Skipsopphugging
Skipsopphugging er en prosess for å destruere et skip med mål om å gjenvinne byggematerialene. Skipsopphugging vil være et alternativ når skipets salgsverdi for videre bruk i skipsfart er lavere enn gjenbruksverdien på skipets byggemateriale fratrukket kostnad for hugging.
I tidligere tider hvor skip ble bygget i tre kunne man kvitte seg med skip ved å brenne eller senke dem. I noen tilfeller ble imidlertid også treverk gjenvunnet. Etter hvert som motorkraft overtok for seilkraft og stål avløster tre som byggemateriale, utgjorde selvsenking av skip en potensiell miljøtrussel. Siden 1970-årene har det derfor skipsopphugging vokst frem som en stor industri, i hovedsak i asiatiske land.[1]
Et negativt begrep som har blitt benyttet om kontroversiell skipsopphugging er beaching. Dette gjenspeiler fremgangsmåten ved de store plassene for skipsopphugging i Asia hvor kondemnerte skip kjøres inn på en strand ved høyvann, og at arbeidet med å hugge opp skipene utføres uten relevant fokus på helse, miljø og sikkerhet.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Opphugging av skip». Sjøfartsdirektoratet.
- ^ «Hittil ukjente norske skip på «verstingliste»: – Beaching er alvorlig». E24. 11. august 2018.