Hopp til innhold

Grønnstjertvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grønnstjertvinge
Grønnstjertvinge på Blefjell, 780 moh.
Foto: Arnstein Rønning
Nomenklatur
Callophrys rubi
Linnaeus, 1758
Populærnavn
Grønnstjertvinge[1][2]
(grønnvinge)
Hører til
stjertvinger,
Lycaeninae,
glansvinger,
dagsommerfugler
Økologi
Habitat: i åpen skog, på solrike steder
Utbredelse: Nord-Afrika, Asia, Europa
i Norge nord til Troms

Grønnstjertvinge (Callophrys rubi) er en av stjertvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Begge kjønn har brunsvart farge på vingenes overside. Langs vingeranden, et fint lyst tynt bånd eller kant (frynser). Vingeundersidene er stort sett helt grønne. Men med noen lyse hvite flekker i en linje midt i vingene. Framvingenes underside er noe brunlig i bakkant. Bakvingen har en liten antydning til stjert, mest fordi frynsene i vingekanten er mørke.

Vingespennet er mellom 23 og 25 millimeter.

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organene på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og har lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår.

Fasettøynene er mørke. Hodet er smalt foran, palpene er store og fremoverrettet. Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet. Leddene er farget slik at antennen får små ringer i svart og hvitt.

Beina er godt utviklet hos hunnene, som bruker alle beina til å gå med. Mens hanner har noe reduserte frambein og går på de fire bakerste beina. Det doble kloleddet på frambeina mangler eller er redusert. På det mellomste beinparet er børsten på skinnbeinet (tibia) godt utviklet.

Indre organer

[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Egg og larver

[rediger | rediger kilde]

Egget er rundt og flatt, med et grovt punktert mønster.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Den er grønnlig på farge, med noen lysere utydelige lengdestriper. Undersiden er flat, mens oversiden er velvet. Larvens kropp smaler litt bakover.

Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvehodet er beskyttet av en framoverstikkende nakkehud.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Denne er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Puppene er lys beige farget og har noen små mørke prikker eller flekker. De er bønneformet og ligner på frø. De er festet i et magebelte, til et blad eller lignende.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Grønnstjertvinge finnes på solrike lune enger, tørre myrer og lyngrabber i åpen skog. Arten finnes gjerne i veiskråninger og lignende.

Glansvinger har normalt en rolig og gjerne flagrende flukt. Ofte flyr de korte turer fra blomst til blomst. Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Flygetiden er tidlig om forsommeren, fra slutten av april til begynnelsen av juli. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og den lyst grønne vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning

[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares. Om et par forstyrres under paring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har paret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen løftes opp. Eggene legges enkeltvis på oversiden av et blad, på næringsveksten.

Larvene

[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven er trege og ikke særlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som å kaste hodet til siden fram og tilbake eller å rulle sammen kroppen, ved berøring.

Larven lever som plantespiser på blåbær, blokkebær, tyttebær, og tranebær.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Puppen

[rediger | rediger kilde]

Grønnstjertvinge tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom omtrent fire uker.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Grønnstjertvinge finnes i Danmark, Sverige og Finland. Den er utbredt i Nord-Afrika, Asia, og hele Europa. Utbredelsen i Norge er noe flekkvis, men den finnes i lavlandet nord til Troms.[1]

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. juli 2020. Besøkt 21. juli 2020. 
  2. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Arten byttet navn fra «grønnvinge» september 2009

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grønnstjertvinge&oldid=24626232»