Hopp til innhold

Milorad Dodik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Milorad Dodik
Født12. mars 1959[1]Rediger på Wikidata (65 år)
Laktaši (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Socialist Republic of Bosnia and Herzegovina)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Chairman of the Presidency of Bosnia and Herzegovina (2020–2021)
  • Chairman of the Presidency of Bosnia and Herzegovina (2018–2019)
  • President of Republika Srpska (2010–2018)
  • Prime Minister of Republika Srpska (2006–2010)
  • Prime Minister of Republika Srpska (1998–2001)
  • Serb member of the Presidency of Bosnia and Herzegovina (2018–2022)
  • President of Republika Srpska (2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculty of Political Sciences, University of Belgrade (19781983)
Universitetet i Beograd
PartiAlliansen av uavhengige sosialdemokrater
Jugoslavias kommunistforbund (1990)
NasjonalitetBosnia-Hercegovina
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Utmerkelser
7 oppføringer
Vennskapsordenen (2011) (Banja Luka, deles ut av: Dmitrij Medvedev)[2]
Sankt Savas orden (2009) (Cathedral of Christ the Saviour)[3]
Orden Nemanjića
Orden Svetog tsara Konstantina
Republikken Serbias orden
Order of the Republika Srpska
Aleksander Nevskij-ordenen
Signatur
Milorad Dodiks signatur

Milorad Dodik (serbisk-kyrillisk: Милорад Додик), (født 12. mars 1959) er en bosnisk-serbisk politiker og serbisk representant og formann for presidentskapet i Bosnia-Hercegovina.

Han har vært president i det sosialdemokratiske partiet Alliansen av uavhengige sosialdemokrater (SNSD) siden det ble stiftet i 1996 og han har innehatt flere posisjoner i Republika Srpska (Den serbiske republikken) og på serbisk side i Bosnia-Hercegovina. Dodik var statsminister i Republika Srpska fra 1998 til 2001 og fra 2006 til 2010, og president i republikken fra 2010 til 2018.

Dodik og partiet SNSD ble i 1990- og 2000-årene betraktet som et moderat og reformvennlig alternativ til Serbias demokratiske parti (Srpska Demokratska Stranka, SDS)[4] Siden da har han frontet en mer nasjonalistisk og separatistisk linje for Serbia og hevdet serbernes rett til selvbestemmelse.[5][6][7][8][9][10][11][12] I tillegg til nasjonalistiske standpunkter har han tatt til orde for et mer autoritært regime[13][14], han har motarbeidet føderale bosniske institusjoner[15] og ønsket nærmere forbindelser til Serbia[16] og Russland.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022462, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.rtrs.tv[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.spc.rs[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Vera Stojarová (2013). Party Politics in the Western Balkans. Routledge. ISBN 978-1-135-23585-7. 
  5. ^ Florian Bieber (juli 2018). «Patterns of competitive authoritarianism in the Western Balkans». East European Politics. 38 (3): 337–354. 
  6. ^ Hariz Halilovich, Peter Phipps (2015). «'Atentat'! Contested histories at the one hundredth anniversary of the Sarajevo assassination». Communication, Politics & Culture. 48 (3): 40. 
  7. ^ «Milorad Dodik Wants to Carve Up Bosnia. Peacefully, if Possible». The New York Times. 16. februar 2018. 
  8. ^ «Correction: Bosnia-Journalist Beaten story». Associated Press. 28. september 2018. 
  9. ^ «As Elections Near, Bosnia's Fractured Media May Do More Harm Than Good». Freedom House. 4. september 2018. 
  10. ^ «Bosnia protests: Davor Dragicevic defiant after arrest». BBC. 26. desember 2018. 
  11. ^ «Dodikova neograničena vladavina bez opozicije?» (på serbisk). Radio Free Europe. 12. november 2018. 
  12. ^ «Milorad Dodik: Serb nationalist wins Bosnia presidency seat». BBC. 8. oktober 2018. 
  13. ^ «Bosnia: a cry for justice – the rebellion against Dodik’s autocratic regime». Marxist.com. 23.03.2019. 
  14. ^ «In Bosnia, a Father’s Grief Swells Into an Antigovernment Movement». The New York Times. 08.01.2019. 
  15. ^ «Dodik Threatens Drastic Action Over Bosnian Govt Delays». BalkanInsight. 14.08.2019. 
  16. ^ AlJazeera Balkans (25.08.2019)
  17. ^ «Presidency Chairman praises Russia's stance toward Bosnia». N1 Sarajevo. 08.06.2019. Arkivert fra originalen 22. september 2019. Besøkt 2. desember 2020.