Hopp til innhold

Kjøpekraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjøpekraft (også kjent som disponibel reallønn) er nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter og prisstigning.

Utviklingen av kjøpekraften påvirkes av mange faktorer. Deriblant lønn, priser, skatt og avgifter, overføringer, inflasjon og renteutvikling. Lønnsutviklingen må tilsvare utviklingen av de andre faktorene for å opprettholde kjøpekraften. Økning av kjøpekraft skjer når lønnsutviklingen er høyere enn de andre faktorene.

Innen økonomifaget defineres kjøpekraft som det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Hvis man for eksempel sammenligner antall brød man fikk for en krone i 1950 mot antall brød man får i dag, hadde en krone større kjøpekraft i 1950, fordi man ville fått flere brød for pengene.

Hvis inflasjonen øker, mens inntekten holder seg stabil, faller inntektens kjøpekraft (reallønnen). Men hvis inntekten øker mer enn inflasjonen, øker inntektens kjøpekraft (reallønnen).

Finansiell kjøpekraft

[rediger | rediger kilde]

Finansiell kjøpekraft er summen av disponibel kapital og kredittevne. Det gjelder for både forvaltning, bedrifter og konsumenter.