Ottone in villa
| Ottone in villa RV 729 Opera av Antonio Vivaldi | ||
| Periode | Barokken | |
|---|---|---|
| Komponert | 21. april 1713 | |
| Urfremføring | 17. mai 1713 | |
| Typisk lengde | 165 minutter | |
| Libretto av | Domenico Lalli | |
| Antonio Vivaldis operaer |
|---|
 |
| Operaer: | |
|---|---|
| (1713) | Ottone in villa |
| (1714) | Orlando furioso (RV 819) |
| Orlando finto pazzo | |
| (1715) | Nerone fatto Cesare |
| (1716) | Arsilda, regina di Ponto |
| La costanza trionfante | |
| (1717) | L’incoronazione di Dario |
| Tieteberga | |
| (1718) | Armida al campo d’Egitto |
| Scanderbeg | |
| (1719) | Teuzzone |
| Tito Manlio | |
| (1720) | La verità in cimento |
| (1721) | La Silvia |
| (1723) | Ercole su’l Termodonte |
| (1724) | Giustino |
| (1726) | Dorilla in Tempe |
| (1727) | Farnace |
| Orlando furioso (RV 728) | |
| (1728) | Atenaide |
| (1730) | Argippo |
| (1732) | La fida ninfa |
| (1733) | Motezuma |
| (1734) | L'Olimpiade |
| (1735) | Bajazet |
| Griselda | |
| (1738) | L’oracolo in Messenia |
| Se også: Operaer av Antonio Vivaldi | |
Ottone in villa (RV 729) er en opera i tre akter av Antonio Vivaldi til en italiensk libretto av Domenico Lalli (psevdonymet til Sebastiano Biancardi). Det var Vivaldis første opera og hadde premiere 17. mai 1713 ved Teatro delle Grazie i Vicenza.[1] Det pastorale dramaet til Lalli er satt til antikkens Roma og ble regnet som en tilpasning av den satiriske librettoen til Francesco Maria Piccioli for Carlo Pallavicinos opera Messalina (1679). Lalli endret flere av rollene i librettoen til Piccioli. Valeria Messalina var en ny karakter, Cleonilla. Keisar Claudius ble til en annen romersk keiser, Otho (Ottone), som allerede hadde vært hovedrollen i Monteverdi-operaen L'incoronazione di Poppea (1642) og i Händels Agrippina (1709).[2]
| Rolle | Stemme | Premierebesetning, 17. mai 1713 |
|---|---|---|
| Cleonilla | sopran | Anna Maria Giusti "La Romanina"[3] |
| Ottone | kontraalt | Diana Vico |
| Caio Silio | sopran kastrat | Bartolomeo Bartoli |
| Decio | tenor | Gaetano Mossi |
| Tullia | sopran | Margherita Fazzoli |
Oversikt
[rediger | rediger kilde]Den romerske keiseren Ottone er forelsket i Cleonilla, som ikke klarer å motstå å flørte med de to unge romerne Ostilio og Caio. Ostilio er egentlig en kvinne, Tullia, som kler seg ut fordi hun er forelsket i Caio. Hun har planer om å drepe Cleonilla på grunn av sjalusi, men prøver først å overtale henne fra å gå inn i et forhold med Caio. Caio ser møtet og mistolker det som et romantisk møte. Han advarer Ottone, som kommanderer ham til å drepe Ostilio. Før han setter i verk ordren viser Ostilio seg for ham som Tullia. Cleonilla hevder at hun har visst dette hele tiden for å forsone Ottone. Han tror på henne og operaen ender med et bryllup mellom Tullia og Caio.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Casaglia ("17 Maggio 1713, Mercoledì"). Merk at de fleste kildene oppgir premierestedet som Teatro delle Grazie, mens Strohm (1985, s.141) oppgir Teatro Nuovo di Piazza. Det er en del forvirring omkring navnene på teatrene i Vicenza. Først ble Teatro delle Grazie kalt Nuovo Teatro delle Grazie og eksisterte samtidig med Teatro di Piazza. Ifølge Folena og Arnaldi (1976, s. 295), ble Teatro delle Grazie bygd på samme sted som Teatro delle Garzerie som brant ned i 1683.
- ^ Ketterer (2008, s. 61-62)
- ^ Premierebesetning frå Strohm (1985, s.141). Sjå òg Casaglia.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Casaglia, Gherardo, "17 Maggio 1713, Mercoledì", Almanacco Amadeus,
- Folena, Gianfranco og Arnaldi, Girolamo, Storia della cultura veneta, Vol. 5, pt. 1, N. Pozza, 1976.
- Ketterer, Robert C., Ancient Rome in Early Opera, University of Illinois Press, 2008. ISBN 0252033787
- Strohm, Reinhard, Essays on Handel og Italian opera, Cambridge University Press Archive, 1985. ISBN 0521264286
- Vasta, Stephen Francis, "Records: Vivaldi: Ottone in Villa", Opera News, november 1998.
