Sarmizegetusa Regia
| Sarmizegetusa Regia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Romania[1] | ||
| Sted | Orăștioara de Sus | ||
| Bygningsdata | |||
| Gulvareal | 17,83 hektar | ||
| Kart | |||
 Sarmizegetusa Regia 45°37′22″N 23°18′37″Ø | |||
.jpg)
Sarmizegetusa Regia[2] (gresk: Ζαρμιζεγεθούσα, Zarmizegethousa)[3] var en romersk koloni i Dakia som ble opprettet etter de dakiske krigene, som var to korte kriger mellom Romerriket og Dakia i keiser Trajans keisertid. Stedet lå på en 1200 meter høy topp i fjellene i nærheten av dagens by Orăștie i fylket Hunedoara i Romania. Kolonien er en festning, som var kjernen i et forsvarssystem som omfattet seks citadeller.
Før romerne erobret stedet var det hovedstaden i oldtidens dakiske rike og var det viktigste militære, religiøse senteret til dakerne før den romerske erobringen. Bygget på 100-tallet f.Kr. viser denne festningen, sammen med fem andre (Costești-Blidaru, Costești-Cetățuie, Căpâlna, Piatra Roșie, og Bănița), en uvanlig sammensmeltning av militære og religiøse arkitektoniske teknikker og konsepter fra sen europeisk jernalder. De omfattende og relativt godt bevarte levningene ble i 1999 listet av UNESCO som en del av verdens kulturarv.[4]
Lokalisering
[rediger | rediger kilde]Området rundt Hunedoara har vært bosatt siden neolittisk tid (bondesteinalderen) og ble et viktig sentrum grunnet utvinning av kobber og jern i tidens løp som fikk en varig påvirkning på utviklingene av flere betydningsfulle kulturer på den pannoniske slette. De arkeologiske undersøkelsene viser en direkte kulturell vekselvirkning med nordlige Europa siden sen bronsealder. Deretter ble regionen et sentrum for møtet mellom lausitzkulturen i nord, tidlige grekere i sør, kulturene ved Svartehavet og den vestlige urnemarkskulturen.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Festningen, som hadde en firkantet utforming og var omgitt av massive steinblokker (murus dacicus), var bygget på fem terrasser og hadde et areal på ca. 30 000 m².
De sivile innbyggerne bodde nedenfor festningen på menneskelagde terrasser. Arkeologiske funn viser at sosieteten hadde en høy levestandard, blant annet hadde adelen innlagt vann i husene.
På Sarmizegetusa fantes også noen av de viktigste dakiske helligdommer. Det var to typer av disse, sirkelformede og rektangulære, alle bygget mellom Burebistas og Decebals regjeringstid (ca. 86 f.Kr – 106 e.Kr). I den store sirkelformede helligdommen er det plassert trestolper i de innerste sirklene, der det er funnet spor etter tidligere stolper. En liten sirkelformet skive ved siden av, kalt «Andesittsolen», var et viktig sted.
Den dakiske hovedstaden hadde sitt høydepunkt under kong Decebal, som kjempet to kriger mot den romerske keiser Trajan. I 101–102 lyktes det dakerne å tvinge de romerske angriperne tilbake, men i 105–106 ble de nedkjempet i det endelige slaget om Sarmizegetusa. De romerske erobrerne etablerte så en militær garnison i området. Senere ble hovedstaden i den romerske provinsen Dacia, Colonia Ulpia Traiana Augusta Dacica Sarmizegetusa, etablert ca. 40 km fra den ødelagte dakiske hovedstaden, som den også ble oppkalt etter.
Sarmisegetusas murer ble delvis revet ned ved slutten av den første dakiske krigen i 102, men dakerne gjenoppbygde dem. Romerne systematisk ødela dem i 106 og deporterte innbyggerne. Etter erobringen av Sarmizegetusa utvidet romerne citadellet og erstattet de dakiske murene.[5]
De dakiske festninger i Orăștiefjellene – Sarmizegetusa, Blidaru, Piatra Roșie, Costești, Căpâlna og Bănița – som var en del av kong Decebals forsvarssystem, er på UNESCOs verdensarvliste.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=ro&srlang=ro&srid=HD-I-s-A-03190; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 7. november 2017.
- ^ Også transkribert som Sarmisegetuza, Sarmisegetusa, Sarmisegethusa, Sarmisegethuza; jf. Dana, Dan; Nemeti, Sorin (2014): «Ptolémée et la toponymie de la Dacie (II-V)» i: Classica et Christiana. s. 18
- ^ Også transkribert som Ζερμιζεγεθούση, Zermizegethoúsē
- ^ «Dacian Fortresses of the Orastie Mountains», UNESCO
- ^ MacKendrick, Paul Lachlan (2000): The Dacian Stones Speak. Chapel Hill, North Carolina: University of North Carolina. ISBN 978-0807849392.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Sarmizegetusa Regia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Cetățile dacice din Munții Orăștiei - Sarmizegetusa Regia Arkivert 12. juli 2022 hos Wayback Machine.
- The Dacian Fortresses of the Orastie Mountains
- Virtual 3D Reconstruction of Sarmizegetusa Regia
