Hopp til innhold

James Garfield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Garfield
FødtJames Abram Garfield
19. nov. 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moreland Hills
Død19. sep. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (49 år)
Elberon
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, statsmann, skribent, militært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedHiram College (18511854)
Williams College
EktefelleLucretia Garfield (18581881) (avslutningsårsak: personens død)[5]
FarAbram Garfield
MorEliza Ballou
Barn
7 oppføringer
Eliza Garfield
Harry Augustus Garfield
James Rudolph Garfield
Abram Garfield
Mary Garfield Stanley-Brown[6]
Irvin McDowell Garfield[6]
Edward Garfield[6]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtLake View-gravlunden i Cleveland i Ohio
James A. Garfield Memorial
Medlem avLiterary Society of Washington
USAs 20. president
4. mars 188119. september 1881
VisepresidentChester A. Arthur
ForgjengerRutherford B. Hayes
EtterfølgerChester A. Arthur
Signatur
James Garfields signatur
Våpenskjold
James Garfields våpenskjold

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1880. Blå stater stemte for demokraten Winfield S. Hancock, og røde for republikaneren James Garfield, som seiret med 214 valgmannsstemmer, mot 155 for Hancock.

James Abram Garfield (født 19. november 1831 i Moreland Hills i Ohio i USA, død 19. september 1881 i Elberon i New Jersey) var USAs 20. president. Han ble innsatt som president 4. mars 1881, han ble skutt 2. juli 1881 og døde av skadene han fikk 19. september 1881. Han fikk dermed den nest korteste presidentkarrieren i amerikansk historie, etter William Henry Harrison.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

James Garfield var den eneste presidenten i USA på 1800-tallet som avanserte fra nybyggersamfunnets bunnsjikt til landets høyeste verv. Han er kjent som «den siste presidenten født i en tømmerhytte».[7] Han vokste opp under enkle forhold.

Han ble gift 11. november 1858 med Lucretia Rudolph Garfield.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Etter en akademisk eksamen ble han engasjert i det republikanske parti. Under den amerikanske borgerkrig gjorde han karriere i arméen og avanserte til generalmajor etter at han i 1862 med fremgang hadde ledet en nordstatsbrigade ved Middle Creek i Kentucky.

Han var en sterk motstander av slaveriet og gikk inn for en hard linje mot Sørstatene etter borgerkrigens avslutning. I økonomiske spørsmål tilhørte han den konservative delen av republikanerne.

Han ble i 1863 valgt inn i Representantenes hus og ble i 1879 republikanernes gruppeleder og dermed husets talsmann.

President

[rediger | rediger kilde]

I 1880 ble han nominert som republikanernes presidentkandidat som motvekt mot den bredt upopulære eks-presidenten Ulysses S. Grant. Han vant nominasjonen noe sensasjonelt og deretter valget med knapt 2 000 stemmers margin over demokraten Winfield Scott Hancock, og ble dermed den første kongressmann som gikk direkte til presidentposten.

Etter knappe fire måneder i embedet ble han skutt i ryggen med to kuler den 2. juli 1881 av en juristen Charles J. Guiteau på en jernbanestasjon i Washington, D.C.. Han lå dødelig skadet inne i Det hvite hus i flere uker. Alexander Graham Bell, kjent som oppfinneren av telefonen, forsøkte å finne kulen ved hjelp av en primitiv metalldetektor som han selv hadde oppfunnet, men mislyktes, ettersom Garfield lå i en seng som uten deres viten inneholdt et stålnett, noe som fikk maskinen til å feilreagere.

Garfield fikk smertefulle infeksjoner, som kan skyldes kirurgenes uvaskede hender og usteriliserte instrumenter.[trenger referanse] Garfield døde 19. september, 11 uker etter å ha blitt skutt. Han ble etterfulgt av visepresidenten Chester A. Arthur. Garfield er til idag (2019) etter William Henry Harrison den president som har innehatt embedet i kortest tid.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som James A. Garfield, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-A-Garfield, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 119995, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p32338.htm#i323377, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Lahlum, Hans Olav; Presidentene (s. 240); Cappelen Damm 2009

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Amerikas forente staters 20. president
18811881
Etterfølger