Grover Washington
| Grover Washington | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. des. 1943[1][2][3] Buffalo[4] | ||
| Død | 17. des. 1999[1][5][2][3] (56 år) New York[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, saksofonist, jazzmusiker, plateartist | ||
| Utdannet ved | East High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Pennsylvania | ||
Grover Washington, Jr. (født 12. desember 1943 i Buffalo, død 17. desember 1999 i New York) var en amerikansk jazz-funk/soul-jazz musiker. Sammen med John Klemmer, George Benson, David Sanborn, Bob James, Chuck Mangione, Herb Alpert og Spyro Gyra regnes han blant mange for å være en av de grunnleggerne av smooth jazz.
Gjennom 1970- og 1980-tallet laget Washington noen av sine mest minneverdige hits innen smooth jazz, som for eksempel «Mr. Magic», «Black Frost» og «The Best is Yet to Come». I tillegg opptrådte han ofte sammen med andre artister som Bill Withers på «Just the Two of Us» og Phyllis Hyman på «A Sacred Kind of Love». Han er også husket for sin versjon av Dave Brubecks klassiker «Take Another Five» og for sin hit «Soulful Strut».
Barndomsårene
[rediger | rediger kilde]Washington ble født i Buffalo, New York den 12. desember 1943. Hans mor var en kirkekorsanger og hans far Grover Washington sr. var saksofonist og en samler av gamle 78-jazzplater. Musikk var overalt i hjemmet, og han vokste opp med store jazzpersonligheter og big band-ledere som Benny Goodman, Fletcher Henderson og andre som dem. I en alder av 8 år fikk Grover jr. en saksofon av sin far, med det håpet at han skulle bli mer enn det han selv hadde klart å bli. Grover øvde mye og snek seg inn på klubber for å se kjente Buffalo-bluesmusikere.
Tidlige karriere
[rediger | rediger kilde]Washington forlot Buffalo og spilte med en gruppe fra midtvesten ved navn «Four Clefs». Han ble innkalt til militærtjeneste i United States Army kort tid etter dette, men dette skulle komme til å bli til hans fordel. Der traff han trommeslageren Billy Cobham. Cobham var etablert i New York og introduserte Washington for mange av New York sine musikere. Etter at han forlot militæret, var han freelancer i New York City-området inntil han endte opp i Philadelphia i 1967.
Washingtons store gjennombrudd kom da altsaksofonisten Hank Crawford ikke hadde mulighet til å delta på en innspilling med Creed Taylors Kudu Records,[7] og Washington tok hans plass som en backup. Dette førte til det første albumet, «Inner City Blues».
Blir berømt
[rediger | rediger kilde]Hans femte album «Mister Magic» kom i 1974 og ble en kommersiell suksess. Han introduserte gitaristen Eric Gale som ble et bortimot fast medlem av Washingtons arsenal.
En rekke av anerkjente platealbum brakte Washington gjennom 1970-tallet. Dette kulminerte i hans signaturstykke for alt som Washington skulle gjøre fra da av. 1980-talls albumet Winelight definerte Washington. Det var smooth smeltet sammen med R&B til en låt som var veldig lett å lytte til. Washingtons forkjærlighet for basketball, og da spesielt Philadelphia 76ers, gjorde at han dedikerte sitt første spor, «Let It Flow», til Julius Erving (Dr. J). Høydepunktet for albumet, som har blitt en basislåt for radiostasjoner, var hans samarbeid med soul-artisten Bill Withers på «Just The Two of Us», som var en kjempehit på radio våren og sommeren 1981. Den endte på 2.-plass på Billboard Hot 100. Det var også det siste steget på veien bort fra Motown, med kontrakt hos Elektra Records og inn i en ny tid med utmerket jazz. Albumet solgte til platina i USA i 1981. Det vant tittelen Best R&B song («Just the Two of Us») og Best Jazz Fusion Performance («Winelight») under 1982 Grammy Awards. «Winelight» var også nominert til årets plate og årets sang.
Toppen av innflytelse
[rediger | rediger kilde]I tiden etter «Winelight» er Washington kreditert for å inspirert mange nye talenter som skulle komme til å sette sitt merke sent på 1980-tallet. Han er kjent for å ha ført frem Kenny G frem i rampelyset, men også for å ha hjulpet smooth jazz-artister som Walter Beasley, Steve Cole, Pamela Williams, Najee og George Howard. Hans sang Mr. Magic påvirket Go-go musikken på midten av 1970-tallet.[8]
Dødsfallet
[rediger | rediger kilde]Den 17. desember 1999, mens han ventet i green room etter å ha spilt inn fire sanger for The Early Show i CBS Studios i New York City, kollapset Washington. Han ble tatt til St. Luke's-Roosevelt Hospital hvor han ble erklært død ca. kl .19:30. Hans leger slo fast at han hadde fått et alvorlig hjerteinfarkt. Han ble 56 år gammel.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Solo
[rediger | rediger kilde]- 1971: Inner City Blues
- 1972: All the King's Horses
- 1973: Soul Box
- 1974: Mister Magic
- 1975: Feels So Good
- 1976: A Secret Place
- 1978: Live at the Bijou
- 1979: Skylarkin'
- 1979: Paradise
- 1979: Reed Seed
- 1980: Winelight
- 1980: Come Morning
- 1981: Baddest
- 1982: The Best Is Yet to Come
- 1984: Inside Moves
- 1986: House Full of Love (Music from The Cosby Show)
- 1987: Strawberry Moon
- 1988: Then and Now
- 1989: Time Out of Mind
- 1992: Next Exit
- 1994: All My Tomorrows
- 1996: Soulful Strut
- 2000: Aria
Sammen med andre
[rediger | rediger kilde]med Leon Spencer
- 1970: Sneak Preview (Prestige Records)
- 1971: Louisiana Slim (Prestige)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 11983, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13901022p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, oppført som Grover Washington, Jr., Discogs artist-ID 236212, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 11983[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.dougpayne.com
- ^ Chang, Jeff (juni 2001). «Wind me up, Chuck!». San Francisco Bay Guardian. Arkivert fra originalen 31. august 2001. Besøkt 1. juni 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Grover Washington Jr. – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
