Kells (Meath)
| Kells | |||
|---|---|---|---|
| Ceanannas (ga) | |||
 Muren rundt kirkegåren i Kells med rundtårnet og spiret til kirken | |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Leinster | ||
| Grevskap | Meath | ||
| Status | By (town) | ||
| Befolkning | 6 135 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 66 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Kells Kells (Irland) | |||
 Kells 53°43′41″N 6°52′39″V | |||
Kells (irsk: Ceanannas)[1] er en by i grevskapet Meath i provinsen Leinster i Irland. Byen ligger utenfor motorveien M3, 16 km fra Navan og 65 km fra Dublin. Sammen med andre byer i Meath er det innenfor «pendlerbeltet» for Dublin,[2][3][4] I henhold til folketellingen av 2016 har byen en befolkning på 6 135 innbyggere.[5]
Byen er først og fremst kjent for Kells abbedi som Kellsboken har sitt navn fra. Det er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den utmerkes for sine mange og vakre illustrasjoner og er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi fra tidlig irsk middelalder.[6][7] Boken er nå permanent utstilt i Dublin som Irlands storslåtte kulturarv, men Kells som en kulturarvby inneholder mange fine eksempler på tidlig middelaldersk kristen arkitektur. Helgenen Columba av Iona etablerte en gang rundt 550 en religiøs bosetning i Kells. I 563 etablerte han en ny bosetning på den isolerte øya Iona utenfor vestkysten av hva som nå er Skottland, men grunnet stadige angrep på begynnelsen av 800-tallet kom den gjenværende religiøse bosetningen tilbake til Kells. Den første kirken i Kells ble fullført i 814 og i 878 ble relikviene til sankt Columba flyttet fra Iona og til Kells.[8]
Navn
[rediger | rediger kilde]
Bosetningen ble opprinnelig kjent under det irske navnet Cenannus, senere Ceannanas eller Ceannanus, og det antydes at navnet Kells utviklet seg fra dette.[1][9] Et tidlig navn på en dún, keltisk for festning eller borg ved bosetningen, var Cúil Sibrille, denne dun ligger sannsynligvis i sentrum av dagens Kells.[9] Fra 1100-tallet og framover ble bosetningen omtalt på engelsk og anglo-normannisk som Kenenus, Kenelles, Kenles, Kenlis, Kellis og til slutt Kells.[1] Det har også blitt antydet at Kenlis og Kells kommer fra et alternativt irsk navn, Ceann Lios, som betyr «hovedborgen». Kells, Kenlis og Headfort er alle med i titlene tatt av Taylor-familien, markiene av Headfort, i den irske adelskalenderen.[10]
I 1929 ble Ceannanus Mór gjort til byens offisielle navn på både irsk og engelsk.[1] Etter opprettelsen av den irske fristaten ble en rekke byer omdøpt på samme måte. Ceanannas har vært den offisielle irskspråklige formen for stedsnavnet siden 1969.[11] I 1993 ble Kells gjenopprettet som byens offisielle navn på engelsk.[12] og droppet Mór fra den irske versjonen av navnet.
Kulturarvbyen
[rediger | rediger kilde]
Kells ble en viktig anglo-normannisk befestet bosetning, men det er dens klosterarv som er best bevart. Kells rundtårn, om enn uten tak, er 25 meter høyt. I 1076 ble Murchadh Mac Flainn, som kjempet for overkonge av Irland, myrdet i tårnet, i henhold til Ulster-annalene.[13] Tårnet er omgitt av flere fint utskårne høye kors, i ulike stander av erosjon. En steinkirke kjent som St. Columbas hus, datert fra 900-tallet, er muligens den eldste gjenlevende strukturen i byen. Det er et klassisk eksempel på en tidlig irsk kirke med et bratt spiss steintak.[13]
Kells klostersted er knyttet til sankt Columba, Kells rundtårn, og Kellsboken, som nå oppbevart på Trinity College i Dublin, og Kells bispestav, 133 cm i sin fulle lengde, dateres fra slutten av 800- eller 900-tallet,[14] er nå er utstilt på British Museum i London etter at den i 1850 dukket det opp uten forklaring på et advokatkontor i den engelske hovedstaden. En kopi er stilt ut på Kells Courthouse Tourism and Cultural Hub.[8]
Rundtårnet og fem store keltiske kors kan fortsatt sees i dag. Fire av korsene er på kirkegården til St Columbas kirke. Det andre keltiske korset ble plassert midt i et travelt veiskille inntil en ulykke med en skolebuss. Den står nå foran et tidligere tinghus. Et tak beskytter korset mot elementene. En kopi står også trygt fra elementene inne i museet.
St Columbas hus (også omtalt som St. Columcilles hus) er et oratorium og et irsk nasjonalmonument.[15] St Columbas hus er antatt å være datert til 900-tallet. Dets navn er etter helgenen Columba (Colm Cille), hvis relikvier kan en gang å ha vært oppbevart i huset.[13] Det er en rektangulær bygning med et veldig høyt spiss tak. Innvendig var det opprinnelig et høyt gulv 1,5 m over bakken, men dette er borte. Loftet inneholder tre separate rom. En underjordisk passasje forbinder huset med den nærliggende kirken, noe som er nevnt i Annalene av de fire mesterne, og tilsvarende i en undersøkelse fra 1600-tallet.[13]
Befolkning
[rediger | rediger kilde]Befolkningen i byen Kells besto av 6 135 innbyggere i henhold til folketellingen i 2016.[5] Det representerte en økning i befolkningen i forhold til folketellingen i 2011. I løpet av de 20 årene mellom folketellingen 1996 og 2016 ble befolkningen nesten doblet – fra 3 542 til 6 135 mennesker.[16]
Kjente personer fra Kells
[rediger | rediger kilde]- Alice Stopford Green (1847-1929), irsk historiker og nasjonalist
- Myles Dungan (født 1954), kringkaster, historiker og journalist er fra Kells.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Ceanannas/Kells, Placenames Database of Ireland
- ^ «Commuters living in misery», Independent News & Media 2. september 2008.
- ^ «Shoots of recovery yet to emerge for commuter-belt families seeking help», Independent News & Media 4. desember 2014
- ^ «Co Meath house prices: Dublin commuting — Kells, Trim and Ashbourne», The Sunday Times 13. januar 2019
- ^ a b «Population Density and Area Size 2016», Central Statistics Office
- ^ «Book of Kells», Trinity College Dublin
- ^ What Is the Book of Kells?, The Collector
- ^ a b «Kells Town & Monastic Sites», Discover Boyne Valley
- ^ a b Simms, Anngret; Simms, Katharine (1990): Irish Historic Towns Atlas, No. 4: Kells, Royal Irish Academy, Dublin, s. 1.
- ^ Mosley, Charles (2003): Burke's Peerage, Baronetage & Knighthood (107. utg.). Burke's Peerage. ISBN 0-9711966-2-1; s. 1849–1851.
- ^ «Ceanannas/Kells» 2, Placenames Database of Ireland
- ^ S.I. No. 156/1993 - Local Government (Change of Name of Urban District) Order, 1993, Irish Statute Book
- ^ a b c d Kells & District (PDF), Discover Boyne Valley
- ^ Murray, Griffin (2007):"Insular-type crosiers: their construction and characteristics", Making and Meaning in Insular Art: Proceedings of the Fifth International Conference on Insular Art, s. 83
- ^ «ME00851 - Town Parks - Chuch», Heritage & Culture in Meath
- ^ Kells (Ireland) Agglomeration, City Population
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Kells, County Meath – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Kells (Meath) hos Wikivoyage - Kellsonline.ie Arkivert 4. juni 2011 hos Wayback Machine., News & Event Guide to Kells
- VisitingKells, Tourist Information on Kells
