Masaier

Masaiene er kjent for sin hoppedans, kalt «adumu»

Masaier er et semi-nomadisk folkeslag som holder til i området sør for Victoriasjøen i Afrika, i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania. Folket er særlig til stede i Riftdalen, på savannen i Masai Mara ogSerengeti-området. Masaiene taler maa, et språk som tilhører gruppen med nilosahariske språk.

Ifølge egen muntlig historie stammer masaiene fra nedre Nildalen, nord for Turkanasjøen. De skal ha begynt vandringene sørover omkring år 1400, og etter 3–4 århundrer ha havnet opp på sitt nåværende sted, der de skal ha fortrengt andre folkeslag med makt etter sin ankomst.

I 2009 ble det anslått å være snaut 1,3 millioner masaier i verden, hvorav cirka 842 000 i Kenya.

Masaiene er blant de best kjente afrikanske folkeslagene utenfor Afrika, noe som trolig har sammenheng med moderne massemedias store interesse for dyrelivet i det området der masaiene bor. Folket opprettholder fortsatt mange av sine kulturelle tradisjoner, samtidig som masaiene også deltar i samfunnslivet lokalt. De er et høyt folkeslag, mennene har en gjennomsnitts-høyde på 185cm.

De er dyktige guider for turistene med sin forståelse for dyrelivet og sin evne til å oppdage dyr på lang avstand. Før var dette en jobb for kun mennene men nå har også noen kvinner blitt guider.

Før var det en del av ritualet i å gå fra å være gutt til å bli mann, å dra ut og drepe en løve med spyd, men nå er den tradisjonen avskaffet.

Masaier bor i små hus laget av en blanding av leirjord, kumøkk og aske rundt et reisverk av pæler og greiner. De er gjerne er bygget sammen i små, lukkede landsbyer kalt «enkanger». Husene bygges av kvinnene, kuene melkes og de daglige gjøremålene i hjemmet utføres av dem. Guttene og noen jenter gjeter flokkene med kuer. Mens mennene sikrer området og hjelper til med kuene. En manns rikdom regnes etter hvor mange kuer han har. I henhold til Masai-religionen tilhører alle kuer i verden Masaiene.

Det blir født flere jenter enn gutter hos Masaiene, før var det ikke mulig for en kvinne å klare seg uten en mann fordi det var han som hadde husdyrene og dermed inntektene, men det er heldigvis så smått begynt å forandre seg. Det er vanlig at en mann har flere koner. Masaiene blir på samme sted så lenge det er beite til dyrene, og flytter når området er nedbeitet. I senere år har masaiene tapt landområder til utenforstående aktører, som tar i bruk masaienes tradisjonelle jakt- og beiteland til nye formål. Dette har ført til at de nå ikke flytter så mye rundt men er mer bofaste.

Tradisjonelt holder masaiene en variant av zebukveg, men også sauer og geiter er vanlig. Sauen kalles rød masaisau og er av typen tykkhalesau, en type sau som lagrer kroppsfettet i bakparten, omtrent som dromedaren lagrer det i en pukkel. Det gjør sauen mer tålig i tørketiden, da den kan tære på fettreserven i bakparten.

• 
  Masaikvinne, Serengeti nasjonalpark i Tanzania

  Foto: William Warby
• 
  Masai kvinner, Masai Mara
• 
  Masai mennenes dans, Masai Mara
• 
  Høvding-hatt av løveskinn, Masai Mara
• 
  Masai smykker
• 
  Masaiene lager et gjerde av tornebusker rundt hyttene for å beskytte buskapen og seg selv mot rovdyr
• 
  Hytter laget av leire, kumøkk og greiner
• 
  Inne i hyttene er det trangt, mørkt og kun et lite hull i veggen for å slippe ut røken fra matlagingen
• 
  Høvdingsønnen Tonkei Ole Taek fra Talek, Masai Mara
• 
  Kuflokk og gjeter i Masai Mara

• 
• 
• 
• 
• 

Masaier lager ild ved hjelp av to trestykker, et av en hard tresort og et av en myk tresort