Pikes Peak International Hill Climb

Monster Tajima elbil som ble vist i 2013 på løpets fanfest i Colorado Springs, USA.

Pikes Peak International Hill Climb (PPIHC), også kjent som The Race to The Clouds er et årlig bil-og motorsykkelløp til toppen av Pikes Peak i Colorado, USA. Løpet går gjennom 156 svinger, klatrer 1 440 meter fra start ved Mile 7 på Pikes Peak Highway, til mål på 4 300 m, en stigning på gjennomsnittlig 7,2 %.^[1] Den bestod av både grus og asfalt, men siden august 2011 er den helt asfaltert og som et resultat holdes alle etterfølgende løp på asfalt fra start til mål

Løpet er selvfinansiert og har funnet sted siden 1916.^[1] Det startes i en rekke klasser: lastebiler, motorsykler og firhjulinger. Ofte er mange nye klasser blitt prøvd og forkastet fra år-til-år. I gjennomsnitt er det 130 konkurrenter. PPIHC arrangeres av Pikes Peak Auto Hill Climb Educational Museum som organiserer dette årlige motorsportsarrangementet.

Historie

Tidlig historie

Den første Pikes Peak Hill Climb ble foreslått av Spencer Penrose som hadde bygget om den smale transportveien til den mye større Pikes Peak Highway

Martin Schanche deltar

I 1984 stilte de første europeiske deltakere i PPIHC, den norske rallykjører Martin Schanche (Ford Escort Mk3 4x4) og den franske rallykjører Michèle Mouton (Audi Sport quattro), og dermed startet en ny æra for de europeiske lagene i det nesten ukjente amerikanske løpet. Men Schanche klarte ikke å sette ny banerekord på grunn av en punktering like før mål, Mouton (sammen med sin Rally-Vm kartleser Fabrizia Pons fra Italia) vant åpen klasse, men klarte ikke å slå den nåværende rekorden.

I 1989 kom en prisbelønnet kortfilm om 1988-løpet av den franske regissøren Jean-Louis Mourey. Filmen med tittelen Climb Dance filmet innsatsen til den tidligere finske rallyverdensmester Ari Vatanen da han vant løpet på en rekordsettende tid med sin turboladede Peugeot 405 Turbo-16.

Asfaltering av motorveien

Byen Colorado Springs begynte å asfaltere motorveien i 2002 etter å ha tapt en rettssak mot Sierra Club. Lokale myndigheter asfalterte om lag 10 % av veien hvert år etter rettssaken. I 2011 var det siste løpet med uasfalterte deler. Om lag 25 % av strekningen.^[2]^[3]

Hill Climb-mester Rod Millen advarte og mente det ville sette en stopper for løpet. Imidlertid, i 2012, var det 170 deltakere sammenlignet med 46 på samme tid i 2011.

Fremveksten av elbiler

Løpet i 2012 bød på mange uvanlige hendelser, nemlig en lengre løype enn noen gang tidligere, den lengste løpsdagen i løpets historie. Løpet i 2012 var det 90. i løpets historie og gikk første gang på bare asfalt og det ble satt flere rekorder, blant annet samlet tid-rekorden ble satt først av Romain Dumas i åpen klasse, for bare å bli slått senere på dagen av Rhys Millen, sønn av den berømte Rod Millen, i Time Attack-klassen. Nobuhiro Tajima som vant i 2011 i elbil, ble overraskende opprørt da bilen hans tok fyr i den nedre delen av løypen som forårsaket at han måtte bryte. Et av de uvanlige høydepunkter og et bevis på at asfalt har endret løpet var da Mike Ryan veltet i en hårnålssving kalt "W" , kjørte inn i rekkverket da han ikke klarte å gjennomføre en tre punkts sving, men fortsatte løpet og forbedret sin gamle rekord med 5 sekunder.^[4] Jeremy Foley kjørte av veien i Devil's Playground i sin Mitsubishi Lancer

i 2013 ble tidligere rekorder knust av WRC-legenden Sébastien Loeb, med tiden 8:13.878, mens Rhys Millen endte på andre plass med 9:02.192, og slo sin egen rekord med mer enn 44 sekunder.^[5] Jean-Philippe Dayrault kom på tredjeplass med tiden 9:42.740, og Paul Dallenbach på fjerde med tiden 9:46.001, noe som gjorde at fire deltakere slo sine rekorder fra foregående år.

2015 var første gang i historien at en elektrisk bil vant alle klasser. Andreplassen ble også en elbil. Allerede i 2014 vant elbiler 2.- og 3.-plass.^[6]^[7]^[8] I et intervju med vinneren, Rhys Millen, sa han at han hadde mistet strøm til bilens bakre motor før halvgått løp, og hadde forventet at hans tid ville være 30 sekunder bedre.^[9]

Nobuhiro Tajima er Suzuki SX4 i hans rekordløp i 2011 på tiden 9:51

Løpsrekorder

Dagens 4-hjulinger Divisjon & Klasserekorder^[10]
Divisjon	Klasse	År	Navn	Kjøretøy	Tid
Elektrisk	Endret	2016	Rhys Millen	e0 PP100	8:57.118
Elektrisk	Produksjon	2016	Blake Fuller	Tesla Model S	11:48.264
Pikes Peak Utfordring	Utstilling	2015	Tetsuya Yamano	Honda Elektrisk SH-AWD med Presisjon All-Wheel Styre	10:23.829
	Åpne-Hjulet	2015	Paul Dallenbach	PVA Dallenbach Spesielle	9:36.496
	Pikes Peak Åpen	2012	Romain Dumas	2012 Porsche GT3 R	9:46.181
	Vintage	2014	Ralf Christensson	1967 Ford Mustang GT350	10:46.000
Tid Angrep	Time Attack 1	2013	Paul Dallenbach	Hyundai Genesis Coupe	9:46.001
Tid Angrep	Time Attack 2 Produksjon	2015	David Donner	2014 Porsche 911 Turbo S	10:26.896
Ubegrenset		2013	Sébastien Loeb	Peugeot 208 T16 Pikes Peak	8:13.878
Nye Rekorder for 2016 er oppført i rød.

År	Vinner	Bil	Tid
1981	Bud Hoffpauir	Wells Coyote Special Roadster	13:10.100
1982	John Buffum	Audi Quattro	12:20.520
1983	John Buffum	Audi Quattro	12:27.910
1984	Michèle Mouton	Audi Sport Quattro S1	12:10.380
1985	Michèle Mouton	Audi Sport Quattro E2	11:25.390
1986	Bobby Unser	Audi Sport Quattro E2	11:09.220
1987	Walter Röhrl	Audi Sport Quattro E2	10:47.850
1988	Ari Vatanen	Peugeot 405 Turbo 16	10:47.220
1989	Robby Unser	Peugeot 405 Turbo 16	10:48.340
1992	Nobuhiro Tajima	Suzuki Swift	12:51.630
1993	Nobuhiro Tajima	Suzuki Swift	10:44.220
1994	Rod Millen	Toyota Celica AWD Turbo	10:04.060
1995	Nobuhiro Tajima	Suzuki Escudo	7:53.000*
1996	Rod Millen	Toyota Celica	10:13.640
1997	Rod Millen	Toyota Celica	10:04.540
1998	Rod Millen	Toyota Tacoma	10:07.700
1999	Rod Millen	Toyota Tacoma	10:11.150
2000	Per Eklund	Saab 9-3	11:21.580
2001	Yutaka Awazuhara	Suzuki Vitara	11:01.770
2002	Per Eklund	Saab 9-3	11:13.200
2003
2004	Stig Blomqvist	Ford RS200E	5:16.800*
2005	Koichi Horiuchi	Mitsubishi FTO	11:34.570
2006	Nobuhiro Tajima	Suzuki Sport	7:38.900*
2007	Nobuhiro Tajima	Suzuki XL7	10:01.408
2008	Nobuhiro Tajima	Suzuki Sport Co. Ltd. XL7	10:18.250
2009	Nobuhiro Tajima	Suzuki SX4	10:15.368
2010	Nobuhiro Tajima	Suzuki SX4	10:11.490
2011	Nobuhiro Tajima	Suzuki SX4	9:51.278
2012	David Donner	Palatov D4PPS	10:04.652
2013	Sébastien Loeb	Peugeot 208 T16 Pikes Peak	8:13.878
2014	Romain Dumas	Norma M20 RD	9:05.801
2015	Mal:Landdata NZ Rhys Millen	eO PP03**	9:07.222
2016	Romain Dumas	Norma M20 RD	8:51.445

*Kurs forkortet **Elektrisk modifisert klasse

AAA/USAC IndyCar mesterskapet år (1946-1970)

År	Fører
1970	Ted Foltz
1969	Mario Andretti
1968	Bobby Unser
1967	Wes Vandervoort
1966	Bobby Unser
1965	Al Unser
1964	Al Unser
1963	Bobby Unser
1962	Bobby Unser
1961	Bobby Unser
1960	Bobby Unser
1959	Bobby Unser
1958	Bobby Unser
1957	Bob Finney
1956	Bobby Unser
1955	Bob Finney
1954	Keith Andrews
1953	Louis Unser
1952	George Hammond
1951	Al Rogers
1950	Al Rogers
1949	Al Rogers
1948	Al Rogers
1947	Louis Unser
1946	Louis Unser

Se også

Mount Washington Hillclimb Auto Race (et av de eldste billøp i USA)

Referanser

^ ^a ^b PPIHC race overview, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juli 2014. Besøkt 6. juni 2015. Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)
^ http://www.ppihc.com/history/paving-pikes-peak/
^ CNN, April 15, 1999, http://articles.cnn.com/1999-04-15/nature/9904_15_pikes.peak.enn_1_settlement-clean-water-act-toll-road? Arkivert 1. mars 2013 hos Wayback Machine.
^ «Mike Ryan Sets New Pikes Peak Record!». DesignEngineering.com. Arkivert fra originalen 8. april 2013. Besøkt 1. juni 2013.
^ http://www.roadandtrack.com/game_changers/racing-2013-
^ Electric power lights up Pikes Peak
^ Electric car wins title at Pikes Peak race
^ Rhys Millen wins Pikes Peak under all-electric power
^ video: Rhys Millen winnig run at Pikes Peak 2015 and an interview at the end of the video with Rhys Millen
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 23. desember 2016. Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)

Eksterne lenker

Video: Sebastian Loeb kjører Pikes Peak [1]

Autoritetsdata

[overview-1] PPIHC race overview, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juli 2014. Besøkt 6. juni 2015. Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)

[2] ttp://www.ppihc.com/history/paving-pikes-peak/

[3] CNN, April 15, 1999, http://articles.cnn.com/1999-04-15/nature/9904_15_pikes.peak.enn_1_settlement-clean-water-act-toll-road? Arkivert 1. mars 2013 hos Wayback Machine.

[4] «Mike Ryan Sets New Pikes Peak Record!». DesignEngineering.com. Arkivert fra originalen 8. april 2013. Besøkt 1. juni 2013.

[5] ttp://www.roadandtrack.com/game_changers/racing-2013-

[6] Electric power lights up Pikes Peak

[7] Electric car wins title at Pikes Peak race

[8] Rhys Millen wins Pikes Peak under all-electric power

[9] video: Rhys Millen winnig run at Pikes Peak 2015 and an interview at the end of the video with Rhys Millen

[10] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2015. Besøkt 23. desember 2016. Parameteren |archiveurl= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |archivedate= støttes ikke av malen. (hjelp)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]