Hopp til innhold

Global 200

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inndeling av ulike biomer på landjorden brukt i Global 200[1]
  Tropiske og subtropiske fuktige løvskoger
  Tropiske og subtropiske tørre løvskoger
  Tropiske og subtropiske barskoger
  Tempererte løvskoger og blandingsskoger
  Tempererte barskoger
  Barskog
  Tropiske og subtropiske gressområder, savanner, og buskområder
  Tempererte gressområder, savanner, og buskområder
  Oversvømmede gressområder og savanner
  Alpine gress- og buskområder
  Tundra
  Mediterrane skoger, skogsområder og kratt
  Ørkener og tørre buskområder
  Mangrover
  Snø og is
Inndeling av ulike økosoner på landjorda brukt i Global 200
  - den nearktiske sone
  - den oseaniske sone (vises ikke)
  - den antarktiske sone (vises ikke)

Global 200 er en liste over unike økoregioner utviklet av World Wide Fund for Nature (WWF). Listen inneholder områder som anbefales å prioritere i forhold til naturvern. Økoregioner regnes her som forholdsvis store land- eller vannområder, som har en markant kombinasjon av naturlige samfunn og arter, og som har grenser, som ligger tett på den opprinnelige utstrekning av de naturlige samfunn fra tiden før jorden ble utsatt for dyrkning.[2] Nedenfor følger de regioner på landjorden og i de innsjøer, som WWF har utvalgt i forbindelse med prosjektet Global 200.[3]

Listen inneholder – til tross for navnet – 238 regioner, hver valgt ut basert ut fra unikhet. Økoregionene ble identifisert av David Olson og Eric Dinerstein.[4] Olson med flere har også utviklet en klassifisering av 867 økoregioner, fordelt over hele jorden. Her dekkes hele landjorden, slik at alle steder her er med i en – og akkurat en – økoregion.[1] Denne klassifiseringen brukes også av WWF, der hver økoregion kalles for en TEOW. Områdene identifisert i Global 200 består av de samme økoregionene, men en del har blitt slått sammen til noe større områder.

I klassifiseringen ble det benyttet fjorten ulike biomer for landjorden, samt fem ferskvannsbiomer og syv maritime biomer, og åtte ulike økoregioner.[4] Hver økoregion er klassifisert innenfor ett biom og en økoregion.

Terrestre økoregioner

[rediger | rediger kilde]

Tropiske og subtropiske fuktige løvskoger

[rediger | rediger kilde]
Fjellområdene rundt NimbaDe guineanske fjellskogene
Fra øya AnnabonSão Tomés, Príncipes, og Annobóns fuktige lavlandsskoger

1 De guineanske fuktskogene

2 De kongolesiske kystskogene

3 Kameruns høylandsskoger
4 Fuktskoger i det nordøstlige Kongobassenget
5 Fuktskoger i det sentrale Kongobassenget
6 Fuktskoger i det vestlige Kongobassenget
7 Albertinekløftens fjellskoger
8 Østafrikanske kystskoger
9 Eastern Arc-fjellskogene
10 Madagaskars skoger og krattområder
11 Seychellenes og Mascarenes fuktskoger

12 Sulawesis fuktskoger
13 Molukkenes fuktskoger
14 Lavlandsskoger i det sydlige Ny-Guinea
15 Fjellskoger i det sydlige Ny-Guinea
16 Fuktskoger på Salomonøyene og Vanuatu og i Bismarckarkipelet
17 Tropiske skoger i Queensland
18 Ny-Caledonias fuktskoger
19 Lord Howe- og Norfolk-øyenes skoger

20 De sydvestlige Ghatfjellenes fuktskoger
21 Sri Lankas fuktskoger
22 Subtropiske fuktskoger i det nordlige Indokina
23 Fuktskoger i det sydøstlige Kina og på Hainan
24 Taiwans fjellskoger
25 fuktskoger i Annamfjellkæden
26 Lavlands- og fjellskoger på Sumatra og omliggende øer
27 Fuktskoger på Filippinene
28 Palawans fuktskoger
29 Kayah-Karen/Tenasserimfjellenes fuktskoger
30 Lavlands- og fjellskoger på den malayiske halvøy
31 Lavlands- og fjellskoger på Borneo
32 Skoger på Ryukyuøyene
33 Fuktskoger på det østlige Deccanplatået
34 Fuktskoger på Nagafjellene, Manupuri, og Chin
35 Fuktskoger på Krâvanhfjellene
36 Fjellskoger på det vestlige Java

37 Fuktskoger på De store Antiller
38 Talamankanske fjellskoger
39 Chocó-Darién fuktskoger
40 Fjellskoger i de nordlige Andesfjellene
41 Fjellskoger ved Venezuelas kyst
42 Fuktskoger i Guyana
43 Napos fuktskoger
44 Rio Negro-Juruás fuktskoger
45 Guayanas høylandsfuktskoger
46 Yungas i de sentrale Andesfjellene
47 Fuktskoger i det sydvestlige Amazonas
48 Atlantiske skoger

49 Skoger på de sydlige stillehavsinnsjøer
50 Fuktskoger på Hawaii

51 Madagaskars tørre skoger

52 De små Sundaøyers tørre skoger
53 Ny-Caledonias tørre skoger

54 Tørre skoger i Indokina
55 Tørre skoger i Chota Nagpur

56 Tørre skoger i Mexico
57 Tørre skoger i Andesfjellenenes daler
58 Tørre skoger i Chiquitano
59 Atlantiske tørre skoger

60 Tørre skoger på Hawaii

61 Østlige og vestlige eike-furuskoger på Sierra Madre

62 Furuskoger på De store Antiller
63 Mellomamerikanske eike-furuskoger

Tempererte løvskoger og blandingsskoger

[rediger | rediger kilde]

64 Tempererte skoger i det østlige Australia
65 Tempererte regnskoger på Tasmania
66 Tempererte skoger på New Zealand

67 Løv- og barskoger i det østlige Himalaya
68 Tempererte skoger i det vestlige Himalaya

69 Appalachiske og blandede, halvtørre skoger

70 Tempererte skoger i det sydvestlige Kina
71 Tempererte skoger i det russiske Fjerne østen

Tempererte barskoger

[rediger | rediger kilde]

72 Tempererte regnskoger langs Stillehavet
73 Klamath-Siskiyouskogene
74 Sierra Nevadaskogene
75 Sydøstlige bar- og løvskoger

76 Tempererte regnskoger i Valdivia og på Juan Fernandéz-øyene

77 Europeisk-mediterranske blandede fjellskoger
78 Tempererte skoger i Kaukasus, Anatolia og Elbrus
79 Fjellskoger i Altajområdet
80 Barskoger på Hengduan Shan

81 Nordlige skoger ved Muskwa-Slavesjøen
82 Østlige Canadiske taiga

83 Barskog på Uralfjellene
84 Østsibirsk taiga
85 Taiga og gressområder på Kamtsjatkahalvøya

Tropiske og subtropiske gressområder, savanner, og buskområder

[rediger | rediger kilde]

86 Akasiesavanner på Afrikas horn
87 Østafrikanske Akasiesavanner
88 Skogsområder i det sentrale og østlige Miombo
89 Savanner i Sudan

90 Savanner i det nordlige Australia og Trans Fly-området

91 Savanner og gressområder i Terai-Duar

92 Savanner på Llanos
93 Skogområder og savanner i Cerrado

Tempererte gressområder, savanner, og buskområder

[rediger | rediger kilde]

94 Den nordlige prærie

95 Den patagonske steppe

96 Den dauriske steppe

Oversvømmede gressområder og savanner

[rediger | rediger kilde]

97 Oversvømmede gressområder og savanner i Sudd-Sahel
98 Oversvømmede savanner ved Zambezi

99 Oversvømmede gressområder på Rann i Kutch

100 Oversvømmede gressområder i Everglades nasjonalpark
101 Oversvømmede savanner i Pantanal

Montane gress- og buskområder

[rediger | rediger kilde]

102 De etiopiske høylandene
103 Fjellskogsområder i den sydlige Riftdalen
104 Østafrikanske fjellviddeområder
105 Busk- og skogsområder i Drakenbergfjellene

106 Subalpine gressområder i Ny-Guineas sentrale fjellkjede

107 Montane buskområder i Kinabalu

108 Paramo i de nordlige Andesfjellene
109 Tørr puna i de sentrale Andesfjellene

110 SteppeTibetplatået
111 Steppe- og skogområder i Sentral-Asias fjellområder
112 Alpine enger i det østlige Himalaya

113 Kysttundra på Alaskas nordskråning
114 Canadisk, lavarktisk tundra

115 Alpin tundra og taiga i Fennoskandia
116 Tundra og taiga i Taymyr og Russland
117 Kysttundra omkring Tsjuktsjerhalvøya

Mediterrane skoger, skogsområder, og kratt

[rediger | rediger kilde]

118 Fynbos

119 Skoger og krattområder i det sydvestlige Australia
120 Mallee og skogsområder i det sydlige Australia

121 Chaparral og skogsområder i California

122 Matorral i Chile

123 Mediterrane skoger, skogsområder, og kratt

Ørkener og tørre buskområder

[rediger | rediger kilde]

124 Ørkener i Namibia, Karoo og Kaokoveld
125 TornekrattMadagaskar
126 Ørken på Sokotra
127 Skogs- og buskområder i Det arabiske høyland

128 Tørre krattområder i Carnarvon
129 Ørkenen Great Sandy-Tanami

130 Ørkener i Sonora og Baja California
131 Tehuacáns ørkener i Chihuahua

132 Krattområder på Galápagosøyene
133 Ørkener i Atacama og Sechura

134 Sentralasiatiske ørkener

135 Mangrovene i Guineabukta
136 Mangrovene ved Øst-Afrikas kyst
137 Mangrovene ved Madagaskars kyst

138 Mangrover ved New Guineas kyst

139 Mangrover ved Sundarbans
140 Mangrover ved De store Sundaøyer

141 Mangrovene i Guiana-Amazonas
142 Mangrovene i Panamabukten

Store elver

[rediger | rediger kilde]

143 Kongo og oversvømmede skoger (Angola, Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo)

144 Mekong (Kambodsja, Kina, Laos, Myanmar, Thailand, Vietnam)

145 Coloradoelva (Mexico, USA)
146 Nedre Mississippi (USA)

147 Amazonas og oversvømmede skoger (Brasil, Colombia, Peru)
148 Orinoco og oversvømmede skoger (Brasil, Colombia, Venezuela)

149 Yangtze og innsjøer (Kina)

Store elvers avrenningsområder

[rediger | rediger kilde]

150 Kongoelvens basseng med tilførselselver og bielver (Angola, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikk Kongo, Gabon, Republikken Kongo, Sudan)

151 Mississippielven med tilførselselver og bielver (USA)

152 Øvre Amazonas med tilførselselver og bielver (Bolivia, Brasil, Colombia, Equador, Fransk Guyana (Frankrike), Guyana, Peru, Surinam, Venezuela)
153 Øvre Paraná med tilførselselver og bielver (Argentina, Brasil, Paraguay)
154 Øvre Amazonas med tilførselselver og bielver (Bolivia, Brasil, Paraguay)

155 Nigerelvas delta (Nigeria)

156 Induselvas delta (India, Pakistan)

157 Volgaelvas delta (Kasakhstan, Russland)
158 Shatt al-Arabs delta (Iran, Irak, Kuwait)
159 Donaus delta (Bulgaria, Moldova, Romania, Ukraina)
160 Lenaelvas delta (Russland)

Små elver

[rediger | rediger kilde]

161 Øvre Guineas elver og bielver (Elfenbenskysten, Guinea, Liberia, Sierra Leone)
162 Madagaskars innsjøer (Madagaskar)
163 Guineabuktas elver og bielver (Angola, Kamerun, Den demokratiske republikken Kongo, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Nigeria, Republikken Kongo)
164 Kapplandets elver og bielver (Sør-Afrika)

165 Ny-Guineas elver og bielver (Indonesia, Papua Ny-Guinea)
166 Ny-Caledonias elver og bielver (Ny-Caledonia)
167 Kimberley med tilførselselver og bielver (Australia)
168 Det sydvestlige Australias elver og bielver (Australia)
169 Det østlige Australias elver og bielver (Australia)

170 Xijiang med tilførselselver og bielver (Kina, Vietnam)
171 Elver og bielver i det Vestlige Ghats (India)
172 Elver og bielver i det sydvestlige Sri Lanka (Sri Lanka)
173 Salween (Kina, Myanmar, Thailand)
174 Sundaøyenes elver og sumper (Brunei, Malaysia, Indonesia, Singapore)

175 Det sydøstlige USAs elver og bielver (USA)
176 Kystelver og bielver på USAs nordvestkyst (USA)
177 Alaskabuktas kystelver og bielver (Canada, USA)

178 Guyanas innsjøer (Brasil, Fransk Guyana, Guyana, Surinam, Venezuela)
179 De store Antillers innsjøer (Cuba, Den dominikanske republikk, Haiti, Puerto Rico)

180 Balkans elver og bielver (Albania, Bosnia og Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Hellas, Makedonia, Serbia, Tyrkia)
181 Elver og våtmarker i Det russiske fjerne østen (Kina, Mongolia, Russland)

Store innsjøer

[rediger | rediger kilde]

182 Innsjøer i Riftdalen (Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Kenya, Malawi, Mosambik, Rwanda, Tanzania, Uganda, Zambia, Etiopia)

183 Innsjøer i de høye Andesfjellene (Argentina, Bolivia, Chile, Peru)

184 Bajkalsjøen (Russland)
185 Biwasjøen (Japan)

Små innsjøer

[rediger | rediger kilde]

186 Kameruns kratersjøer (Kamerun)

187 Innsjøene Kutubu og Sentani (Indonesia, Papua Ny-Guinea)
188 Det sentrale Sulawesis innsjøer (Indonesia)

189 Filippinenes innsjøer (Filippinene)
190 Inlesjøen (Myanmar)
191 Yunnans innsjøer og vannløp (Kina)

192 Det meksikanske høylandets innsjøer (Mexico)

Tørre bassenger

[rediger | rediger kilde]

193 De sentralaustralske ferskvannsområdene (Australia)

194 Ferskvannsområder i Chihuahua-ørkenen (Mexico, USA)

195 Anatolske ferskvannsområder (Syria, Tyrkia)

196 Antarktiske halvøy og Weddellhavet

197 Beringhavet (Canada, Russkand, USA)
198 Barents- og Karahavet (Norge, Russland)

Tempererte kystsokler og hav

[rediger | rediger kilde]

199 Middelhavet

200 Nordøstre atlantiske sokkel
201 De store banker
202 Chesapeake Bay

Nordlige tempererte Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

203 Gulehavet
204 Okhotskhavet

205 Patagonske sydvestre Atlanterhav
206 Sydlige australske marine områder
207 New Zealands marine områder

Nordlige tempererte Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

208 Californiastrømmen

Sydllige tempererte Atlanterhav

[rediger | rediger kilde]

209 Benguelastrømmen

Sydlige tempererte Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

210 Humboldtstrømmen
211 Agulhasstrømmen

Sentrale Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

212 Vestlige australske marine områder

Østlige Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

213 Panamabukta
214 Californiabukta
215 Galápagos' marine områder

Østlige tropiske Atlanterhav

[rediger | rediger kilde]

216 Kanaristrømmen

Tropiske korallområder

[rediger | rediger kilde]

Sentrale Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

217 Nansei Shoto
218 Sulu-Sualwesi-havet
219 Bismarck-Salomon-havet
220 Banda-Flores-havet
221 Ny-Caledonias barriererev
222 Great Barrier Reef
223 Lord Howe-Norfolkøyas marine områder
224 Palaus marine områder
225 Andamanhavet

Østlige Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

226 Tahitis marine områder
227 Hawaiis marine områder
228 Rapa Nui
229 Fijis barriererrev

Vestlige Indo-Stillehav

[rediger | rediger kilde]

230 Maldivene, Chagosøyene og Lakkadivene
231 Rødehavet
232 Arabiske hav
233 Østafrikas marine områder
234 Vest-Madagaskars marine områder

Vestlige tropiske Atlanterhav

[rediger | rediger kilde]

235 Mesoamerikanske rev
236 De store Antillers marine områder
237 Det sydlige karibiske hav
238 Nordøst-Brasils marine sokkel

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Olson, David m. fl. (2001). «Terrestrial Ecoregions of the World: A New Map of Life on Earth» (pdf). BioScience. 51 (11): 933–938. doi:10.1641/0006-3568(2001)051[0933:TEOTWA]2.0.CO;2. 
  2. ^ WWFs definisjon av økoregion
  3. ^ WWFs liste
  4. ^ a b Olson, D. M.; E. Dinerstein (2002). «The Global 200: A representation approach to conserving the Earth’s most biologically valuable ecoregions» (PDF). Conservation Biol. 12: 502–515. Arkivert fra originalen (PDF) 7. oktober 2016. Besøkt 31. januar 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • David M. Olson, Eric Dinerstein, Robin Abell, Tom Allnutt, Christopher Carpenter, Loren McClenachan, Jennifer D’Amico, Patrick Hurley, Ken Kassem, Holly Strand, Meseret Taye, and Michele Thieme (2002). «The Global 200: A Representation Approach to Conserving the Earth’s Distinctive Ecoregions». WWF. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata