordinert til biskop den 22. mai samme år av kardinal Carlo Maria Martini, erkebiskopen av Milano; medkonsekratorer var Attilio Nicora, biskop av Verona, og Giovanni Giudici, hjelpebiskop i Milano.

Kurie-erkebiskop

[rediger | rediger kilde]

Francesco Coccopalmerio ble kalt av pave Benedikt XVI den 15. februar 2007 til president for det pavelige råd for lovtekster, og opphøyet til titulærerkebiskop pro hac vice.[2]

Den 24. mai 2007 ble Coccopalmerio medlem av det pavelige råd for å fremme kristen enhet.[3]

I konsistoriet den 18. februar 2012 opptok Benedikt XVI imot ham som kardinaldiakon med titteldiakoniakirken San Giuseppe dei Falegnami.

Da han fylte 80, opphørte stillingene hans i kurien. Den 7. april 2018 bekreftet pave Frans hans aldersrelaterte fratreden som president for det lovgivende råd, og det ble utnevnt en etterfølger.[4]

Den 4. mars 2022 ble Coccopalmerio utnevnt til kardinalprest av pave Frans, og beholdt sin titulære diakoni som titulærkirke pro hac vice.[5]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID cocc, besøkt 8. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Rinuncia del Presidente del Pontificio Consiglio per i Testi Legislativi e Nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. februar 2007. Besøkt 13. februar 2016. 
  3. ^ «Nomina di Membri del Pontificio Consiglio per la Promozione dell’Unità dei Cristiani». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 24. mai 2007. Besøkt 13. februar 2016. 
  4. ^ «Rinuncia del Presidente del Pontificio Consiglio per i Testi Legislativi e nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 7. april 2018. Besøkt 7. april 2018. 
  5. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per il voto su alcune cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  6. ^ catholic-hierarchy.org cocc, lest 21. juni 2024