Romtraktaten
Romtraktaten | |||
---|---|---|---|
Deltagende i romtraktaten Kun signert | |||
Offisielt navn | Traktat om prinsipper for statenes utforskning og utnyttelse av det ytre rommet, inklusive månen og andre himmellegemer. | ||
Type | Multilateral avtale | ||
Innhold | Regulering av staters rettigheter og forpliktelser i rommet og på andre himmellegemer. | ||
Inngått | Fra og med 27. januar 1967 i Washington, London og Moskva | ||
Trådte i kraft | 10. oktober 1967 | ||
Parter | 126 | ||
Ratifisert av | 100 | ||
Signert av | 26 |
Romtraktaten (engelsk: Outer Space Treaty, fransk: Traité de l'espace er en internasjonal avtale fra 1967 som regulerer rettslige spørsmål om rommet og fremmede himmellegemer.
Opprinnelig innhold
[rediger | rediger kilde]Traktaten kom til under romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen etter amerikansk initiativ og landsettingen av den ubemannede sovjetiske romsonden Luna IX på månen i 1966. Traktaten kan ses på som en fortsettelse av avtalen om forbud mot testing av kjernevåpen i rommet, atmosfæren og havet som USA, Storbritannia og Sovjetunionen undertegnet i august 1963, i tillegg til tre FN-resolusjoner om det ytre rommet (nr. 1721, 1884 og 1962.[1] I traktaten slås det fast at utforskningen av det ytre rom skal skje «for hele menneskeheten» og at ingen stat kan gjøre territoriale krav eller forhindre en annen stats tiltredelse i rommet eller himmellegemer (inklusive månen). Traktatpartnerne er enige om å ikke åpne militære baser på månen eller andre himmellegemer, og å ikke plassere ut kjernevåpenbærere eller andre masseødeleggelsesvåpen i bane rundt jorden eller på himmellegemer. De undertegnende statene er videre ansvarlige for skader som oppstår ved romvirksomhet, også private som sådan, og lover å holde alle stasjoner og alle romfartøyer på månen og andre himmellegemer åpne for representanter fra andre stater som er tilsluttet traktaten.
Kompletteringer
[rediger | rediger kilde]Traktaten har senere blitt komplettert ytterlige med avtaler som gjelder virksomhet i ytre rom. Den 22. april 1968 ble redningsavtalen undertegnet, og 3. desember samme år trådte den i kraft. Denne omhandler unnsetning og tilbakesending av romfarere og etterlating av formål som sendes ut i det ytre rom. Romtraktatens artikler 6 og 7, som beskriver traktatstatenes skadeansvar, ble komplettert og presisert i konvensjonen 29. mars 1972 om internasjonalt ansvar for skade som forårsakes av romformål, ansvarskonvensjonen. I registreringskonvensjonen 14. januar 1975 ble det spesifisert hvordan stater ifølge traktatens artikkel 8 skal redegjøre for oppskutte formål til FNs romkomite i og for registrering i et offentlig register. En traktat fra 1979 om virksomhet på månen og andre himmellegemer har blitt undertegnet av tretten stater, dog ingen av de større romfartsnasjonene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bergman (2002), s. 19
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anna-Karin Bergman (2002). «Trender inom rymdrätten» (PDF) (på svensk). Juridiska fakulteten vid Lunds universitet.[død lenke]
- Nationalencyklopedin, bind 16 s. 112, oppslagsord Rymdrätt