Franz Georg Karl von Metternich
| Franz Georg Karl von Metternich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mars 1746[1][2] Koblenz | ||
| Død | 11. aug. 1818[1] (72 år) Wien[2] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Ektefelle | Maria Beatrix von Kageneck[3] | ||
| Far | Johann Hugo Graf von Metternich | ||
| Barn | Klemens von Metternich Pauline Prinzessin von Metternich-Winneburg[4] Joseph von Metternich | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Medlem av | Illuminatus-ordenen | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden (1792)[2] Storkors av Sankt Stefans orden (1780) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Greve Franz Georg Karl von Metternich-Winnenburg (født 9. mars 1746 i Koblenz, død 11. august 1818 i Wien), fra 1803 fyrste av Ochsenhausen, var en østerriksk diplomat og minister. Han nedstammet fra adelsslekten Metternich i Herskapet Winneburg und Beilstein og var sønn av Johann Hugo von Metternich-Winnenburg og hans kone Clara Luise.
Selv giftet han seg i 1771 med Maria Beatrix von Kageneck, og var far til blant annet Klemens von Metternich.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Ettersom faren døde mens han var ung, vokste han opp under formynderskapet til sin onkel Franz Ludwig von Metternich-Winnenburg. Metternich studerte rettsvitenskap i Mainz. Ved rikskammerretten i Wetzlar, Riksdagen i Regensburg og Rikshoffretten i Wien lærte han dessuten hvordan justis og forvaltning fungerte i Det tysk-romerske rike. Deretter bega han seg ut på en dannelsesreise gjennom Italia.
Etter sin tilbakekomst ble Metternich i 1768 sendt til kurfyrsten av Trier, Clemens Wenzeslaus von Sachsen i Wien. Senere ble han av kurfyrsten utnevnt til statsråd og konferanseråd i utenriksdepartementet. Metternich stod på denne tiden for en franskvennlig politikk. Da han ikke greide å vinne tilstrekkelig mange statsråder over på sin side, gikk han i 1773 over til det keiserlige hoffet.
Keiserlig utsending
[rediger | rediger kilde]I Wien fikk han hovedsakelig pengestøtte av Wenzel Anton Kaunitz. Han ble utnevnt til utsending for kurfyrstedømmene Trier og Kurköln, såvel som for Niederrheinisch-Westfälischer rikskrets. Han spilte en betydningsfull rolle i valget av Maria Kunigunde von Sachsen som kurfyrstinne av Stiftet Essen i 1780, såvel som valget av Maximilian Frans av Köln som erkebiskop i Köln og biskop i bispedømmet Münster. Han mislyktes imidlertid i forsøk på å få nominert kandidater fra det keiserlige hoffet i bispedømmene Lüttich, Hildesheim og Paderborn. En stund var Metternich også utsending i Kurmainz, men tapte tillit hos kurfyrsten Friedrich Karl Joseph von Erthal under pågående intriger, og ble avskjediget fra stillingen. Han mislyktes også i forsøkene på å få stillingene som dommer ved Rikskammerretten og som Riksvisekansler, på grunn av manglende støtte fra Kaunitz. I stedet ble han ved keiservalget av Leopold II av Det tysk-romerske rike i 1790 utnevnt til den andre kurböhmiske ambassadør.
Minister for de østerrikske Nederlandene
[rediger | rediger kilde]Senere spilte han en rolle i avslutningen av den lüttiske revolusjon. I etterkant ble han utnevnt som fullmektig minister for de østerrikske Nederlandene. Hans innflytelse ble først og fremst betydelig innskrenket av den offisielle stattholderen hertug hertug Albert Kasimir von Sachsen-Teschen. Metternich reiste rundt og besøkte landets sentrale byer, uten å gi noe overbevisende inntrykk. Han betraktet sitt opphold i Brussel under begynnelsen av den første revolusjonskrigen som farlig, og trakk seg i mellomtiden tilbake. Etter at Kaunitz trakk seg tilbake, mistet han også sin viktigste talsmann i Wien. Etter tapet av de østerrikske Nederlandene til Frankrike i 1794, vendte Metternich tilbake til Wien. Under den franske fremmarsjen mistet han mesteparten av sine besittelser i Rhinland, og familien kom dermed opp i økonomiske problemer. I 1797 ble han rikets utsending til Rastatt-kongressen. Da denne endte med negative følger for Østerrike, mistet han også en del av støtten ved hoffet i Wien.
Fyrste av Ochsenhausen
[rediger | rediger kilde]Etter tapet av besittelsene ved Rhinen ble familien i 1803 tildelt Reichsabtei Ochsenhausen etter en Reichsdeputationshauptschluss. På dette tidspunktet ble han også tildelt en fyrstetittel. I 1804 ble han utnevnt til statsminister og konferanseminister, men uten å få tildelt noen praktiske oppgaver. Mens sønnen Klemens i 1810 bodde i Paris i anledning bryllupet til Maria Louise av Østerrike av Napoléon Bonaparte, inntok han plassen som leder av Metternich hoff og dets statlige kansleri. I denne stillingen forsøkte han å få istand et samarbeid mellom Østerrike og Russland.
Da Klemens vendte tilbake, ble farens stilling trukket tilbake, fordi det ble hevdet at han på dette tidspunktet hadde ført en politikk utenfor Frankrikes interesser. Som innehaver av Ochsenhausen var Metternich stemmeberettiget medlem ved Württembergische Landstände fra 1815 til 1817, men deltok aldri personlig på møtene i Stuttgart. I stedet stilte greve Richard von Schaesberg-Thannheim som hans representant.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b oppført som Franz Georg Fürst von Metternich, www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Metternich-Winneburg, Franz Georg Fürst (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11073.htm#i110721, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Karl Otmar Freiherr von Aretin: Franz Georg Graf von Metternich-Winnenburg, i Neue Deutsche Biographie, bind 17, Duncker & Humblot, Berlin 1994, S. 235 f
