Nygaards Bataljon
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Store deler av teksten i ingressen bør flyttes til relevante underavsnitt. Teksten er også skrevet i du/vi-form. |
 |
 |
Nygaards Bataljon er et av Bergens buekorps (guttekorps). Korpset er stiftet 14. juni 1857. Nygaards Bataljon er og har tradisjonelt alltid vært blant de største og ledende buekorpsene i Bergen.
Sammen med Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon er Nygaards Bataljon et såkalt «lørdagskorps». I lørdagskorpsene gikk opprinnelig gutter fra bedrestilte familier som kunne få fri på lørdager, mens søndagskorpsene bestod av gutter fra allmuen som måtte jobbe på lørdagene. Dette klasseskillet er for det meste hvisket ut i dag, selv om mange familier har gått i samme korps i generasjoner.
Korpsets farger er hvitt-blått-hvitt og våpenskjoldet er Bergens byvåpen i gull.
Korpset lager et såkalt "Nygårdsnytt". Dette er et blad som blant annet inneholder artikler om aktivitetene korpset har gjennomført, medlemsliste, bilder fra buekorpssesongen osv. Korpset er delt inn i 6 grupper. Første gruppe er fanegarden, som har ansvar korpsets blå fane, og for å sette standarden for linjene og strukturen i korpset. Så har vi 1. pelotong, 2. pelotong, slagerne, 3. pelotong og 4. pelotong.
Det deles ut hederstegn til medlemmene ved hver sesongslutt. Hederstegnet man bærer er et symbol på medlemmets orden, disiplin og interesse for bataljonen, i tillegg til hvor lenge man har gått i korpset. Den gjeveste medaljen kalles "Nygaardsordenen", som man må ha gått minst 6 år i bataljonen for å oppnå. Ordenen er en medalje i ekte sølv (925), og for å få den må du ta en test. Der du må synge korpsets sang, og fortelle/nevne hendelser og viktige personer i korpsets historie, samt gjengi de viktigste elementene i bataljonens lover.
Interessen for buekorpsene er fortsatt stor og vi ser et par buekorps nærme seg 100 gutter på linje, samtidig som de mindre korpsene i byen nyter kontinuerlig vekst.
Hvordan korpset drives
[rediger | rediger kilde]Nygaards Bataljon drives av medlemmene selv uten innblanding fra voksne, og guttene velger selv sine ledere ved demokratiske valg – noe som kjennetegner selve buekorpsbevegelsen. Den nedre aldersgrensen er 9 år, den øvre er 20 år.
Nygaards Bataljon har egne lover, og i formålsparagrafen står det: "Nygaards Bataljons formål er å øve opp gutter i eksersis og disiplin ved sunn guttelek, utvilke medlemmenes medmenneskelige sinnelag, selvtillit og lederegenskaper, fremme kameratskapet og stimulere interessen for friidrett, fotball og skyting."
Nygaards Bataljon er delt i to kompanier, som hver er delt i to pelotonger, i tillegg kommer fanegarden og slagerne med trommeslagere og eventuelle hornblåsere. Hver av de fire pelotongene består av et ubestemt antall soldater og ledes av en løytnant. I tillegg har pelotongene underoffiserer, det vil si soldater med høyere rang enn vanlige menige. Disse er en troppsjef, en halvtroppsjef og en eller to sistesoldater.
Slagernes løytnant kalles tamburmajor og troppsjefen kalles oppslager. I tillegg er det en fanegarde med fanebærer og faneoffiserer.
Rangordningen blant offiserene er som følger:
- Sjef
- 1. kompanisjef (1. løytnant)
- 2. kompanisjef (3. løytnant)
- Fanebærer
- 2. løytnant
- 4. løytnant
- Adjutant
- Tamburmajor
- 1. faneoffiser
- 2. faneoffiser
- 3. faneoffiser
- Reserveoffiser
Tilhørighet
[rediger | rediger kilde]
Som navnet tilsier er korpset hjemmehørende i området Nygård, Nygårdshøyden og Møhlenpris. Korpset samles og ekserserer på Møhlenpris Idrettsplass (den lille fotballbanen kalt «Småleken»). Korpset har også samlingsplass på Muséplass ved Det naturhistoriske museum, også kalt «Løven». Da Bataljonen ble stiftet, var dette området gårdsbruk og marker, så guttene kom for det meste fra strøket rundt Torgallmenningen og Strandgaten. I dag kommer medlemmene fra hele Bergen, fra Ytrebygda i sør til Åsane i nord.
Nygaards Bataljon har alltid hatt et tett samarbeid med Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon. I 1869 var likevel forholdet til Nordnæs Bataillon ikke på topp, da korpsene braket sammen i det såkalte "Nygaardsslaget".
Sesongen
[rediger | rediger kilde]I løpet av sesongen som varer fra mars til juni, har korpset samlingsdager (eksersisdager) om lørdagene, samt noen onsdager i begynnelsen av sesongen.
Sammen med Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon er Nygaards Bataljon et såkalt «lørdagskorps». I lørdagskorpsene gikk opprinnelig gutter fra bedrestilte familier som kunne få fri på lørdager, mens søndagskorpsene bestod av gutter fra allmuen som måtte jobbe på lørdagene. Dette klasseskillet er for det meste hvisket ut i dag, selv om mange familier har gått i samme korps i generasjoner.
I tillegg til marsjering og eksersis er et buekorps også en fritidsklubb og en idrettsforening. Sosiale aktiviteter og idrett har en viktig plass på programmet, i tillegg til marsjeringen i gatene – som vel de fleste utenforstående forbinder buekorpsene med. Fotball spesielt og idrett generelt har alltid hatt en meget sentral plass i Nygaards Bataljon. Korpset har flere idrettsdager i løpet av sesongen. Korpset holder blant annet konkurranser i løp, høydehopp, lengdehopp, fotball, tautrekking, terrengløp, bueskyting og rifleskyting.
Nygaards Bataljon har alltid hatt et nært forhold til Marinen, da hovedbasen i Bergen tidligere lå på Marineholmen på Møhlenpris. Nygaards Bataljon har tradisjon for å besøke Marinens base samt og bli inspisert av dens øverste leder, flaggkommandøren (tidligere admiral). Selv etter at basen ble flyttet til Haakonsvern har denne tradisjonen fortsatt, og korpset pleier nå å besøke Haakonsvern to ganger i sesongen.
Det blir ved sesongens slutt avholdt landtur og utdelt pokaler og utmerkelser til dem som har utmerket seg i eksersis, disiplin og idrett. Man får også hederstegn etter hvor mange år man har gått, og i Nygaards Bataljons er den høyeste utmerkelsen man kan få Nygaardsordenet (tidligst etter seks år).
Historie
[rediger | rediger kilde]Fra begynnelsen i 1857 til 1900
[rediger | rediger kilde]
Det var 14. juni 1857 at Wilhelm Frimann Meyer, Albert Fougner og Adolf Jahn stiftet Nygaards Bataljon. Wilhelm Frimann Meyer var ideens far, Albert Fougner ble den første sjef og Adolf Jahn sørget for at korpset kom til å drive sine øvelser på Nygård.
Korpset var uniformert helt fra begynnelsen og hadde et mer militært preg enn både Dræggens og Nordnæs. Nygaards stiftere tok nemlig forbildet til korpset fra Borgervæpningen og drev eksersis etter dens mønster. Våpenet var bue og navnet var opprinnelig Nygaards Buekorps.
I 1868-69 ble buen byttet med tregeværer og navnet ble forandret til Nygaards Compagnie. Den 18. mai 1869 tørnet Nordnæs Bataillon og Nygaards Bataljon sammen i det berømmelige «Nygaardsslaget», og utfallet av dette har man diskutert i alle år siden.
I 1870-årene gikk det opp og ned, men Nygaards hevdet seg bra i forhold til Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon, først i 1880 og 1881 var det tydelige svakhetstegn å spore. Men – hjelpen var nær: Den 18. april 1882 ble nemlig Johan Blytt valgt til sjef og det var han i 7 år, helt til 1888. Da han fratrådte var Nygaards Bataljon på alle måter på høyde med Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon og tiden frem til århundreskiftet ble gode år for Nygaards.
Fra 1901 til 100-årsjubileet i 1957
[rediger | rediger kilde]
1901 var et stort år med faneavsløring og avdukingen av Ole Bull-statuen, hvor lørdagskorpsene spilte en sentral rolle.
I 1907 ble det første jubileum – 50-årsjubileet – feiret med pomp og prakt. Soldatfesten ble holdt på Marineholmen og det skulle ikke bli siste gang det skjedde.
Årene etter 1907 var også gode år og Nygaards fikk i 1910 eget musikkorps.
Årene som fulgte ble vanskelige år for Nygaards, det hendte det var under 10 soldater en vanlig eksersisdag, men Bataljonen kom gjennom denne perioden også og 60-årsjubileet i 1917 innledet en ny æra.
Ti år frem – til 1927 og nytt jubileum, 70-årsjubileet – Nygaards er for første gang på 20 år igjen over 100 soldater.
Nygaards Bataljon og buekorpsene marsjerte nå inn i sin storhetstid og den varte helt til 1940. Soldatantallet var enormt – bortimot 200 soldater enkelte år – og begivenhetene var mange. I 1930 var det fellestur til Oslo og Trondheim med Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon. Og i 1931 hilste Kong Haakon VII på buekorpsene på Bergenhus.
Så brøt andre verdenskrig ut i 1940, og Nygaards Bataljon la selv ned sin synlig virksomhet slik som de andre buekorpsene.
Ikke før hadde tyskerne kapitulert i 1945 så marsjerte buekorpsene på ny, større en noensinne. I 1947 feiret Nygaards Bataljon sitt 90-årsjubileum med over 200 gutter på linje, og den største høytidelighet jubileumsdagen var avdukingen av statuen «Nygaardsgutten» i Nygårdsparken – et minnesmerke over gutter i Nygaards Bataljon som falt under 2. verdenskrig, laget av Sofus Madsen.
Da 100-årsjubileet nærmet seg, steg også tilslutningen. 100-årsjubileet i 1957 ble feiret i tre dager med bl.a. matiné på Den Nationale Scene.
Fra 1958 og frem til i dag
[rediger | rediger kilde]
Årene etter 100-årsjubileet var gode år med stor tilslutning. Fra begynnelsen av 1960-årene begynte en nedgang i antall som nådde bunnen i 1966. Tilslutningen steg igjen ved 110-årsjubileet i 1967 og fortsatte å stige i årene etter.
I 1967 ble det avslørt en ny fane og i 1968 var Nygaards igjen 100 soldater på linje.
I 1969 var Nygaards Bataljon sammen med Dræggens Buekorps og Nordnæs Bataillon på tur til Århus og Göteborg – korpsenes første utenlandstur sammen og den ble meget vellykket. I byjubileumsåret 1970 ble det arrangert en vellykket Buekorpsenes Dag med deltagelse av både buekorps og gamlekarer, men før det – den 14. mai 1970 skjedde en begivenhet, idet kronprins Harald på Gamlehaugen ble tildelt tre lørdagskorps Ordener.
I 1973 var Nygaards Bataljon byens klart største korps med vel 160 innmeldte gutter.
I 1982 var Nygaards Bataljon 125 år og jubileet ble feiret hele tre dager til ende, med bl.a. stafett både for aktive og gamlekarer, fotballturnering i forbindelse med at det var 100 år siden Johan N. L. Blytt innførte fotballen til Norge samt en stor buekorpsmatiné i Grieghallen, hvor alle byens buekorps var invitert. Bataljonen fikk også ny fane til jubileet.
De senere år har tildels vært vanskelige år for buekorpsbevegelsen og Nygaards Bataljon har ikke vært stort. I 1992 ble 100-årsjubileet for Lørdagskorpsenes fellesutmarsj feiret og samme år ble 135-årsdagen feiret i enkle, men verdige former.
I anledning 130-årsjubileet for "Nygaardsslaget" ble det 17. mai 1999 i nærvær av Nygaards Bataljon og Nordnæs Bataillon avduket en minneplate i Harald Hårfagres gate, der man mener slaget hovedsakelig fant sted. Det ble også utgitt en bok om slaget.
150-års jubileet
[rediger | rediger kilde]
Lørdag 21. april 2007 ble Nygaards Bataljons 150-årsjubileum feiret. Det ble et av tidenes største og mest høytidelige buekorpsjubileer i Bergen. 85 Nygaardsgutter stilte på linje i strålende vårsol denne lørdagen i slutten av april. Etter bekransning av Nygaardsgutten var det marsjering i strøket og i sentrum. På Grand ble det avholdt soldatfest. Blant gjestene var ordfører Herman Friele, fylkesmann Svein Alsaker, politimester Ragnar Auglend, kommandør Åsmund Andersen (Haakonsvern) og generalmajor Jan Blom (Bergenhus)
Etter lunsjen møttes korpset og gamlekarene på Torgallmenningen. 180 gamlekarer marsjerte sammen med korpset over Torgallmenningen. Ved sjømannsmonumentet var det faneoverlevering og salutt fra Skansen.
På ettermiddagen på Møhlenpris var det gaveoverrekkelser, taler og gratulasjoner. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen holdt hovedtale og overrakte gave fra Staten: et signalhorn fra Hans Majestet Kongens Garde og et våpenskjold fra Forsvarsdepartementet. Ordfører Herman Friele overrakte en sabel i gave fra Bergen by.
Etter talene og gratulasjonene holdt korpset oppvisning etterfulgt av defilering og fellesparade.
På kvelden ble det holdt jubileumsbankett på Grand selskapslokaler. 185 offiserer, gamlekarer og gjester deltok. Under banketten ble nygaardsgamlekar Einar Langlo tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin enestående og livslange innsats for Nygaards Bataljon og buekorpsbevegelsen.
Andre opplysninger
[rediger | rediger kilde]Gamlekarene i Nygaards Bataljon er organisert i Eldre nygaardsgutters Forening (ENF). Der møtes gamlekarer i alle aldre 2-3 ganger i året ved festlige anledninger, men også ellers holder mange gamlekarer kontakt med hverandre og de aktive.
Nygaards Bataljon har sitt eget blad Nygårdsnytt som blir gitt ut ca. 4 ganger om året til aktive, gamlekarer og andre. Bladet blir gitt ut av ENF.
Nygaards Bataljon var det første buekorpset som begynte med uniformering av guttene.
Nygaards Bataljon skal også være (en av) de første som bedrev organisert fotball i Norge da nygaardsgutten Johan N. L. Blytt i 1882 skrev til England etter regler og ball.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bing, Kristian "Guttekorpsene i Bergen" (1889)
- Meyer, Wilhelm Frimann. Nygaards Bataljon 1857-1907, (Nygaards Bataljon 1907)
- Meyer jr., Wilhem Frimann Nygaards Bataljon 1857-1927" (Nygaards Bataljon 1929)
- Brosing, Gustav. Nygaards Bataljon gjennom 100 år, (Nygaards Bataljon 1957)
- Gjerstad, Jo. Buekorpsene i Bergen, (Bergen kommune 2005) ISBN 82-7128-383-9 (hefte)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
