Hopp til innhold

Johann Strauss d.y.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johann Strauss d.y.
Johann Baptist Strauss II
FødtJohann Baptist Strauss II
25. okt. 1825[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Neubau[5]
Wien[6]
Sankt Ulrich (Keiserdømmet Østerrike, gate: Lerchenfelder Straße, Vienna)[7]
Død3. juni 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Wien (Østerrike-Ungarn, gate: Johann-Strauß-Gasse)[8][7][5][9]
BeskjeftigelseDirigent, komponist Rediger på Wikidata
EktefelleHenriette Treffz-Chalupetzky (18621878)
Angelika Strauss (18781882) (bryllupssted: Karlskirche)[10][11]
Adele Strauss (1882–)
FarJohann Strauss d.e.[7]
MorMaria Anna Streim
SøskenJosef Strauss
Eduard Strauß
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike[7]
Cisleithania[7]
GravlagtWiener Zentralfriedhof
Utmerkelser
18 oppføringer
Ridderkors av Frans Josef-ordenen (1871)
Ridder av Æreslegionen (1877) (deles ut av: Patrice Mac-Mahon)
4th class, Order of the Medjidie
Ridder av Løvens og solens orden
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Æresmedlem (1894) (deles ut av: Gesellschaft der Musikfreunde)
Æresmedlem (deles ut av: Wiener Männergesang-Verein)
Knight Officer of the Order of the Saxe-Ernestine
Knight First class of the Order of the Zähringer Lion
Kommandør av Isabella den katolskes orden
Ridder av Isabella den katolskes orden
Ridder av Karl IIIs orden
Den sivile fortjenstorden
Offiser av Italias kroneorden
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
4. klasse av Den røde ørns orden
4th Class Order of the Crown
Æresgrav
PeriodeRomantikken
InstrumentFiolin
Signatur
Johann Strauss d.y. sin signatur

Johann Baptist Strauss d.y. (født 25. oktober 1825 i Wien, død 3. juni 1899 samme sted) var en østerriksk komponist, dirigent og fiolinist.

Han er kjent som «valsekongen» og var den lette musikkens mester, hans valser er melodiøse og sjarmfulle. Men om han er mest kjent for sine wienervalser, bestod hans livsverk også av andre komposisjoner, blant annet fjorten operetter og flere polkaer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var eldste sønn av orkesterlederen og komponisten Johann Strauss d.e. De yngre søsknene var Josef (f. 1827), Anne (f. 1829), Therese (f. 1831), Ferdinand (f. 1834, død samme år), og Eduard (f. 1835).

Som barn tok han fiolintimer i hemmelighet mot sin fars vilje og allerede seks år gammel komponerte han sin første vals. I 1842 forlot faren hans familien for Emilie Trampusch. Johann Strauss d.y. kunne deretter egne seg til musikkstudier for alvor.

Musiker, komponist

[rediger | rediger kilde]

Som 19-åring i 1844 stiftet han sitt eget danseorkester, og da faren døde i 1849, slo han sammen sitt eget med farens orkester. Han gjorde suksess med orkesteret i Wien med konserter i Volksgarten og også på sine utenlandsturneer.

Han giftet seg i 1862 med Jetty Treffz, den første av i alt tre koner. Under USA-turneen i 1872 dirigerte han 20 000 sangere og 10 000 musikere i Boston.

Hans fremgang i USA spilte en stor rolle for utviklingen av filmmusikalens stil og 1900-tallets populærmusikk. Valsene som ble komponert til Wiens mange ballsaler og byens kafeer og hager var med på å gjøre valsen til hele verdens favorittdans.

Hans mest kjente vals er An der schönen blauen Donau (1867) som er et fast innslag ved den årlige Nyttårskonserten i Wien som blir kringkastet i hele Europa. En annen berømt vals er Rosen aus dem Süden og av hans operetter kan nevnes Die Fledermaus (Flaggermusen) (1874), Der Zigeunerbaron (Sigøynerbaronen) (1885) og Wiener Blut (1899). Sistnevnte er en kompilasjon bygget på Strauss' melodier og ble uroppført etter hans død.

Minnesmerke i Wiens Stadtpark

Operetter

[rediger | rediger kilde]
  • 1871Indigo und die 40 Räuber (Indigo og de førti røverne)
  • 1873Der Karneval in Rom (Karnevalet i Rom)
  • 1874Die Fledermaus (Flaggermusen)
  • 1875Cagliostro in Wien
  • 1877Prinz Methusalem
  • 1878Blindekuh (Blindebukk)
  • 1880Das Spitzentuch der Königin (Dronningens kniplingstørkle)
  • 1881Der lustige Krieg (Den lystige krigen)
  • 1883Eine Nacht in Venedig (En natt i Venedig)
  • 1885Der Zigeunerbaron (Sigøynerbaronen)
  • 1887Simplicius
  • 1893Fürstin Ninetta (Fyrstinne Ninetta)
  • 1894Jakuba (Das Apfelfest)
  • 1895Waldmeister (Skogvokter)
  • 1897Die Göttin der Vernunft (Fornuftens gudinne)
  • 1899Wiener Blut (Wienerblod)
  • 1892Ritter Pasmán (Ridder Pasman)
  • 1901 - Aschenbrödel (Askepott)

Valser og polkaer (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1854Napoleon-Marsch, marsj
  • 1858Tritsch-Tratsch-Polka, polka schnell
  • 1861Perpetuum mobile, polka
  • 1863 - Morgenblätter, vals
  • 1867An der schönen blauen Donau, vals
  • 1867Künstlerleben, vals
  • 1868Geschichten aus dem Wienerwald, vals
  • 1869Wein, Weib und Gesang, vals
  • 1873Wiener Blut, vals
  • 1880Rosen aus dem Süden, vals
  • 1883Frühlingsstimmen, vals
  • 1889Kaiserwalzer, vals

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johann Strauss, the Younger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Strauss-the-Younger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johann (Sohn) Strauß, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2437, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Strauß, Johann II. Sohn (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 27-33, oppført som Strauss, Johann, bind 4, besøkt 17. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Штраус Иоганн (сын), besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Trauungsbuch Karlskirche, folio(s) 122, data.matricula-online.eu, bind 15, besøkt 28. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.br-klassik.de, besøkt 5. september 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]