Skjalgsætten
Skjalgsætten er en norsk stormannsætt – slekt – etter Torolv Skjalg som ifølge sagaforfatteren Snorre Sturlason skal ha vært barnebarn av Horda-Kåre som var opphavsmann til den mektige Horda-Kåreætten.[1]
Skjalgsætten ble også selv etterhvert en mektig ætt. I Snorres kongesaga om Olav Tryggvason ser det ut som om flere medlemmer av ætten har båret tittelen herse. Ætten nådde sitt høydepunkt under Erling Skjalgsson som ble gift med Astrid, søster av Olav Tryggvason. I forbindelse med bryllupet skal kongen ha tilbudt Erling jarlsnavn, men Erling svarte da at «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn dem. Men jeg vil gjerne få ta det imot av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet».[2]
Erling skal ha fått landet mellom Sognesjøen og Lindesnes. Hovedgården hans skal ha vært på Sola. Det har vært antydet at gården lå i nærheten av der Sola ruinkirke ligger i dag og at restene av en eldre trekirke som ble funnet under ruinkirken, kan ha vært Erlings private kirke.
Senere i Olav den helliges saga omtales Erling som lendmann. Forholdet mellom Erling og Olav var hele veien turbulent, og det hele endte med at Erling blir drept i 1028.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Snorre Sturlason (2000). «54». I Finn Hødnebø. Olav Tryggvasons saga. J. M. Stenersens forlag. s. 152. ISBN 82 7201 286 3.
- ^ Olav Tryggvasons saga, kap. 58
