Hopp til innhold

Nagorno-Karabakh-konflikten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nagorno-Karabakh-konflikten
Dato20. februar 1988–d.d.
StedNagorno-Karabakh, Aserbajdsjan, Armenia
40°22'39"N 49°53'38"Ø
ResultatPågående konflikt. Nagorno-Karabakh-krigen førte til de facto uavhengighet for Nagorno-Karabakh i 1994, men dette er ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet. Gjenoppblomstring av konflikten fra 2020.
Stridende parter
Armenias flagg Armenia
Republikken Artsakhs flagg Republikken Artsakh		Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan

Nagorno-Karabakh-konflikten er en pågående etnisk[1][2] og territoriell[3] konflikt mellom Armenia og Aserbajdsjan om den omstridte regionen Nagorno-Karabakh samt syv omliggende distrikter vest, syd og øst for regionen. Nagorno-Karabakh er i all hovedsak bebodd av etniske armenere, og de syv omliggende distriktene var for det meste bebodd av aserbajdsjanere frem til de ble fordrevet under Nagorno-Karabakh-krigen 1988–1994.[4][5] De syv distriktene rundt var de facto kontrollert av den selverklærte Republikken Artsakh inntil 2020, mens Nagorno-Karabakh var kontrollert av den til september 2023. Nagorno-Karabakh er og har vært internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan.[6][7][8][9]

Konflikten har røtter tilbake til tidlig på 1900-tallet, og eskalerte i 1988, da armenerne i Karabakh krevde at Karabakh skulle overføres fra Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk til Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk. Konflikten utviklet seg til fullskala krig i begynnelsen av 1990-årene. I 1994 inngikk partene en våpenhvile som førte til to relativt rolige tiår. Situasjonen forverret seg gradvis i takt med økende aserbajdsjansk frustrasjon over den fastlåste situasjonen, og Armenias forsøk på å sementere den.[10] I 2016 var det en fire dager lang oppblussing av konflikten, og i 2020 brøt det ut omfattende væpnede kamphandlinger mellom partene.[11]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Nagorno-Karabakh er en grenseregion mellom Aserbajdsjan og Armenia, som er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan. Imidlertid er flertallet av befolkningen etniske armenere. «Nagorno» er et tillegg fra russisk, som ble innført som del av sovjettidens assimileringsprosess. Hovedstaden i Karabakh heter Stepanakert, på aserbajdsjansk Khankendi.

Nagorno-Karabakh-krigen (1988–1994)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nagorno-Karabakh-krigen

På 1980-tallet, mens begge land fortsatt var en del av Sovjetunionen, oppstod det en bevegelse som krevde at Nagorno-Karabakh, som var en del av den aserbajdsjanske sovjetrepublikk, skulle under armensk styre. I 1988 erklærte Nagorno-Karabakh autonome oblast tilslutning til den armenske sovjetrepublikken (dette ble ikke anerkjent av den sovjetiske eller aserbajdsanske regjering). Dette ble etterfulgt av et utbrudd av etnisk vold mellom armenere og aserbajdsjanere i regionen. I 1991, etter Sovjetunionens oppløsning, ble Armenia og Aserbajdsjan selvstendige stater. Nagorno-Karabakh ble, i tråd med den gamle Sovjetrepublikkens grenser, en del av Aserbajdsjan. Dette ble møtt av at de armenske separatistene i Nagorno-Karabakh erklærte området uavhengig som Republikken Artsakh og Armenia grep inn militært for å støtte løsrivelsen. Dette førte til Nagorno-Karabakh-krigen. Denne krigen førte til at Armenia okkuperte Nagorno-Karabakh, og samt sju andre aserbajdsjanske distrikter som til sammen utgjorde ca 20% av Aserbajdsjans territorium, som deretter ble kontrollert av Republikken Artsakh. I 1994 signerte Armenia og Aserbajdsjan en avtale om våpenhvile, fremforhandlet av Russland, etter en krig som hadde pågått siden 1988.

Våpenhvile og grensekonflikter (1994–2020)

[rediger | rediger kilde]

Etter våpenhvilen ble det slutt på krigen, men den politiske konflikten fortsatte til tross for forsøk på forhandlinger fra verdenssamfunnet. Aserbajdsjan har krevd at Nagorno-Karabakh og de andre områdene landet mistet under Nagorno-Karabakh-krigen skal tilbakeføres, mens Armenia ikke har gått med på noen tilbakeføring av territorium. Det var tidvis grensekonflikter mellom partene i løpet av hele perioden som våpenhvilen har vart.

Gjenoppblomstring av krigen (2020–)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan (2021–)

Om morgenen 27. september 2020 brøt det igjen ut krig mellom Aserbajdsjan og Armenia.[12][13] Det er uklart hvem som startet krigshandlingene. Fra Armenia og den separatistiske Republikken Artsakh ble det hevdet at kampene startet med bombeangrep fra Aserbajdsjan mot Nagorno-Karabakhs hovedstad Stepanakert og to nærliggende byer, samt den armenske byen Vardenis. Republikken Artsakh hevdet også å ha skutt ned fire kamphelikoptre, 15 droner og ti stridsvogner under det som ble beskrevet som gjengjeldelsesangrep. Fra aserbajdsjansk side ble det derimot hevdet at det var armenske separatister som angrep Aserbajdsjan først, og at de hadde svart på dette angrepet. Aserbajdsjans president Ilham Alijev bekreftet at både sivile og militære på aserbajdsjansk side hadde mistet livet, men benektet påstandene om tap av kamphelikoptre og stridsvogner.[14] Både Armenia og Aserbajdsjan innførte flere tiltak, blant annet portforbud og mobilisering.[15]

Partene er uenige om hvem som startet kamphandlingene, men enkelte internasjonale analytikere hevder kampene begynte med en aserbajdsjansk offensiv.[16][17] Målet med offensiven skal ha vært å oppnå kontroll over distriktene i det sydlige Nagorno-Karabakh, et område som er mindre kupert og enklere å erobre enn regionens godt beskyttede indre del.[18] Krigen har blitt kjennetegnet av bruk av droner, sensorer, tungt langdistanseartilleri og missilangrep.[19] I tillegg har det vært streiker og informasjonskrigføring gjennom bruk av statlig propaganda og offisielle sosiale medier-kontoer.[20] Krigen har krevd mange ofre på begge sider, trolig flere tusen.

Tyrkia har bidratt med militær støtte til Aserbajdsjan, men omfanget av støtten er omdiskutert.[16][21] Aserbajdsjan og Tyrkia er nære allierte, men den tyrkiske støtten antas å være et forsøk på å øke landets innflytelse – både ved å styrke Aserbajdsjans posisjon i konflikten og redusere Russlands innflytelse i regionen.[16]

En rekke land og FN har fordømt kamphandlingene og bedt begge parter om å redusere konfliktnivået og gjenoppta forhandlinger øyeblikkelig.[22] En humanitær våpenhvile, fremforhandlet av Russland og tilrettelagt av Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ble godtatt av både Armenia og Aserbajdsjan. Avtalen fikk virkning fra 10. oktober 2020,[23][24] men har blitt ignorert av begge sider, noe som har stanset en planlagt tilbakelevering av døde, sårede og krigsfanger.[25]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Carley, Patricia (1. desember 1998). «Nagorno-Karabakh: Searching for a Solution». United States Institute of Peace. Arkivert fra originalen 5. august 2020. «Many observers view it as an ethnic conflict fueled by nationalist intransigence.» 
  2. ^ Yamskov, A. N. (Oktober 1991). «Ethnic Conflict in the Transcausasus: The Case of Nagorno-Karabakh». Theory and Society. 20 (5): 631–660. JSTOR 657781. doi:10.1007/BF00232663. 
  3. ^ Rezvani, Babak (2014). Conflict and Peace in Central Eurasia: Towards Explanations and Understandings. Brill. s. 159. ISBN 978-9004276369. «The Karabakh conflict is an ethno-territorial conflict....» 
  4. ^ Thomas De Waal (Mai 2003). Black Garden. s. 212, 215, 285. ISBN 0-8147-6032-5. 
  5. ^ «Population of Azerbaijan SSR». www.ethno-kavkaz.narod.ru (på russisk). Besøkt 12. oktober 2020. 
  6. ^ Ardillier-Carras, Françoise (2006). Sud-Caucase : conflit du Karabagh et nettoyage ethnique (på fransk). s. 409–432. 
  7. ^ «UNHCR publication for CIS Conference (Displacement in the CIS) - Conflicts in the Caucasus». www.unhcr.org (på engelsk). UNHCR. 
  8. ^ Yamskov, A. N. (1991). Ethnic Conflict in the Transcausasus: The Case of Nagorno-Karabakh. Theory and Society (på engelsk). 20. s. 659. 
  9. ^ Hambardzumyan, Viktor (1978). Լեռնային Ղարաբաղի Ինքնավար Մարզ (ԼՂԻՄ) (på armensk). 4. Armenian Soviet Encyclopedia. s. 576. 
  10. ^ Vartanjan, Olesja; Grono, Magdalena (14. juli 2017). «Armenia and Azerbaijan collision course over Nagorno-Karabakh». openDemocracy. Arkivert fra originalen 14. juli 2017. Besøkt 14. juli 2017. 
  11. ^ «Nagorno-Karabakh's Gathering War Clouds». Crisis Group. 1. juni 2017. Arkivert fra originalen 1. juni 2017. Besøkt 4. juni 2017. 
  12. ^ «Armenia and Azerbaijan erupt into fighting over disputed Nagorno-Karabakh». BBC News (på engelsk). 27. september 2020. 
  13. ^ «Nagorno-Karabakh announces martial law and total mobilization». Reuters. 27. september 2020. Arkivert fra originalen 11. oktober 2020. Besøkt 27. september 2020. 
  14. ^ Kruse, Jan Espen (27. september 2020). «Aserbajdsjan og Armenia kjemper om Nagorno-Karabakh». NRK. Besøkt 15. oktober 2020. 
  15. ^ «Azerbaijan’s president orders partial military mobilization». TASS. Besøkt 26. oktober 2020. 
  16. ^ a b c Kofman, Michael (2. oktober 2020). «Armenia–Azerbaijan War: Military Dimensions of the Conflict». Russia Matters. Belfer Center for Science and International Affairs. Arkivert fra originalen 3. oktober 2020. Besøkt 4. november 2020. «On Sept. 27, Azerbaijan launched a military offensive, resulting in fighting that spans much of the line of contact in the breakaway region of Nagorno-Karabakh...» 
  17. ^ Kucera, Joshua (29. september 2020). «As fighting rages, what is Azerbaijan's goal?». EurasiaNet. Arkivert fra originalen 4. oktober 2020. Besøkt 29. september 2020. «The Azerbaijani offensive against Armenian forces is its most ambitious since the war between the two sides formally ended in 1994.» 
  18. ^ Palmer, James (28. september 2020). «Why Are Armenia and Azerbaijan Heading to War?». Foreign Policy. 
  19. ^ Gatopoulos, Alex. «The Nagorno-Karabakh conflict is ushering in a new age of warfare». aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 15. oktober 2020. 
  20. ^ Mirovalev, Mansur (15. oktober 2020). «Armenia, Azerbaijan battle an online war over Nagorno-Karabakh». Al Jazeera. 
  21. ^ Jones, Dorian (28. september 2020). «Turkey Vows Support for Azerbaijan in Escalating Nagorno-Karabakh Conflict». Voice of America. Arkivert fra originalen 30. september 2020. Besøkt 4. november 2020. «'Turkey is already supporting Azerbaijan militarily, through technical assistance through arms sales, providing critical military support, especially in terms of armed drones and technical expertise', said Turkish analyst Ilhan Uzgel.» 
  22. ^ «UN Security Council calls for immediate end to fighting in Nagorno-Karabakh». France 24 (på engelsk). 30. september 2020. Arkivert fra originalen 9. oktober 2020. Besøkt 30. september 2020. 
  23. ^ «Nagorno-Karabakh: Armenia and Azerbaijan shaky ceasefire in force». BBC News (på engelsk). 10. oktober 2020. 
  24. ^ «Armenia Azerbaijan: Reports of fresh shelling dent ceasefire hopes». BBC News (på engelsk). 11. oktober 2020. 
  25. ^ Bagirova, Nvard Hovhannisyan, Nailia (13. oktober 2020). «Humanitarian crisis feared as Nagorno-Karabakh ceasefire buckles». Reuters (på engelsk). 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nagorno-Karabakh-konflikten&oldid=24775002»